Hvordan ville de kristne ha reagert hvis Jesus hadde returnert til jorda? Og enda verre, enn hvis de ikke hadde kjent igjen at det var Messias som hadde blitt reinkarnert? Nettopp dette er temaet i Tor Åge Bringsværds novelle "Matt. 18.20", fordi her kommer Jesus Kristus tilbake til jorda som neger i et ellers smårasistisk samfunn dominert av de hvite.

Selve tittelen på novellen er et bibelsitat som er gjengitt i selve novellen. Sitatet lyder som følger: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem". Motivet for novellen er en varm seinsommerdag en ikke-navngitt plass i verden. Plutselig blir kirketjeneren og den trofaste forsamlingen av kirkegjengere vekket av knirking i den gode, gamle kirkedøra. Kirketjeneren forventer at det skal være enda flere dåpsfolk som melder sin ankomst, og blir derfor noe overrasket og brydd da han ser en vaskeekte, radmager, kullsvart og stakelang neger i døråpningen.

Kirketjeneren blitt plutselig mye mer oppvakt enn han var da presten preket for fullt for bare noen minutter siden, og hveser til negeren: "Vet du ikke at dette er en kirke for hvite?" Negeren sier ikke et ord, han bare står der og ser tankeløst ut i rommet. Denne noe uinspirerte holdningen fra negeren fortsetter, uansett hva folk sier til han og hvilke gester de gjør, og til slutt må kirketjeneren tilkalle hjelp fra to menn for å få skjøvet negeren ut av kirken.

Folk går så etter negeren, for å gi han en skikkelig omgang juling. Negeren har nå fått tårer i øynene, men denne menneskelige funksjon på smerte, mismot og melankoli fremkaller ingen sympati hos de fremmøtte. Nå dukker politiet opp, tar judogrep på ham og leder han inn i en politibil. I retten senere blir han dømt for gudsbespottelse, og dømt til døden av en enstemmig jury.

I mesteparten av novellen er det en autoral referende synsvinkel. En tredjeperson, en "flue på veggen", ser alt som skjer og viderefører dette til leseren ved å bruke handlingsreferat og replikker. Handlingen blir fortalt i kronologisk rekkefølge, og novellen begynner rett i handlingen, uten noen betydelig innledning. Selv om det andre avsnittet imidlertid inneholder trekk som kan kalles innledning og presentasjon (sitat: "Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme."), så kan vi nok trygt si at denne novellen tar bruk av innledningstypen som kalles "in medias res", dvs. rett inn i handlingen med en gang.

Et unntak fra kronologien er imidlertid helt i slutten i teksten, da bøddelen som kappet hodet av negeren ser tilbake på episoden. Bøddelen forteller til sin kone at negeren hadde et dypt sår i hver håndflate, sitat: "Som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel." Med andre ord, dette var Jesus som hadde kommet tilbake til jorden. Når en slik type gjenfortelling er inkludert i en novelle, er den retrospektiv.

Novellen starter rolig, men negeren provoserer folkemassene på en slik måte at handlingen blir bygget opp mot et klimaks (høydepunkt). Høydepunktet er da kirketjeneren og hans medarbeidere kaster "Jesus" ut av kirken. Novellens noe overraskende vendepunkt og overraskende aspekt er da bøddelen snakker med konen sin etter henrettelsen. Denne konversasjonen gjør at det går opp for leseren hvem det egentlig var som kom til kirken den dagen, og novellens slutt er slik som mange novellers slutter ofte er: Overraskende.

Personene i "Matt. 18.20" er ikke følelsesmessig skildret; snarere tvert imot. Platonske og overfladiske skikkelser er involvert, spesielt kirketjeneren og folkene som skjeller ut "Jesus". Det virker som de ikke har noen baktanker med det de gjør, og deres overdrevne bruk av banning ("..din svarte gærning!" "Denne forbanna svartingen.." "Faen ta det skabbete pakket!") bare stadfester det faktum at de ikke har mistanke om at denne mystiske negeren kanskje er en helt annerledes person enn det førsteinntrykket han gir sine hvite medborgere. Ingen av skikkelsene endrer holdninger eller identitet under novellens gang, og dermed kan man trygt si at personene er svært statiske.

Miljøet er derimot rikt skildret. Vi får vite hvordan været er, hvilken utpreget knirking det er i kirkens noe utdaterte dører, og hvem som har øyekontakt med hvem ("Øynene flakket ikke, det søkte. En etter en møtte de blikket hans, en etter en vendte de seg bort. Så møtte presten øynene hans, og det ble stille i kirken.").

Novellens tittel, "Matt. 18.20" og sitatet fra samme bibelsted som forekommer tidlig i novellen er frampek på at noe kommer til å skje. Bibelsitatet omhandler det faktum at Jesus er der folk er samlet i "hans navn", og hvor er vel et bedre plass for det enn en kirke? Da en stum og tankefull neger plutselig dukker opp umiddelbart etter at presten har lest sitatet har nok en eventuell leser av novellen visse tanker om hvem negeren egentlig er, mens skikkelsene i novellen ikke skjønner noe. Men det er først i det aller siste avsnittet at negerens identitet blir bekreftet.

Novellen er hentet fra novellesamlingen "Rundt solen i ring" fra 1967, og tatt i betraktning tidspunkt den ble skrevet på er det lett å skjønne hvorfor Bringsværd har skrevet denne novellen. 50- og 60-tallet var tiår der rasisme enda forekom, og Bringsværd vil her behandle den interessante situasjon om hvordan kirkens menn ville taklet det om Jesus hadde returnert som en neger. Hvis personen som plutselig dukket opp i kirken den dagen hadde vært hvit, hadde nok personene i kirken fått større mistanke om at det var virkelig Ham som hadde gjenoppstått.

Bringsværd har nok skrevet denne novellen som en oppvekker til folk om å fornye de kristne folks predefinerte og staute syn på andre folkegrupper. De kristne har nok alltid vært de mest nøkterne når det gjelder å akseptere nye ting, abortsaken er nok et godt eksempel på dette. At de kristne gjør slik at Jesus korsfestes på ny i denne novellen bare fordi han er sort konstaterer bare denne oppfatning. Enkelte regner nok seg selv for gode kristne, kanskje går de til og med i kirken hver eneste søndag, men uten å tenke over kristendommens egentlige budskap. Det er i hvert fall en ting som er sikkert med denne novellen; den får oss til å tenke over tingenes tilstand, og minner nok oss på det faktum at vi må være tolerant for andre folkegrupper også. For man vet aldri hva som skjuler seg under overflaten, i dette tilfellet en sort Jesus.