Innhold

Generelt - Hva er trikset/øvelsen og hvorfor er dette et mål for en kjører.

Teknisk beskrivelse - Av de forskjellige fasene fra begynnelsen til slutt.

Organisk analyse - Hvilke muskler som utvikler kraft, hvordan man bruker de og hvor de er i kroppen.

Mekanisk analyse - Hvilke bevegelsesprinsipper som man tar i bruk og hvordan de virker inn på utførelsen av trikset.

Konklusjon - Hva viser analysen og etterord.

Kildeoversikt - Hvor jeg har fått informasjon fra, både bøker og internett.

 

Jeg skal analysere en bevegelse/triks som jeg nettopp har lært meg og vil lære mer om slik at jeg kan utføre det bedre:

 

Frontside 360

 

Definisjon fra http://www.snowboardforbundet.no/?page=1291

” 360 Air (a.k.a. three):
Du entrer hoppet/take off vanlig eller med tail`en først(switch), spinner 360 grader i luften, og lander samme vei som du forlot hoppkanten. I half pipen entrer du veggen normalt, spinner 360 grader, og lander fakie. Dersom du i pipen velger å entre veggen fakie, spinner 360 grader, og lander normalt kjørende, så kalles rotasjonen for Caballerial.”

 

360 grader rotasjonen er et av de mest basise triksene alle snowboardere burde kunne for å utvikle seg videre. Det legger grunnlaget for evnen til å rotere i luften og fra der blir det enklere å gå videre til større rotasjoner. Dette er et triks man kan gjøre på mange måter, og jo mer kreativt man gjør det under en konkurranse, jo flere poeng vil man få. Poenget er å spinne rundt sin egen akse, enten frontside (forlengs med ansiktet), backside (baklengs med ansiktet) eller switch (motsatt fot fremst av din hovedfot). Fs 360 som jeg skal analysere regnes som den enkleste versjonen og er hva de fleste prøver på etter at man har mestret 180 grader. Målet for enhver snowboarder er først og fremst å lande trikset, lander man det kan man bygge videre på utførelse og stil.

 

 

 

En fs 360 kan deles i fire tekniske faser:

 

 

1. Inrun (mot hoppet)

 

For å gjøre en fs (vende forover på hoppkanten, ansiktet framover) trengs et middel stort hopp. Dvs et hopp med minst to meter gap (flate fra hopp kanten til landingen) men mange gutter foretrekker større for å oppnå mer air, altså høyde. Du må oppnå mer fart en det du ville hatt om du bare skulle hoppe og f.eks grabbe. Nå skal du faktisk spinne en gang rundt din egen akse og dette krever mer fart og høyde. Det er også viktig at man forbereder seg mentalt sett ved å visualisere alt fra inrun til trikset til landingen.

 

Når du har satt utfor og er på vei mot hoppet er det viktig at du ikke er stive i knærne, de skal være bøyd, ”løs” og avslappet. Dette for at balansen skal holdes som en tråd gjennom overkroppen og rett over beina og brettet. Balansen er vanskelig og holde om man er helt stiv i beina. Så er det viktig å konsentrere seg og vite hva man skal gjøre på hoppet. Om man ikke er sikker, blir det ofte et uheldig utfall. Man skal være helt sikker på akkurat det trikse man skal gjøre.

 

Nå begynner man å nærme seg hoppet, og når man vender fs kan det være lurt å hjelpe litt ekstra til med rotasjonen og da kan man svinge på hoppet rett før kanten.

 

 

2. Satsen (kraft og hvilken vei man skal)

Man velger altså vei med hvordan man kjører mot hoppet:

Når du er kommet i den posisjonen som er mest optimal for å spinne forover vendt gjør du klar armene slik at du kan hjelpe til med begynnelsen på rotasjonen. Så kommer spensten inn, som plyometrisk muskelarbeid. Først en bremsefase når du får bøyd knærne, så en dynamisk-eksentrisk fase hvor muskelen blir strekt ut og utvikler større kraft for så å forkorte seg i den dynamisk-konsentriske fasen. Dette kan muskelarbeidet kan sammenlignes med en fjær og er en viktig fase under hoppet. Dette kalles for oss snowboardere ”å poppe” og det gjør jeg på hoppkanten for å oppnå høyde og effektiv rotasjon.

 

3. I svevet (rotasjon)

Nå er du på vei ut fra hoppkanten og har ansiktet mot landingen, dvs at du er allerede 90 grader rundt pga at du hjalp til med rotasjonen på hoppet. Dette er lurt å begynne med de første gangene man prøver trikset. Så for å kunne spinne videre er det viktig at hodet følger rotasjonen, at du ser over skulderen for da vil resten av kroppen følge med istedenfor at du må bruke ekstra energi i hofter og rygg. Dette er noe som kan ta kort eller lang tid å lære, men man må gjøre det man føler fungerer best.

 

Når du spinner fs går du motsatt vei enn med backside, altså for meg som kjøre goofy (høyre fot først) vil fs bli til høyre og bs bli mot venstre. Så blir 180 graderen på slutten gjort baklengs.

 

Bs regnes som vanskeligere enn fs, og stiller derfor høyere under konkurranser. Og som sagt, for å øke nivået på trikse kan man legge til en grab eller cork. På bs er det enklere å corke enn ved fs, fordi når du roterer på hoppkanten kommer du skråere ut og kan derfor strekke den enda lengre ved å bøye deg mer framover, men ikke så langt at du tar en salto.

 

Nå er du kommet 360 grader rundt og har ansiktet mot landingen.

 

4. Landingen (I nederste delen av hoppet, over kulen)

Har du klart å oppnå nok fart, rotert rett og ser landingen bra er du klar for å komme ned på bakken igjen. Det skal være enkelt siden du ikke kommer switch (motsatt første fot) Men nå er det viktig at du kommer i balanse igjen, og ikke blir fristet til å strekke ut beina. Du må første ha knærne bøyd for å ta av for støtet du får når du lander. Dvs når du kommer i stor fart og skal lande i nedoverbakken, blir det et sammenstøt og man kan få skader om man ikke har bøyde knær. Når du har landet kan du kjøre videre mot neste utfordring!

 

 

Organisk analyse

Mange muskler må samarbeide for at man skal kunne gjennomføre en stilren og kul fs 360. Alt fra deltamuskelen til tåstrekkeren!

 

Fase 1

Mot hoppet vil man oppnå høyest mulig optimale fart.(Om man får for mye tar man en ”bremsesving” om man får for lite hopper man ikke) Derfor vil man stå i en statisk posisjon ned mot hoppet, samtidig som man veksler med å holde balansen med ankelleddsbøyerne (tåstrekkeren, den lange stortåstrekkeren og den fremre skinnbeinsmuskelen) eller den tohodete tykkleggsmuskelen.

 

 

For å holde retningen fram mot hoppet må man vri overkroppen. I ryggen jobber den brede ryggmuskelen og den store ryggstrekkeren statisk ved at man bøyer ryggen fram på linje med knærne og bakover når man strekker ut knærne. Siden man ikke kan bevege ankelleddsbøyerne mot retningen, må man bruke den store setemuskelen når man strekker ut knærne og skreddermuskelen, den ytre brede lårmuskelen og den indre brede lårmuskelen når man bøyer knærne. Armene holdes som regel nedover, men litt ut mot siden for å holde balansen, skuldrene vris bak på høyre siden, og fram på venstre siden. De jobber statisk når de aktiveres, men veksler etter om man må justere farten og når man svinger opp mot rotasjons posisjon.

 

 

I fase 1 er disse musklene i aktivitet:

 

Den store ryggstrekkeren

Muskelen jobber eksentrisk ved framoverføring. Siden den har utspring fra korsbenet og hoftekammen styrer dette området det mest av overkroppens dreining i retningen av hoppet.

 

Den brede ryggmuskelen

Muskelen arbeider konsentrisk i begynnelsen når den holder armen bakover og hjelper til å vri overkroppen siden den også har utspring fra korsbenet og bakre del av hoftekammen.

 

Deltamuskelen

Fremre del av muskelen jobber eksentrisk, mens bakre del jobber konsentrisk. Muskelen danner skuldrenes runding og brukes motsatt (høyre og venstre skulder) på vei ned mot hoppet

 

Skreddermuskelen

Muskelen bøyer hofteleddet og dreier det litt utover. Muskelen bøyer også kneleddet og dreier den bøyde leggen litt innover slik at overkroppen dreier. Den har sitt utspring på fremre spiss av hoftekammen.

 

Den ytre brede lårmuskelen

Strekker i kneleddet slik at man kan holde en statisk posisjon med bøyde knær samtidig som man vrir høyre lår utover. Har sitt utspring lårbenets ytterside.

 

Den indre brede lårmuskelen

Strekker i kneleddet men aktiveres på venstre lår når man vrir det innover. Har sitt utspring på indre side av lårbenet.

 

Ankelleddstrekkerne

Den tohodete tykkleggsmuskelen

Strekker i ankelleddet slik at hælen løftes opp fra underlaget. Muskelen bøyer også i kneleddet. Denne aktiveringen finner sted når man bøyer overkroppen framover og når man tar en høyresving. Har sitt utspring på ytter og innersiden av lårbenets bakside.

 

Den lange tåbøyer

Strekker i ankelleddet og bøyer tærne og fotsålen. Har sitt utspring på midtre del av skinnbenets bakflate.

 

Den lange stortåbøyeren

Strekker i ankeleddet og dreier foten innover samtidig som stortåen bøyes. Har sitt utspring på leggbenets bakflate.

 

Ankelleddsbøyerne

Den fremre skinnbensmuskelen

Bøyer foten opp mot leggen og løfter indre fotrand opp mot skinnbenet. Har sitt utspring på ytre side av skinnbensknoken.

 

Den lange tåstrekkeren

Bøyer foten opp mot leggen og de fire tærne. Har sitt utspring på ytre skinnbensknoke.

 

Den lange stortåstrekkeren

Bøyer foten opp mot leggen, strekker stortåen og løfter indre fotrand noe opp mot skinnbenet. Har sitt utspring på midtre del av leggbenets innside.

 

Fase 2

Når man begynner å svinge før hoppkanten for å komme i posisjon til å gjøre en fs 360 må man bruke avbøyningskraften for å få den perfekte svingen og samtidig ikke falle når sentripetalkraften slår inn. Da må man først bruke ankelleddsbøyerne statisk for så og rette opp svingen ved å bytte til ankelleddsstrekkerne slik at man oppnår bedre rotasjonsposisjon siden man får et treghetsmoment ved bruk av armer som balanse. Nå blir armene løftet høyere opp ved hjelp av deltamusklene og den tohodete armbøyeren og den trehodete armstrekkeren gjør armene klar til å hjelpe til med rotasjonen. Overkroppen vris først frem ved høyresvingen og deretter bakover ved den lille venstre svingen.

 

 

Satsen skjer som plyometrisk arbeid hvor en oppbremsning så skyver høyre ben litt før venstre ben mot bakken(stem), en dynamisk-eksentrisk fase hvor muskelen blir strekt ut og utvikler større kraft for så å forkorte seg i den dynamisk-konsentriske fasen.  Overkroppen er enda statisk men vrir seg gradvis mer mot høyre.

 

I fase 2 er disse musklene i aktivitet:

Ankelleddsstrekkerne og bøyerne

Deltamusklene

Den brede ryggmuskelen

Den store ryggstrekkeren

Skreddermuskelen

Indre og ytre brede lårmuskel

(se fase 1)

 

Kappemuskelen

Når hele muskelen trekker seg sammen løfter den skuldrene og trekker skulderbladet innover. Gjør at man vrir nakken til høyre slik at kroppen følger etter under rotasjonen. Har sitt utspring langs hals og brystvirvlene i ryggsøylen.

 

Den trehodete armstrekkeren

Strekker i albueleddet og fører armen bakover i skulderleddet. Har sine utspring skulderbladets bakside, overarmsknokens bakside og hodet på innsiden av overarmsknoken.

 

Den tohodete armbøyeren

Bøyer i albueleddet og dreier underarmen utover. Fører også armen framover. Har sine utspring fra skulderbladet og ovenfor skulderbladets leddskål.

 

 

Fase 3

I lufta må man rotere fortere enn om man bare skulle tatt en halv rotasjon. Det som er vanskelig er å holde balansen i lufta, slik at man ikke faller bakover eller framover.

 

 

Det betyr at overkroppen jobber mest med rotasjonen og beina følger etter.

Armbøyeren og strekkeren blir mer sentrale her sammen med den brede ryggmuskelen og strekkeren. Nå skal de vris så mye man klarer mot høyre. Kappemuskelen gjør at man hele tiden kan vri hodet og skuldrene ved hjelp av deltamusklene slik at man vet hvor langt rundt man er og kan se landingen når rotasjonen er ferdig.

 

 

I fase 3 er disse musklene i aktivitet:

Kappemuskelen

Armbøyeren

Armstrekkeren

(Se fase 2)

Den brede ryggmuskelen

Ryggstrekkeren

Deltamusklene

(se fase 1)

 

Fase 4

Etter at man har sett landingen må man gjøre seg klar til å avdempe bakke ”støtet”.  Man strekker først ut beina ved hjelp av ankelleddsbøyerne og stiver av overkroppen. Armene løfter man opp ved hjelp av armbøyerne for å oppnå full balanse i retningen av landingen.

 

 

Så bøyer man knærne med ankelstrekkeren og aktiverer lårmuskulaturen for eksentrisk arbeid ved bremsefasen for så å gå over til statisk. Ryggen er fortsatt bøyd framover for å være på linje med knærne som statisk arbeid. Armene holdes fortsatt oppe for å holde balansen når man treffer bakken.

 

 

I fase 4 er disse musklene i aktivitet:

Kappemuskelen

Armbøyeren

(se fase 2)

Den brede ryggmuskelen

Ryggstrekkeren

Deltamusklene

Den indre brede lårmuskelen

Den ytre brede lårmuskelen

Ankeleddsstrekkeren

Ankeleddsbøyeren

(se fase 1)

 

 

Mekanisk analyse

- Et bevegelsesprinsipp kan vi si er felles gode løsninger for hvordan vi praktiserer teknikkene for å kunne oppnå et godt resultat. (Treningslære, s. 523, definisjon)

- Tar her med noen av de mange bevegelsesprinsippene som er aktuell for snowbord.

 

Motbevegelse og svikt

Du går ned for å hente sats ved å bøye hofte-, kne og ankelleddet. Det er en innledende rask bevegelse som vi kalles motbevegelse eller noen ganger svikt. (Treningslære, s.523, i tekst)

 

For å hoppe langt må man arbeide mye for å få til den riktige satsen. Kroppens strekkapparat utvikler den kraften arbeidet er avhengig av i tillegg at kraften virker over en bestem vei eller tid. Går man ned i knærne, skaffer man seg en arbeidsvei ved å aktivere så mange motoriske enheter som mulig gjennom en motstandsbevegelse. Man bremser opp nedover – eksentrisk muskelarbeid. Når oppbremsingen skjer aktiveres strekkmuskulaturen slik at utspring og fester fjerner seg fra hverandre. Dette er eksentrisk arbeid som utvikler stor kraft og går over i en konsentrisk fase hvor musklene strekkes. Dette er hva som skjer under satsøyeblikket på hoppkanten, bare at høyre fot

kommer litt før opp enn venstre.

Arbeid = F x s, der F står for kraftkomponenten i bevegelsesretningen og s for den veien kraften kan påvirke.

Stem

Overskuddskraft som musklene skaper gjennom et aktiv skyv mot underlaget (http://www.daria.no/skole/?tekst=8948, om stem)

 

Stem er en viktig faktor under sats øyeblikket. Det skjer ved at man ”stemmer imot” den harde snøen og bremser opp hastigheten man har oppnådd i innrunnet. Derfor svinger man til høyre først, også til venstre for at all hastigheten ikke skal bremses opp, men at du er allerede på vei rundt når du utnytter den spenningsøkningen som utvikles under bremsingen i strekkmuskulaturen. Dette er også eksentrisk arbeid som foregår i fase 2, men stem gjør også slik at kroppen får en rotasjon fremover og oppover med et nesten strakt satsbein. Motkraften fra armene som løftes i været overføres til satsbeinet, som trykker mot underlaget litt før bakerste ben gjør og man ”popper”.

 

Stabilitet og balanse

Et tenkt punkt som du kan balansere kroppens masse om i alle retninger, kaller vi kroppens tyngdepunkt (Treningslære, s.528)

 

I snowboarding er det viktig å ha og stabilitet når man kjører, og siden man blir forstyrret av forskjellige elementer som humper osv skal man kunne kontrollere stabiliteten, altså holde balansen. Friksjonen mellom snowboardet og snøen har mye og si for stabiliteten på brett. Jo høyere fart man oppnår, jo mer må man konsentrere seg for å holde balansen. Støtteflaten på brettet er flaten mellom fotene og når tyngelinjen treffer midt mellom er balansen god, derfor bøyer man overkroppen slik at skuldrene er på linje med knærne og hodet er over brettet slik at man oppnår et lavt tyngepunkt.

 

Luftmotstand

Påvirkningen her øker etter hvor stor fart man har. Skal man spinne raskere må man grabbe brette slik at luftmotstanden blir mindre og kroppen mer kompakt, fordi armene utstrakt vil gi et treghetsmoment i rotasjonen. Snowboarding har ingen aktuelle hjelpemidler for å unngå stor luftmotstand innenfor grenen slopestyle. Alle går i de klærne de føler for, og bruker normale runde hjelmer. Men som sagt, man må komprimere kroppen sammen for å minske luftmotstanden, derfor bøyer mange seg veldig mye ned i innrunnet og stiver av hele kroppen mens de grabber i lufta

 

 

Konklusjon

Det er vanskelig å analysere noe du bare kan skrive om ut fra egne erfaringer og oppfattelse av et bestemt triks. Det står ingenting noen plasser om hvordan man utfører en 360 rotasjon som innbærer muskler, muskelarbeid osv. Men likevel føler jeg at jeg har fått det rimelig bra til og har fått med de viktigste momentene. Det er kanskje ikke helt optimalt på den organiske analysen, som jeg synes var vanskeligst. Men som mange andre snowboard kjører har jeg bare lært å kjøre praktisk og har aldri tenkt over hvordan jeg bruker kroppen for å ta et triks. Det var mye mer omfattende enn jeg trodde, og det viser bare at man kan styrke utførelsen av et triks teoretisk også! Jeg har lært mye om muskelarbeid og at det er mye som skal til for å kunne utføre et slikt triks. Jeg vil bruke dette videre til min praktiske forbedring.

 

 

Kildeoversikt

Det finnes ikke mye stoff om snowboard på internett eller i bøker. Derfor blir det meste skrevet ut fra egne erfaringer og oppfattelse. Og igjen derfor ikke så mange kilder.

 

www.sportsboka.no

Har jeg brukt for informasjon om muskler og bilder.

http://www.stud.hio.no

Har jeg brukt for informasjon om muskler og bilder.

http://www.daria.no/skole/?tekst=8948

En analyse av håndball som jeg har blitt inspirert av og brukt eksempler og informasjon fra.

www.snowboardforbundet.no

Her har jeg lest om trikstips og definisjon på 360

www.tacky.no

Her har jeg også lest om trikstips

 

Treningslære boka, Gjerset m.fl

Informasjon om muskler, muskelarbeid, bevegelsesprinsipper og om organisk og mekanisk analyse.