Novellen ”Nygift” av Frode Grytten, er hentet fra samlingen ”Popsongar” fra 2001.

Teksten handler om en kvinne, som jobber på et sykehus. På sykehuset spør en gammel dame henne om hun kan lese litt fra et ukeblad for henne. Kvinnen leser en ukebladsnovelle høyt for den gamle damen. I starten synes hun det nesten er komisk å lese en ukebladsnovelle høyt. Etter hvert som hun leser novellen, oppdager hun at mannen i det gifte paret hun leser om, ligner mannen hennes ganske mye. Så leser vi om at en av eksene til mannen hennes er en forfatter som skriver ukebladsnoveller, pocketbøker og manus til tv-serier. Hun leser videre og finner ut at novellen handler om en hendelse i hennes eget liv. Hun kunne ikke vite om det var eksen til mannen hennes som hadde skrevet novellen fordi forfatteren hadde brukt et psevdonym.

Kvinnen og mannen hennes dro på bryllupsreise til Paris. I Paris bodde de i en brudesuit på et hotell. ”Men første kvelden blei mannen min dårlig og måtte legge seg tidlig. Om morgonen vekte han meg. Han sa at minst hundre personar hadde gått gjennom hotellrommet i løpet av natta. Ein etter ein kom dei til han og spurte om han hadde det bra. Dei stod på rekke og rad for å helse på han, mens han forklarte at dei hadde komme til feil mann.” Nygift 2001. Side 37. Da fortalte kvinnen at han hadde drømt, men han sa at det ikke var noen drøm. ”Dei hadde vore der i rommet. Dei hadde tatt på han. Dei hadde komme til feil mann. Han hadde ropt at dei hadde komme til feil mann. Eg er feil mann, hadde han sagt.” side 37. Dagen etter gikk kvinnen ned i resepsjonen og spurte om noe hadde skjedd i brudesuiten. Hadde rommet en spesiell historie? ”Eg fikk aldri ordentlig svar. Vi betalte og reiste vidare” Side 37.

Ukebladsnovellen er en gjenfortelling av det som skjedde på brudesuiten bortsett fra at det er kvinnen som opplever at personene kommer i på rommet. Og at personene er ekskjærestene til mannen. Så stopper hun å lese og oppdager at den gamle damen ikke har sovnet. Den gamle ser bort på henne og spør. ”Du er gift, er du ikkje? Eg nikkar. Nygift? Eg svarer ikkje, lurar på korleis ekskjærasten til mannen min kan ha fått tak i den historia. Har han framleis kontakt med henne?” Side 38. Så leser vi at hun før, har tatt det med ro når det gjaldt hendelsen på bryllupsreisen, hun har vært helt sikker på at det har vært en drøm. Hun har til og med hørt at det finnes en popsang med tekst om ligner hendelsen. ”Han må ha hørt songen og gjort han om til en drøm. Men korleis kunne han fortelje historia vidare?” Side 38. Deretter forlater hun damen. Hun går inn på vaktrommet og ringer hjem. Men ingen svarer. Hun tar en kaffekopp og prøver igjen. Denne gangen svarer han med en gang. ”Hallo, kven er det? Eg seier ingenting. Eg har ein heil masse som eg vil seie, men eg seier ingenting.” Side 39.”Er noko gale? Spør han. Nei alt er fint, seier endelig.” ”Kva er det? Spør han. Ingenting, seier eg. Alt er fint.” Side 40.

Tema og motiv i teksten er det overnaturlige og tvil. Det er det overnaturlige fordi både novellen og novellen som blir lest i teksten leser om det som skjedde i brudesuiten. Og det andre temaet er tvil fordi, vi leser ganske mange ganger ting som: ”Har han framleis kontakt med henne?” Side 38. ”Korleis kunne han” Side 38. ”Men korleis kunne han fortelje historia vidare?” Side 38. ”Kvar kan han vere klokka halv fire om natta?” Side 39.

De viktige personene i novellen er en kvinne, en mann, eksen til mannen og den gamle damen. Men jeg mener at kvinnen og mannen hennes er hovedpersonene i teksten. Fordi det er de handlingen blir bygget rundt, det er de som er den ”røde tråden”.

Kvinnen leser vi veldig lite om bare at hun er nygift og er sykepleier eller lege. Om mannen får vi vite at han er nygift med kvinnen, og har en ekskjæreste som er forfatter. Om den gamle damen får vi lese at hun er en gammel dame med blondt hår. Og hun har kanskje ikke mange dager igjen å leve.

Handlingen i novellen foregår litt på brudesuiten, litt i tankene til kvinnen, men mest på sykehuset hvor hun jobber. ”Nygift” er fortalt som en førstepersonsfortelling hvor fortelleren er en del av historien. Her er et kort utdrag som beviser at det er en førstepersonsfortteling.

”Eg har vore gift eit halvt år når eg kjem over ei vekebladsnovelle som handlar om mannen min.” Side 35.

Den gamle kvinnen blir brukt som symbol i teksten. Hun symboliserer klokhet og varme.

Teksten blir ikke fortalt i en kronologisk rekkefølge fordi, teksten går tilbake i tid når vi leser om episoden på brudesuiten. Innledningen består av en forklaring på hvorfor hun begynner å lese ukebladsnovellen. I hoveddelen leser vi om hendelsen på brudesuiten og hvilke tanker kvinnen gjør seg om ukebladsnovellen. I avslutningen finner vi ut hvor lettet kvinne blir når hun finner ut at det ikke var noen grunn til tvilen hun hadde bygget opp.

Konklusjonen er at jeg synes jeg har laget en god og oversiktlig analyse i forhold til tidsrommet jeg hadde på å lese og analysere teksten.

Fellestrekk ”Nygift” og ”Honeymoon suite”.

Handlingene ”Nygift” og ”Honeymoon suite” er veldig like bortsett fra noen ting. Novellen ”Nygift” handler ikke bare om episoden i brudesuiten. Den har før- og etterhandling mens ”Honeymoon suite” handler bare om det som skjedde i brudesuiten. I ”Honeymoon suite” så star det også at både kvinnen og mannen går ned i resepsjonen for å spørre. Mens i ”Nygift” står det at det bare var kvinnen som spurte i resepsjonen.

Det overnaturlige og tvil er temaene i ”Nygift”, mens i ”Honeymoon suite” er det bare det overnaturlige som er tema. Dette er fordi ”Honeymoon suite” mangler den delen av teksten hvor tvilen oppstår.