Teksten "Miss Nynorsk" er en tekst skrevet av Øyvind Lefdal Eidsvik, og den er hentet fra studentavisa Studvest 5. november 2003. Forfatteren ønsker å sette et kritisk lys på hvilken måte nynorsk brukes i dag. Han er opprørt over at nynorsk i en mer utstrakt grad nærmer seg en posisjon som et kunstspråk, et språk som brukes av spesielt interesserte, fordi de oppfatter det som vakkert, og ikke som en god måte å kommunisere på. Det blir også påpekt at nynorsk har et større utvalg av ord som kan tas i bruk. Slik det blir fremstilt er det lett å oppfatte det som om forfatteren ønsker å påpeke at nynorsk burde være et godt anvendelig språk i de fleste sammenhenger, og at bokmål har tatt en rolle som patriark i samfunnet, mens nynorsk har blitt degradert til husmor. Forfatteren ønsker at nynorsk skal tas i bruk i mer dagligdagse ting, som bruksanvisninger, og det kan nesten virke som om han kunne tenkt seg litt mindre artistisk nynorsk.

Skrivemåten Eidsvik tar i bruk er en ganske muntlig form av nynorsk, med enkelte spissformuleringer. I tillegg til dette bruker han gode metaforer for å tydeliggjøre hva han virkelig mener. Et eksempel på god bildebruk og subtile spissformuleringer kan man se i dette sitatet: "Nynorsk er skjønt, vakkert, og veldig, veldig fint til dikt. Hadde det vore missekonkuransar om det finaste språket, hadde Miss Nynorsk blitt Miss Language gong på gong.". Her ser man at ved hjelp av lette overdrivelser, og et litt barnslig språk i første setning, klarer forfatteren å få gjennom synspunktet sitt på en grei og effektiv måte. Det virker også som om bruken av de engelske missetermene er et litt sarkastisk spark til anglisismen som pågår i norsken nå om dagen. I siste avsnitt av teksten ser vi også at Eidsvik bruker ironi som et virkemiddel i teksten, og han får på denne måten avsluttet teksten på en artig måte, noe som gjør det lettere å sette pris på teksten. Den lette språktonen som er tatt i bruk er nok også et bevisst virkemiddel, slik at teksten får en bredere appell, noe som er viktig for en tekst som ønsker å påvirke synspunktene til folk.

"Nynorsk må brukes til mer enn lyrikk og skjønnlitteratur." er et av sitatene fra teksten til Øyvind Eidsvik. Her gjør han det klart at han ikke er noen tilhenger av den rollen nynorsken har fått, hvor den mest brukes i kunstneriske sammenhenger. Sitatet peker på et av problemene nynorsk står overfor i disse tider: det er et skriftspråk som sliter med å bli ansett som et språk godt egnet til kommunikasjon, og det blir derfor et språk som kastes ned i skyttergravene av kulturradikalere. Kulturradikalerne er de som verner mest om nynorsken, men de er litt smalsynte i sin fordring av nynorsk. De tar nemlig kun språket i bruk i de tekstene som de selv er interessert i og opptatt av; skjønnlitterære tekster og lyrikk. På denne måten skaper de nesten kun en appell til de som allerede er av samme oppfatning som dem, og det er jo et paradoks når de ønsker at flere skal ta nynorsk i bruk. Eidsvik har et godt poeng når han sier at nynorsk bør brukes til mer enn lyrikk og skjønnlitteratur. Han innser at for nynorsk trenger å bli et bruksspråk, og ikke et kunstspråk, om det skal overleve. Det er et godt argument. Nynorsk er allerede døende, og hvis det skal være noe håp om at det skal overleve, må en endring i filosofien rundt nynorsk settes i gang. Et godt forslag da kan være å gjøre som Eidsvik sier, nemlig å få nynorsken inn i andre fora enn de som nynorskspråklige kulturpersonligheter allerede deltar i. For eksempel bruksanvisninger. Det er nemlig ikke slik at alle leser poesi og skjønnlitterære verk, og man kan egentlig anta at de som leser lite skjønnlitteratur er de personene som leser flere bruksanvisninger. Derfor kan man få en bredere appell til befolkningen, ved at man treffer to grupper som på mange måter befinner seg på hver sin side av vippa; de praktiske menneskene, og de kunstneriske.

Sett under ett kan det virke som om det er lite å tape på Eidsviks tankegang. Det kan føre til en mer praktisk bruk av nynorsk, og dermed også et bredere bruksområde. Dette vil være en fordel for helheten til det norske skriftspråket generelt, og nynorsk spesielt.