Temaet i Tor Åge Bringsværds novelle "Matt. 18.20" er hvordan kristne ville taklet at Kristus kom tilbake til jorden som neger. Selve tittelen på novellen er et bibelsitat som er gjengitt i selve novellen. Sitatet lyder som følger; "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem".

Denne novellen foregår en varm sommerdag, det er ukjent hvor. Kirke forsamlingen blir plutselig vekket av at døren slår opp. Kirketjeneren forventer at det skal være enda flere dåpsfolk som har bestemt seg for å ta en tur, og blir derfor veldig overrasket da han ser en kullsvart, neger i dør åpningen. Kirketjeneren ”hveser” ondskapsfullt til negeren: "Vet du ikke at dette er en kirke for hvite?" Den svarte mannen sier ikke et ord, han bare står der og ser tankeløst ut i rommet, Uansett hva folk sier eller gjør mot han så bare står han der og ser tomt ut i rommet, han mottar til og med et slag i ansiktet. Til slutt må kirketjeneren tilkalle hjelp fra to menn for å få skjøvet han ut av kirken. Folk går så etter negeren, for å gi han en skikkelig omgang juling. Negeren har nå fått tårer i øynene, men ingen av de tilstedeværende viser noe sympati av den grunn. Politiet dukker brått opp, tar vist et slags judogrep på ham og drar han mot og inn i en politibil. I retten senere blir han dømt for gudsbespottelse, og dømt til døden av en enstemmig jury.

I mesteparten av novellen er det en autoral, referende synsvinkel. Vi ser historien i tredjeperson, populært kalt som "en flue på veggen". Forfatteren ser alt som skjer og viderefører dette til leseren ved å bruke handlingsreferat og replikker. Handlingen blir fortalt i kronologisk rekkefølge, og novellen begynner rett i handlingen, uten noen særlig innledning. Det andre avsnittet inneholder noen trekk som kanskje kan kalles innledning, og presentasjon (sitat: "Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme."), så kan vi nok si at denne novellen tar bruk av innledningstypen som kalles "in medias res", dvs. at man blir kastet rett inn i handlingen. Et unntak fra kronologien er imidlertid helt i slutten av teksten, da bøddelen som ser tilbake på episoden. Bøddelen forteller sin kone at negeren hadde et dypt sår i hver håndflate, sitat; "Som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel." Når jeg leste dette tenkte jeg at det måtte ha vært Jesus som hadde kommet tilbake til jorden. Når en slik type gjenfortelling er inkludert i en novelle, kaller vi den retrospektiv. Novellen starter rolig, men negeren provoserer folkemassene på en slik måte at handlingen blir bygget opp mot et klimaks. Høydepunktet er vel da kirketjeneren og hans medarbeidere kaster "Jesus" ut av kirken. Novellens overraskende vendepunkt er da bøddelen snakker med konen sin etter henrettelsen. Denne konversasjonen gjør at det går opp for leseren hvem det egentlig var som kom til kirken den dagen, og novellens slutt er slik som de fleste noveller slutter, overraskende.

Personene i "Matt. 18.20" er ikke følelsesmessig skildret, snarere tvert imot. Overfladiske skikkelser er involvert, spesielt kirketjeneren og folkene som skjeller ut "Jesus". Det virker som de ikke har noen som helst baktanker med det de gjør. Ingen av skikkelsene endrer holdninger eller identitet under novellens gang. Miljøet er derimot rikt skildret.
Vi får vite hvordan været er, hvem som har øyekontakt med hvem ("Øynene flakket ikke, det søkte. En etter en møtte de blikket hans, en etter en vendte de seg bort. Så møtte presten øynene hans, og det ble stille i kirken."). Novellens tittel, "Matt. 18.20" og sitatet fra samme bibelsted som forekommer tidlig i novellen er frampek på at noe kommer til å skje. Bibelsitatet omhandler det faktum at Jesus er der folk er samlet i "hans navn", og hvor er vel et bedre plass for det enn en kirke?
Novellen er hentet fra novellesamlingen "Rundt solen i ring" fra 1967, og tatt i betraktning tidspunkt den ble skrevet på er det lett å skjønne hvorfor Bringsværd har skrevet denne novellen. 50- og 60-tallet var tiår der rasisme enda forekom, og Bringsværd vil her behandle den interessante situasjon om hvordan kirkens menn ville taklet det om Jesus hadde returnert som en neger. Hvis personen som plutselig dukket opp i kirken den dagen hadde vært hvit, hadde kanskje personene i kirken fått større mistanke om at det var virkelig Jesus Kristus som hadde gjenoppstått.