LANGSVARSOPPGAVE I NORSK

Grunnkurs, ons 20. okt 2004

 

Tema: ’Språk’

 

1. TEKST: ”OKTOBER” AV FRODE GRYTTEN, FRA SAMLINGEN LANGDISTANSESVØMMAR, 1990.

 

GI EN LITTERÆR ANALYSE AV TEKSTEN.

 

Tid: 5 timer

Hjelpemiddel: godkjent ordliste.

 

Tekstene du skal bruke er vedlagt.

Lag overskrift selv.

Lykke til!

 

 

Frode Grytten (1960-)

 

Frode Grytten er forfattar og journalist. Han debuterte i 1983 med diktsamlinga Start. Han har gitt ut fleire diktsamlingar og romanar, men er mest kjend som novelleforfattar. Størst suksess har han hatt med den kritikerroste Bikubesong (1999), som han fekk Brageprisen for. Boka er ein roman, men samansett av ei lang rekkje av novelleliknande tekster, som alle handlar om personar som held til i eit stort leileghetskompleks i Odda. Frode Grytten har elles gitt ut novellesamlingane Dans som en sommerfugl, stikk som en bie (1986), 80º aust for Birdland (1993) og Langdistansesvømmar (1990). Novella ”Oktober” er henta frå den siste av desse samlingane.

Som journalist har Grytten prøvd å slå eit slag for den gode gammaldagse reportasjen. ”På Schindlers liste” (s.493) er eit resultat av denne interessa.

 

 

Oktober

 

David vaknar. Regnet piskar på taket som ein jazztrommeslagar. Vinden grip tak i huset, pressar det mellom usynlige kjempenevar. Huset er ein fullriggar, knakar i smanføyningane.

David spring bort for å lukke vindauget. Bøkene på skrivebordet er blaute. Regnet står som våte strengar inn i rommet. Mellom vindkasta kan han høre mora og faren gjennom den tynne veggen. Trur han hører at dei elskar. Eller kranglar. Stønna og hyla.

Alt er draum.

Kan hende vaknar han i morgon og marerittet løyser seg opp som tett tåke. Men han høyrer veslesystera klynke. Høgt og tydelig.

Han går bort til henne. Ein draum bølgjar gjennom hovudet hennar. Han ser det på korleis auga rullar under augeloka. Ho har sparka av seg dyna i søvme. Han breier dyna varsamt over ho, kyssar panna. Veslesystera snur seg og søv rolig vidare.

Før det er heilt lyst, kler David seg og listar seg ned trappa. Han trer på regntøyet og ruslar ned til naustet. Det har regna hardt heile natta. Overalt renn bekkar og små elver. David løyser båten og glir ut på vatnet.

Han fikk vite det i går kveld. Faren fortalde det då dei sette garna.

Indian summer i går. Ein av de oktoberdagane då nokon blåser i glørne, og sommaren blussar opp igjen for nokre timar. Kveldssola rulla på breen, strauk over bygda med ein mild og raud finger. Så forsvann ho bak fjellet.

-        Inn mot elva, David! Sa faren.

Davis sette seg på tofta. Faste, sikre rykk med årene. Han sikta etter den smale kjølstripa som båten teikna i vatnet. Beint som ein motorveg.

I går kveld var det ikkje andre krusningar på vatnet enn dei som åreblada laga. Eit par svaler blei skremte opp og flaug i ville kast over vatnet i skumringa. Vengeslaga og årene som kyssa vassflata; dei einaste lydane.

Garna sette dei tett inne i elveosen. To på nordsida og to på sørsida. Faren hoppa i land med kvart garn, vada i dei grøne sjøstøvlane, festa garna med steinar han fann inne på stranda.

-        Treng ikkje feste dei meir enn dette. Straumener ikkje så sterk no.

Faren ville ro heimturen. Men David protesterte.

-        Greier det fint!

-        Ja, det gjør du! Du er vaksen no!

Faren sat stille bak i båten. Stira på David, smilte.

Så fortalde han det.

Først skjønte David ikkje. Hørte bare orda. Han ville ikkje skjønne.

-        Det beste for alle…

David bare rodde. Fossa fram. Skarpe, raske rørsler.

-        Ulike vegar…

Brystet lyfta og senka seg. Han rodde, rodde.

-        Framleis glad i mor…

Tankane glei over ripa, forsvann ned i det urolige vatnet.

- Sjå på meg, David!

Eit glepptak og han fall bakover. Faren var straks på beina, heldt rundt han.

-        SLEPP MEG!

David rykte seg laus, sette seg i akterenden. Faren tok årene, rodde taus inn mot land. Hundre meter frå land kjente David den første dråpen. Små dråpar som laga ringar i vatnet. Blodsmak i munnen. Oktober.

 

Då han nærmar seg osen, ser han at elva har vakse seg diger der inne. Alt regnet har fått ho til å endre løp. Ho brøler, heilt brun av all sanden og gjørma som blir kvervla opp. Båten støyter mot ting som elva har ført nedover: plankar, kartong, kassar.

Inne på stranda der faren festa garna, brusar no elva stolt og hovmodig. David bannar lågt.Stormen har endra alt. No må han bruke dreggen for å sokne garna.

David plukker opp dreggen, knyter han fast i eit langt tau. Han reiser seg, står ustøtt i båten som driv i den sterke straumen. Veit ikkje kvar han skal hive dreggen, kan ikkje heilt hugse retninga.

Alt er opp ned denne morgonen.

David hiver dreggen uti, mistar nesten balansen. Men han får tak i tofta, held seg fast. Han ror sakte langs breidda med dreggen etter båten. Metallarmane famlar etter noko fast nede i det svarte vatnet.

Han kjenner det rykke og halar oppp.

Han jublar. Dreggen er festa i eitt av garna.

For ein flaks!

Garnet er svart og møkkete. Steinar, plankebitar, tang, havgras, greiner er snørte saman og kvervla inn i garnet. Men ikkje ein einaste fisk. Ikkje i detta vêret.

Dei to neste garna fangar han på same måte. Kastar dreggen ut, tar ein sjangse.

-        Trolldom, tenker han og dreg garna om bord. – Tre kast og tre treff!

-        DAVID! KVA FAEN ER DET DU GJØR?

Det er faren.

Han står inne på stranda, brøler og vinkar. David lét som om han ikkje hører. Han tar eit fast tak i dreggen og kastar igjen. Dreggen lyner i lufta.

-        DAVID! RO INN MED EIN GONG! HØRER DU?

David smiler, kviskrar for seg sjølv:

-        Bare eit garn til, far…

Denne gongen blir det to mislukka kast før han treffer. David drar det siste, dritne garnet om bord. Og der, i alt det svarte, inne i all skiten, der glimtar ein laks! Blank som ein mynt! Laksen er tynn, kan ikkje vere meir enn to-tre år. Men han har greid å vikle seg godt inn i maskene.

Han sprellar svakt då David grip rundt han. David gjør laksen fri. Nøler to sekund før han hiv laksen over ripa. Fisken blir liggande med buken opp. Men så rykker han til, slår med sporden og forsvinn ned i det svarte.

 

  Frå Langdistansesvømmar, 1990

 

 

 

Oktober

 

”Oktober” er en novelle av Frode Grytten og er hentet fra samlingen Langdistansesvømmar (1990). Den handler om en ung gutt og hans familie som bor nede ved fjorden. Temaet i novellen er ganske typisk for den tiden den ble skrevet, og er om familieforhold og om hvordan barnet, David, opplever det som skjer i familien.

 

David er en ung gutt som bor ved sjøen sammen med mora, faren og søstera. David og faren skal sette garn sammen ute ved elva da faren forteller sønnen noe som gjør han urolig. På vei tilbake er David såret og sint på faren og har mange forskjellige når han våkner dagen etterpå. Når han da skal hente inn garnene igjen, utsetter han seg selv for noe som ikke er helt ufarlig og hører ikke på faren når han roper til han. Det som avslutter novellen, er at David finner en laks i det siste garnet, men i stedet for å beholde fisken så slepper han den fri ut i havet.

 

Måten fortelleren har byttet mellom å skrive fra Davids synsvinkel og sin egen, gjør at vi får et innblikk i hvordan David opplever det hele og samtidig får litt avstand til faren. Første delen skriver han i nåtid før han bytter til fortid etter ”David løyser båten og glir ut på vatnet”. Derfra forteller han om hva som hadde skjedd dagen før og grunnen til at David føler som han gjør når han våkner om morgenen.

 

Teksten inneholder som de fleste noveller ikke alt for mange replikker. Bare noen få og essensielle som forteller leseren noe viktig. Noen steder bruker forfatteren bare halve setninger: ”Det beste for alle…” og ”Framleis glad i mor…” osv., men måten David reagerer på, gjør at leseren forstår hva som egentlig skjer. Tittelen ”Oktober” går også igjen flere steder i teksten og den svarer godt til det alvorstunge og dystre innholdet i novellen, i det minste sett fra Davids ståsted. Mye blir fortalt med få ord og selv om novellen er kort, får leseren mange inntrykk og mye informasjon. Måten forfatteren har valgt ordene på, er også viktig, for eksempel når faren skal fortelle David om han og mora på vei tilbake, så innleder han det med ”Du er vaksen no!”.

 

I begynnelsen av novellen står det at det stormer ute og ”regnet piskar på taket som ein jazztrommeslagar”. Slik får Frode Grytten frem en stemning og den følelsen som David har når han våkner. David hører foreldrene krangle og håper t alt egentlig bare er en drøm som han vil våkne fra snart, men skjønner at det er virkelig når han hører søsteren som har hatt mareritt. Når han forteller om gårsdagen, beskriver han miljøet med ”Kveldssola rulla på breen, strauk over bygda med ein mild og raud finger”. Når det da er storm og uvær dagen etterpå, så symboliserer det hvordan David føler og at det har hendt noe siden i går. Miljøskildringen gir en stemning.

 

På slutten finner David en liten laks i garnet han a ut dagen før, men i stedet for å beholde fisken, så slepper han den fri uti havet. Det er dette som avslutter novellen, og fisken skal være et symbol på David, som nå slepper fri og får muligheten til et nytt liv.

 

Det som er budskapet i denne teksten, er nok at man kan komme seg videre, det bare krever litt mer av en noen ganger. Og da synes jeg også at tittelen på samlingen passer godt til denne tekste, Langdistansesvømmar, for det symboliserer at det er langt frem og krever en del for å komme dit. Teksten heter jo ”Oktober” og dette sier også mye om hva den handler om. Når man ser tittelen, får man med en gang inntrykk og ideer til hva teksten handler om. Oktober er begynnelsen på en årstid som er ganske mørk og trist, og gir en stemning som er litt trist og lei…

 

Denne novellen gir oss lesere et innblikk i hvordan David opplever det som har hendt mellom faren og moren i familien, og hva han føler…

 

 

Kommentar fra lærer: Du skriver en god, presis tolkning av analyseteksten ”Oktober”. Det er et utgangspunkt som inspirerer!