Novellen Matt. 18.20 er skrevet av Tor Åge Bringsværd og er fra novellesamlingen ”Rundt solen i ring” som kom ut i 1967. Denne novellen handler om hvordan vi mennesker behandler de vi ikke liker, og hvor lett det er å dømme folk ut i fra utseende.

Det var en varm dag og folk i bygden var samlet i kirken for å høre prestens preke. Dagens tekst var hentet fra matt. 18.20. ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn er jeg midt i blant dem,” leste presten. Døra knirka og i døråpningen stod det en høy radmager neger. Kirketjeneren prøvde fortvilt å få ut negeren. ”Vet du ikke at dette er en kirke for de hvite” sa han. Negeren sa ingen ting, han stod bare å stirret framfor seg med store sørgmodige øyne. Kirketjeneren hvisket ikke lenger, og de fleste i menigheten hadde lagt merke til negeren som stod urikkelig i døråpningen. Stygge kommentarer ble slengt i hytt og pine, og to menn stilte seg tett opptil negeren og truet med å dra til han hvis han ikke pellet seg ut. Negeren rikket seg ikke og den andre av de to mennene gjorde som den første hadde lovet. En smal stripe blod rant nedover haken på negeren, men han sa ikke et ord. Presten prøvde fortvilt å si at de måtte få dette mennesket ut av guds hus, slik at han kunne forsette preken sin. De fikk halvveis skjøvet og halvveis løftet negeren utenfor, der det samlet seg en hel liten flokk rundt kirketrappen. Folk lurte på hva som hadde skjedd. ”Denne forbanna svartingen kom inn og ville starte bråk i kjerka,” svarte de. Negeren ble trakassert av de fleste som stod der, men selv sa han ikke ett ord. To politimenn førte negeren vekk. Samme kveld ble han erklært skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden av en enstemmig jury. Etterpå sa bøddelen til sin kone: ”Det var et merkelig menneske, han sa ikke et eneste ord under hele rettsaken. Jeg tror ikke han var en ordentlig neger, kanskje en slags bastard. Hendene hans hadde et dypt sår i hver handflate, som noen hadde drevet nagler gjennom dem. Stakkars jævel.”

Temaet i teksten er rasisme og gudsbespottelse. Negeren i teksten er Jesus i en annen skikkelse enn de fleste er vant til. Menneskene i denne teksten kunne aldri tenkt seg at Jesus var svart og derfor behandlet de han som dritt. De kristne moralske verdier ble brutt flere steder i teksten. Negeren ble ikke godt mottatt og det ble sendt trusler og brukt vold. Raseskillet ble godt markert ved å vise til at dette var en kirke for hvite og svarte hadde ingen adgang. De hvite latterligjorde den svarte ved å slenge rasistiske kommentarer til han.

Teksten er bygd opp på hvordan de hvite reagerer på den svartes oppførsel. Negeren står helt stille og sier ikke et ord, men allikevel går de hvite på han og anklager han for gudsbespottelse. Er dette riktig? Dette er riktig nok bare en oppdiktet historie, men kunne nok ha forekommet den dag i dag. Folk dømmer mennesker uten grunn og slenger nedverdigende ord. I dette tilfelle er det langt i fra negeren som burde ha blitt erklært skyldig i gudsbespottelse, han åpnet tross alt ikke munnen. De hvite derimot gjorde ikke noe annet en å slenge dritt og avviste negeren i Guds navn.

Det at negeren skulle forestille Jesus hadde sin grunn det også. Som presten sa i preken; for hvor to eller tre er samlet i mitt navn er jeg midt i blant dem. Og det var akkurat det som hente. Mesias entret kirken. Og det var ikke denne velkomsten han ønsket seg. De hvite kunne ikke godta at en svarting nærmet seg deres kirke, og de trodde også Gud var enige med dem. Som om de svarte og de hvite hadde hver sin Mesias. Var det da de svartes Mesias som hadde kommet feil her da? Grunnen til at det ikke var noe problem å se hvem denne svarte personen skulle være var også på måten han var beskrevet på. I begynnelsen ble han bare beskrevet som en høy radmager neger, men i slutten kom det frem at han ikke var noen neger, men heller en bastard. Og så har vi hendene hans som hadde dype sår i begge handflatene. Kan de ha stammet fra da Jesus ble spikret opp på korset. Han protesterte ikke da, og det gjorde han ikke nå heller, han var nemlig helt still.

Som sagt så var temaet i denne teksten rasisme. En uskyldig svart mann ble dømt til døden for gudsbespottelse selv om han ikke sa ett ord. Hadde dette derimot hvert en hvit person hadde de ikke engang brydd seg. De hvite kunne si alt de mente til den stakkars negeren uten at noen brydde seg. Men den svarte trengte ikke si noe engang før alle var i mot han og han ble dømt til døden. Forfatteren prøver ved denne teksten å få oss til å forstå at vi ikke skal dømme andre ut i fra utseende. Og han viser hvor lett det er å bryte de verdiene vi er opplært til å følge og hvordan mobbing og negative holdninger kan ”drepe” et menneske både fysisk og psykisk. Kristendommen blir i dette stykket prøvd ut.

Jeg mener dette er en tekst som hjelper oss til å forstå hvordan vi alle oppfører oss. For alle har nok dømt mennesker etter utseende uten å vite hva dem står for. Denne teksten er derfor ganske aktuell i dagens samfunn også. Rasisme og mobbing pågår enda, ikke bare mellom svarte og hvite, men også mellom rike og fattige, flinke og dumme, osv.

Forfatteren skriver med autoral synsvinkel. I denne teksten skriver han om noe som var ganske aktuelt på det tidspunktet det ble skrevet. Han har trolig hentet ideen til stykket fra rasehatet i Amerika. Bringsværd tar ofte utgangspunkt i myter, sagn og fortellinger og det har han også gjort i denne teksten der han har brukt stoff fra bibelen. Matt. 18.20 i det nye testamentet er nemlig utgangspunktet for denne novellen.