Aksel Sandemose har besøkt mange steder. Han har rømt fra problemene sine og senere skrevet bøker om det. Misery Harbour er en filmatisering av to av Sandemoses bøker: ”En flyktning krysser sitt spor” og ”en sjømann går i land.” Mange av Sandemoses egne opplevelser har han skrevet om i bøkene sine. Misery Harbour mener jeg er bygd opp på Sandemoses egen oppvekst og opplevelser. Jeg tror at Sandemose er Espen Arnakke i filmen. Espen Arnakke er hovedpersonen i filmen som er regissert av Nils Gaup. Nils Gaup har regissert mange gode filmer, Misery Harbour er en av dem.

Misery Harbour er hva man kan kalle en retroperspektiv film. Filmen begynner på slutten av handlingen med en liten smakebit om hva resten av filmen handler om. Deretter kommer vi tilbake i nåtiden for å se hva som har skjedd i mellomtiden. Vi får altså svaret på slutten i løpet av filmen. Misery Harbour starter i en skog. Espen Arnakke er på rømmen og blir forfulgt av mange menn. Det er en kamp på liv og død og før vi får vite hva som skjer hopper filmen tilbake til nåtid til Espen Arnakkes oppvekst i Nykøbing. Misery Harbour blir fortalt gjennom at Espen Arnakke skriver en bok.

Espen Arnakke (Nikolaj Coster)

Espen Arnakke hatet Nykøbing og kalte det for Jante. Janteloven kommer tydelig fram her. Enten er du som alle andre eller så blir du sett på med forakt som et utskudd. I Jante ble det forventet at alle skulle jobbe i fabrikken og ikke skille seg ut. Slik ville ikke Espen ha det. Espen var den smarteste på skolen og han ville gjøre noe annet enn alle andre. Ikke bare jobbe i fabrikken, men få seg en utdannelse. Det synes jeg er ganske lik Aksel Sandemoses oppvekst. Han skulle gjøre slik faren ville og ikke skuffe han.

Videre i filmen ser vi at Espen ikke liker seg og at han bestemmer seg for å rømme. Han rømmer til sjøs! Espen blir med et mannskap som skal til New Foundland. På veien bort skjer det litt av hvert. Her er det rangstigen som gjelder, men han klarte å få seg en venn, trodde han. Denne vennen heter John Wakerfield. Til slutt klarer ikke Espen det lenger og han hopper av ved Deadman’s point.

Espen kommer seg i land til et sted kalt Misery Harbour og det er her hovedhandlingen skjer. Mens handlingen pågår hopper filmen tilbake til nåtid. På denne måten får vi et inntrykk av at det er noen som forteller en historie. I Misery Harbour klarer Espen seg godt. Han får seg jobb og venner, men godene varer ikke lenge. John Wakerfield kommer til Misery Habour og nå begynner kranglen mellom Espen og han. Kranglen eller konflikten går for det meste ut på å få den beste jenta, Eva. Espen klarer ikke dett presset og som vanlig flykter han fra problemene. Denne gangen ut i skogen.

Etter flere dager kommer han fram til et hoggsfelt i skogen. Der får han seg arbeid og klarer å glemme problemene sine, men igjen følger Wakerfield etter. Nå er det en kamp på liv å død. Plutselig hopper vi inn i nåtiden igjen og vi ser Espen skrive. Han skriver en roman om sitt eget liv. Han sier selv at det ikke er en fiksjon, men basert på virkelige hendelser. Dette kan vi egentlig sammenligne med Aksel Sandemoses liv. Jeg tror at livet til Sandemose blir fortalt bare med et annet navn.

Tilbake ved hoggsfeltet fortsetter kranglen og det fører til at John sier ting om Espen som ikke er sanne. Mennene på jobben tror at Espen vil ta over jobbene deres ved å være ”god venn” med sjefen. John og resten av mennene vil nå drepe Espen. Det er nå vi kommer tilbake til starten av filmen hvor Espen prøver å redde seg selv. Siste scene i ”tilbakeblikket” er da Espen dreper John. I nåtiden får Espen mareritt om dette, om at John ikke er død likevel! Sandemose sier selv at han var en morder, kanskje han ikke var det?

Misery Harbour har et tidlig 1900-talls preg. Bilene og klærne passer inn i tiden. Vi går gjennom store deler av livet til Espen, men jeg tror den viktigste handlingen, eller delen av filmen, skjer i Espen’s barndom. Sandemose sier at det er barndommen som gjør oss til den vi er. En dårlig barndommen kan gjøre oss alle til mordere, slik det skjedde med Espen. Det er viktig å ha en god barndom. Sandemose hadde ikke det og det var kanskje derfor han skrev gode bøker. Han opplevde mye og kunne skrive om det. Sandemose vil få fram hva som skjer med et menneske i barndommen. Espen var smart, men han fikk rett og slett ikke lov til å gå på skole og gjøre det han ville. Foreldrene holdt han nede og lot ikke Espen få skille seg ut. Hele handlingen i filmen skjer på grunn av at Espen kan noe som de andre ikke kan. Likt med Sandemose flykter Espen fra problemene sine. Jeg tror at filmen er en selvbiografi. Sandemoses liv er ganske likt Espen sitt. Og navnet Espen er nok ikke tilfeldig valgt. Sandemose hadde to sønner. Den ene sønnen het Espen og døde av kreft bare 6 år gammel. Noen år senere døde kona også av kreft. Sandemose ble aldri den samme mannen igjen.

Lydbruken og lyssettingen i filmen passer bra. Riktig lyd kommer på riktig tidspunkt. Da det er skummelt kommer en skummel lyd. Men den lyden man ikke legger merke til er ofte den beste. Det passer perfekt inn i filmen. Jeg føler også at filmskaperen har sympati for Espen. Espen blir framstilt som den gode personen i filmen og man får et nærmere forhold til han.

Denne filmen er en film jeg vil anbefale. Den har mye spenning og skuespillerne spiller virkelig godt. Man kan virkelig føle at man er med i handlingen.

Terningkast: