Novellen kom ut i 1967, i novellesamlingen "Rundt solen i ring" skrevet av Tor Åge Bringsvær. Matt. 18. 20 starter med at en neger går inn i en hvit kirke. Hele menigheten og presten reagerer negativt på dette. Negeren verken sier eller gjør noe galt. Han blir først skjelt ut, så banket opp utenfor kirken. Politiet kommer å arresterer han. I rettssaken blir han dømt til døden for gudsbespottelse og drept. Men bøddelen syntes det var merkelig at negeren ikke sa noe under rettssaken og det så ut som om noen hadde stukket nagler gjennom hendene hans. Novellen er kronologisk, men i siste avsnitt blir den retrospektiv. Handlingen blir satt igang da negeren går inn i kirka, da merker vi en spenningsstigning. Grunnen til at novellen ble skrevet, er at på 50-60 tallet hadde ikke negre adgang overalt, så det var som om kirken ble forhekset da den stakkars negeren gikk inn. Novellen når sitt høydepunkt - klimaks når han blir banket av menigheten. Etter dette kommer vendepunktet. Det er når bøddelen kommer hjem til sin kone og sier at det var noe merkelig, med negeren han drepte. "han hadde et dypt sår i hver håndflate - som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem". Det er nå leserne forstår at negeren skal forestille Jesus. Synsvinkelen er referende, altså en autoral synsvinkel. Vi får ikke vite hva personene direkte tenker mener eller føler.

Det akkurat som om forfatteren sitter "utenfor" og forteller. Tor Åge Bringsvær oppnår at vi ikke får forutinntatte holdninger, men det vi legger mest merke til er de kristnes holdninger. Menigheten viser ikke nestkjærlighet og behandler negeren råttent. Som sitt kraftigste virkemidler bruker T.Å.B. likheter og motsetninger. Negeren har likhetstrekk med Jesus, både Jesus og negeren ble spyttet på, hånet og drept. Det er heller ingen tilfeldighet at negeren blir dømt for gudsbespottelse, for det ble Jesus også. Menigheten blir sammenlignet med jødene og presten med Pontus Pilatus.

De kristne har i flere sammenhenger anklaget jødene, for drapet på Jesus, men T.Å.B. prøver her å vise at kristne ikke er noen bedre mennesker enn andre. Motsetningene er, at negeren er minoriteten og menigheten er majoriteten, det er kampen mellom de svake og sterke. Negeren er dømt til å tape på forhånd, men prøver likevel.

Hovedpersonen i stilen er negeren. Han sier ingenting i løpet av novellen, men han ser nøye på alle i menigheten og får med seg alt som foregår i detalj. Alle personene forholder seg statiske gjennom hele novellen. Det betyr at ingen av personene forandrer seg fysisk eller psykisk. Der er lite personskildring, men personone som går i kirken er helt vanlige kirkegjengere. Miljøet vi får inntrykk av, er at det er en helt typisk kirke for de hvite i USA på femti - seksti tallet.

Språket T.Å.B. bruker er helt "dagligdags", ikke høytidelig eller preget av slang, men inneholder en del negative ord som : "Faen ta det skabbete pakket!" Dette språket gjør at novellen blir virkelighetsnær og alle som vil, forstår innholdet greit. Replikker brukes veldig lite, men når noe viktig skal frem, blir det brukt replikker "svar når en hvit man spør deg!" Temaet - tekstens dypere mening i novellen er hovedsakelig rasisme og rasebehandling, men temaet har også et religiøst innhold. Det som blir "satt under lupen" er at de kristne ikke følger opp sine normer og råd. Hvor blir det av nestkjærligheten deres? Men alle menigheter er ikke slike, men mange av de kristne lever ikke etter sitt ord, det er viktig at folk ikke tror de er perfekte, det er også et bitema novellen. Negeren som skulle forestille Jesus, kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.