Diktet ”Nå” er skrevet av Kolbein Falkeid. Diktet er hentet fra diktsamlingen ”Redningsforsøk” i 1983. Falkeid ble født i 1933 og hans første utgivelser av dikt var i 1962.

Diktet gir en positiv stemning hvor dikteren oppfordrer leseren til å ta ansvar for sitt eget liv, og det miljøet vi lever i. Jeg for en følelse av at oppfordringene kommer fra en person som snakker fra egen erfaring. Kanskje dikteren er frustrert fordi han ikke har tatt sjanser der han hadde mulighet til det. Kanskje ser han bedre enn oss andre hvilke ødeleggelser som foregår i naturen rundt oss. Kanskje ser han ansvarsfraskrivelsen i samfunnet og hos det enkelte individ. Han prøver i alle fall å oppfordre alle som leser diktet til å ta ansvar, og å ta sjansene mens man har dem. Å ta ansvar vil i følge dikteren også bety å si ifra hva man mener, og å si ifra hvis man ser urett som skjer, for eksempel at uskyldige blir dømt, at barn sulter og at naturen ødelegges. Det er viktig å ta vare på miljøet og naturen vår. Selv om ikke vi vil bli rammet av naturødeleggelsene vil den neste generasjonen bli det. Det er to moraler i diktet. Det ene er å leve livet før det er for sent. Det andre er å huske på at ansvaret begynner hos den som leser det.

I det første verset vil dikteren ha oss til å ta ansvar for den neste generasjon. Det å slå ned mot den urett som i vår tid blir begått mot natur og den utryddelse av natur og planter som tar sted.
Det andre verset handler mer om at man må ta vare på de positive tingene i livet sånn som vennskap, glede og kjærlighet.
Det siste verset forteller leseren om at man ikke må vente på at drømmene skal gå i oppfyllelse, men å gripe sjansen mens man har den.

Diktet består av tre vers hvor det første verset er lengst og det siste verset er kortest. Det er ikke noen spesiell form på diktet.

Dikteren bruker lange setninger hvor han i de to første versene begynner setningene med ”Det er nå...”. Han bruker ordene ”her” og ”nå” ofte gjennom hele diktet for å understreke at diktet er i nåtid. Det er nå ting skjer rundt seg så man må tenke. Det er også nå man må handle. Det kan få leseren til å våkne litt å stoppe opp for å tenke. Dikteren bruker du som pronomen gjennom hele diktet for å presisere at han snakker direkte til leseren.

Det er hverken rim eller rytme i diktet så det kan være litt vanskelig å lese diktet ”riktig” sånn som dikteren vil. Det at det er lange setninger gjør det ikke noe lettere å lese diktet.

Falkeid bruker mange bilder. Det første verset begynner med et bilde hvor leseren sitter i cockpiten og dermed har det hele og fulle ansvar om bord. Med andre ord vil det bety å ha ansvar for det livet du lever, for naturen og miljøet rundt deg. Det inkluderer også etterkommere, altså den neste generasjonen. Videre fortsetter det med at man kan lese om den lette kursiv i vinden. Det kan ha en bokstavelig mening hvor flyet leseren sitter i skal lande. Man kan se hvordan gresset beveger seg på grunn av luftpresset fra flyet. Med andre ord kan man se hvordan vi kan påvirke våre omgivelser. Trærnes eldgamle stavelser er et symbol på tid og visdom som raskt blir ødelagt. Videre vil ”dyreblikkets mening om justismord” si leseren om at urett og utryddelse av dyr blir utført og at det er noe man bør gjøre med det.
Det andre verset har ikke fullt så mange bilder. Godnattkysset er bare for å minne leseren på å ta vare på kjærligheten leseren gir og mottar. Å skuffe venners ord, morgenlys og nytraktet kaffe innunder kjelene sier oss at de positive tingene i livet gjør det ikke så verst å leve, og at de enkleste ting er av stor betydning i livet.
I det siste verset lar dikteren drømmene være et dyr som man må fange med lasso. Får man tak i drømmen kan man realisere den. Det å ta sjansen når man har den er poenget i det siste verset.

Konklusjonen er at man må leve i nået, og gripe sjansen mens man har den. Det er viktig å ikke glemme at man har et ansvar for den kommende generasjonen også. Hvis man er uenig eller synes noe er feil er det viktig å si ifra nå, mens du har muligheten. Miljøet er også viktig for at den neste generasjon skal ha de samme levevilkårene som vi har hatt.