Her er oppgaven jeg skulle svare på:

"På grunnlag av desse utdraga frå NJÅLSSOGA skal du gjere greie for forholdet mellom personane og peike på språklege verkemiddel som forfattaren bruker. Kva fortel desse utdraga og eventuelt andre islendingesoger du har lese, om det islandske samfunnet i norrøn tid?"

Og her er min besvarelse:

”Drapet på Gunnar” er hentet fra Njålssoga. Denne teksten handler om Gunnar Håmundson, som havner i strid og blir lyst fredløs. Handlingen er hentet fra Island rundt år 1000. Gunnarsholt er oppkalt etter Gunnar. Gunnar blir beskrevet som en storvokst og sterk kar, og mer våpenfør enn noen annen. Han både kastet og hogg like godt med begge hender, og hans evner i sverdkamp var helt utrolige. Han var så rask, at det så ut som om han hadde tre sverd i luften samtidig.

Forholdet mellom Gunnar og kona Hallgjerd er ikke bra etter at Gunnar for noen år siden ga Hallgjerd en ørefik. Når buestrengen hans kappes, spør han Hallgjerd om hun kan ta to hårstrå fra seg selv, og få hjelp av mor Rannveig til å spinne ny buestreng til han. Dette nekter Hallgjerd pga. den ørefiken Gunnar ga henne.

Gunnars motstandere Gissur Kvite, Torgrim austmann, Eiliv Ånundsson, Mår, Torbrand Torleiksson og hans bror Åsbrand skal til Gunnar for å hevne seg. De har også med seg flere hærmenn som ikke er navngitt. Forholdet mellom disse er dårlig, for Gunnar har drept deres frender, så nå må Gunnar bøte med livet for det.

I denne teksten ser vi flere språklige hjelpemiddel som er kjent for islendingesagaene. Det er med underdrivelse. For eksempel når Torgrim austmann har blitt dødelig skadet av Gunnars spyd, og kommer tilbake til de andre, så spør Gissur Kvite: ”Var Gunnar heime?”

Torgrim svarer da: ”Det lyt de sjølve finne ut, men det veit eg, at atgeiren hans var heime.” Så segner Torgrim død om. Grunnen til at underdrivelse er med, er for at i sagaer, så skal mennene aldri vise seg svake, så uansett hvor skadet de er, eller ligger for døden, så må de alltid komme med en vittig kommentar.

Flere språklige virkemidler er tatt med i teksten. I begynnelsen så får vi slektspresentasjon av Gunnars slekt, fra flere ledd tilbake. Det er mange dialoger, og korte setninger, som gir teksten en god flyt og et levende språk. Kvinnene i teksten har en viktig rolle, i og med at Hallgjerd bestemmer seg for at hun ikke vil hjelpe Gunnar med å spinne en ny buestreng, så får han ta konsekvensene av ørefiken han ga henne en stund tilbake.

Kvinnene i islendingesagaene har en av to roller. Enten er de gode og vene, eller så er de onde og slemme. I denne teksten så er kvinnerollen ond og slem, fordi hun nekter å spinne en ny buestreng til mannen sin pga en ørefik hun fikk en gang for lenge siden.

I slutten av teksten, når Gunnar dør, så ser vi også et skaldekvad som ble skrevet etter hans fall, som handler om hans liv. Dette er også noe man bruker å ha med i de islandske sagaene. Til syvende og sist så var det skjebnen som bestemte hvordan Gunnars livstråd var spunnet.

Denne sagaen, ”Njålssagaen” og andre islandske sagaer har veldig mange likheter. Alle islendingesagaer inneholder en innledning med slektstavla til hovedpersonen flere ledd bakover. Det er også med noen i slekta som ikke har noen betydningen med fortellingen å gjøre. Dette er ofte beskrevet slik: ”Men han/ho kjem ikkje denne soga ved.”

I de fleste islendingesagaene så er drømmene et varsel på det som vil komme, og ofte er dette skjebnen. For eksempel i Gunnlaug Ormstunge, der en drøm er at det sitter en vakker svane på et tak, og det kommer to ravner for og sloss om den. Det viser seg at denne svanen er Helga. Ven og vakker, og alle menn i riket ønsker å gifte seg med denne. De to ravnene er to menn som sloss om hennes gunst, der det ender med at begge to blir drept, om jeg ikke husker helt feil. Dette ender med at Helga blir gift med noen helt annen, og dette er skjebnebestemt.

Synsvinkelen i en slik saga er autoral og refererende. Dette betyr at forfatteren er ”flua på veggen” og forteller ut ifra det han har sett og hørt.