Denne novellen er skrevet av Tor Åge Bringsvær og er utgitt i novellesamlingen "Rundt solen i ring" fra 1967. Tekstens dypere mening - temaet - er hovedsakelig rasisme og rasebehandling, men den har også en religiøs mening. I novellen møter vi en neger som vil inn i en hvit kirke. Dette forstyrrer hele gudstjenesten og han møter stor motstand i menigheten. Men negeren rikker seg ikke og tilslutt kommer politiet og henter ham, og han blir dømt til døden samme kveld.

Novellen begynner in medias res, men i det andre avsnittet får vi både skildring og presentasjon. (Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme.)

Teksten er kronologisk framstilt, med unntak av det siste avsnittet som er retrospektivt. Den begynner rolig - så stiger spenningen mer og mer, og til slutt topper spenningskurven seg da flere mennesker går sammen om å kaste ut negeren. Dette er novellens klimaks. Vendepunktet kommer når bøddelen snakker med sin kone etter henrettelsen. Dette er også det overraskende momentet som er ganske vanlig i noveller. Bøddelen fordømmer ikke negeren for det han gjorde, og man kan ane en viss sympati. Her er det trukket en parallell til Jesu død. (Han hadde et dypt sår i hver håndflate som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem.) Dette kan tolkes som at menneskene igjen har korsfestet Jesus Kristus, at Jesus Kristus blir korsfestet hver gang et menneske blir uskyldig dømt. Det kan også tolkes som at Jesus vil komme tilbake i en annen person enn forventet. Novellen har for øvrig ingen parallelle handlinger. Tittelen Matt. 18.20, og sitatet fra samme sted er et frampek og gir oss en anelse om hva som vil skje.

I mesteparten av novellen er det en autoral referende synsvinkel. Leseren ser alt gjennom fortellerens tanker og meninger, og vet ikke noe om hva personene tenker. I avslutningen derimot, får vi en personal synsvinkel når bøddelen forteller ved direkte replikk hva han mener.

Det er nesten ingen personskildring i novellen. Vi får vite veldig lite om personenes personlighet og bakgrunn da det er dårlig med skildring i innledningen. På den annen side får vi kunnskap om skikkelsene gjennom forfatterens karakterisering av dem gjennom utsagn og oppførsel. ("Ut med deg!" hveste kirketjeneren. / Menigheten knurret.) Det er derimot mye miljøskildring. Vi får skildret et aparheid-samfunn med raseskille og diskriminering hvor de hvite dominerer fullstendig. I novellen finnes det flere kontraster; hvit mot svart, negerens ro mot de hvites sinne og kirketjeneren mot negeren. Denne novellen var nok aktuell i sin utgivelsestid, og handlingen utspiller seg sannsyneligvis i 50-60 årene. Personene i Matt. 18.20 er alle statiske. Ingen av dem endrer holdning under handlingsforløpet.

Novellens budskap er en advarsel til vanekristendommen. Enkelte regner seg selv for gode kristne, kanskje går de i kirken hver eneste søndag, men uten å tenke over kristendommens egentlige budskap. Kanskje dette var grunnen til at Bringsværd skrev denne novellen. Kanskje han ville minne oss på noe.