Boken:

Denne boken av Stig Holmås handler egentlig ikke om noe annet enn barndom,ungdom og oppvekst. Forelskelse, seksualitet og vennskap. Den handler om guttedrømmer, fantasier og forbilder. I boken "O.K Corral" har hovedpersonen "Jeg" cowboyer og skytevåpen som hoved samtale emne. Teneserie hefter er en stor del av hans barndom.

Hovedpersonen er beskrevet i boken som fortelleren, denne personen opplever stort og smått, men alltid med sine kamerater fra barneskolen. Handlingen foregår på 50 og 60 tallet på skyggesiden i Bergen, siden skolene var oppdelt i gutte og -jente områder. Slik var det en gang i tid.

"O.K Corral" ble utgitt 11/12 1991.

Skrivestilen Holmås bruker er forholdsvis spesiell. Jeg personlig har ikke sett noe lignende før. Han har en meget spesiell skildring av personer og omgivelser. Dette ugjør at boken blir spennende og uforglemmelig.

Bokens tema:

Boken handler rett og slett om noen gutters oppvekst og ungdom på skyggesiden i Bergen. De går igjennom tykt og tynt i denne boken, men alltid sammen. De blir splittet når de kommer på realskolen, men holder kontakten for det. Guttene er totalt oppslukt av Den Ville Vesten, som egentlig foregikk i det forrige århundre i Usa, deres drøm er å bli akkurat som dem, men som aldri blir noe av. Det er, og forblir en guttedrøm.

Personkarakteristikk:

Denne hovedpersonen, som jeg vil tro forfatteren har satt litt av sin sjel i, er egentlig ganske allminnelig. Han har en familie, blir ikke mishandlet på noe vis, faren hans er sjømann og er derfor veldig mye vekke, hans minne om faren sin er ganske svekket, men han er alltid i hodet hans. Han har en "fetish" på biler, og kunne absolutt alle merker, som han og kompisene hans diskuterte mye, men aldri like mye som Wyat Earp & Co. Det er egentlig ikke noe galt eller spesielt med denne personen.

Synsvinkler og fortellerrolle:

Stig Holmås bruker som sagt de fleste synsvinklene som er å bruke. Han veksler som regel mellom JEG-formen ("Jeg gikk bort til døren og ... ") og FORTELLER-formen (Han tok av seg jakka, slang den ned ved døren og ..... ").

Jeg hadde ikke noe problem med å forstå denne boken, men man bør ha tålmodighet, den er egentlig ganske forvirrende i begynnelsen, der han hopper mye i tid, og forandrer fortellermåte. Det blir rett og slett en komplisert tekst, men som man skjønner når man kommer lenger ut i boken.

Det er noen ganger vanskelig å forstå hvilken synsvinkel som blir brukt, men dette blir lettere og forstå når du har fått med deg en del av innholdet.

Spenningskurve og vendepunkt:

I denne boken var det ingen spenningskurve mener jeg. Det gikk akkurat som forventet. I denne boken kan man så lett forutsi hva som skjer, og man får nesten alltid rett! Det var egentlig humoren som reddet denne boken, og fiksering på sin egen seksualitet, kan få en til å tenke tilbake, samtidig som at det er litt morsomt.

Språkbruk:

Holmås bruker ord og slang som ungdommer ofte bruker. Han skriver harde banneord og andre krenkende ord. Hva er grunnen? Det er sikkert for å få frem at dette er noe som er skummelt. Eller kanskje han gjør det for å få folk mer oppmerksomme?

Dette ser jeg som et stort pluss! Han bruker slikt språk som unge idag bruker, dette vil jo gjøre boken mer attraktiv for yngre, i og med at de kanskje føler seg "hjemme" i boka, og dermed blir den mer interessant! Jeg trodde boken skulle være en "tørr" og kjedelig roman, men når jeg så skildringene hans og fikk en "smakebit" av spårket han brukte, begynte jeg å like boka veldig godt. Første tingen jeg lo av i denne boken var at han hadde puttet lange strå inn i "rompehullet" på en jente på en låve. Det er jo sykt å skrive i en bok, men hva er ikke skittne seksuelle tanker?

-Normalt...

Min mening om boka:

Boken er bra skrevet, men som tidligere sagt vanskelig å komme inn i, men når du først har snappet litt av handlingen, er den uforglemmelig. Skildringene er eksepsjonelle og hovedpersonene lærer du å kjenne godt. Jeg mener at forfatteren har lykkes med det han prøver å oppnå.

Det eneste negative etter min mening var spenningsmomentet! Det var nesten INGEN spenning i denne boken, men som tidligere sagt, humoren og språket reddet denne boken fra å havne på hylla. Jeg ville anbefalt ungdommer på min alder å lese denne boken, hvis man ikke har noe annet å gjøre. Man går ikke glipp av stort ved å ikke å lese denne, men det kan være morsomt å se hvordan forfatteren bruker bergens slang og dialekt, samt "ungdoms språk".