Hva er olje?

Olje er dannet gjennom mange millioner år ved avsetninger på havbunnen av døde dyr og planter. Råolje finnes i naturen i flytende form, og består hovedsaklig av hydrokarboner av varierende sammensetning. Petroleum er navnet på det folk til vanlig kaller olje. Mange kunststoffer har oljeprodukter har olje som råvare, men olje blir hovedsakelig brukt som brennstoff til biler, varmeovner osv. Eksempelvis bensin, diesel, parafin.

Norsk oljehistorie

Slutten av 50-tallet: ikke mange som trodde det fantes olje og gassrikdommer på havbunnen utenfor Norge. Etter gassfunn i Nederland i 1959, kom geologene på andre tanker.
Høsten 1962 spurte oljeselskapet Phillips om de fikk lov til å undersøke havbunnen utenfor Norge. I 1963 kunngjorde staten at Norge skulle begynne å undersøke havbunnen for å se om det fantes olje- og gassrikdommer der. I 1965 inngikk Norge, Danmark og Storbritannia en avtale om hvordan havområdene mellom landene skulle deles.

Den første brønnen på norsk kontinentalsokkel ble boret sommeren 1966. Brønnen var tørr.
Utenlandske selskaper var veldig viktige i begynnelsen. Det var de som sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Det var meningen at de også skulle spille en viktig rolle senere, men målet var å skape et norsk oljemiljø.
I 1972 ble den norske stats oljeselskap as, Statoil stiftet.
Etter dette har norsk oljeproduksjon gjort store framskritt. Norge har utviklet seg til å bli en av verdens ledende oljeeksportører.

Boring etter olje

Prinsippet for boring etter olje er ganske enkelt. Et langt rør med bor i enden dreies rundt ned gjennom berglagene i havbunnen. Borekronen og røret utgjør borestrengen. Nederst på den er det tunge vektrør som gjør det lettere å komme gjennom berglagene. Etter hvert som borestrengen arbeider seg nedover, må den forlenges. Rørlengder heises opp i boretårnet, der de kobles til enden av strengen. Borestrengen drives rundt av et rotasjonsbord på plattformdekket.

Når man starter å bore må man først bore et såkalt pilothull, 45-60m. Til det brukes en liten borekrone. Deretter byttes det til noe man kaller en hullåpner, spm er en borekrone med en diameter på opptil 90 cm. Denne hullåpneren borer hele pilothullets lengde. Så byttes det til en ny og mindre borekrone. Jo lengre ned man borer, jo mindre borekrone bryker man. De minste kan være ca 15cm i diameter.

For å skifte borekrone må hele borestrengen trekkes opp. Borehullet blir foret med stålrør. Det blir så pumpet sement ned i borehullet. Sementen presses opp på utsiden av forerørerne sånn at de støpes fast i brønnveggene. Dette fordi at veggene ikkje skal rase sammen, og det hindrer olje og gass i å trenge ukontrollert til overflaten. Så starter boringa med en mindre borekrone.
Borekronen må skiftes ut når den blir utslitt. Hvor ofte dette skjer avhenger av bergarten. Det kan være fra et par meter til flere kilometer. I en dyp brønn blir borekronen skiftet ut 10- 12 ganger.

Sikkerhet ved oljeboring

BOP- ventil (Blow-Out- Preventer) nede i brønnen. Sikkerhetsventil som forhindrer ukontrollerte utblåsninger va olje og gass. Reagerer på uventede trykkforandringer, og stenger strømmen av olje og gass. Byttes ut med ventilarrangement på plattformen før produksjonsstart. Er også montert sikkerhetsventiler nede i brønnen.

Boreslam

Blanding av leire, kjemikalier, olje og vann. Under boring pumpes det ned gjennom borestrengen og ut gjennom hull i borekronen. Presses ut på utsiden av borestrengen, tilbake til plattformen der det blir renset. Det blir så pumpet tilbake i brønnen.
Boreslammets oppgaver:

Smører og kjøler borekronen under boring.

Fører utboret masse til overflaten.

Motvirker at veggene i borehullet raser ut.

Holder trykket i brønnen under kontroll.

Avviksboring

Ved avviksboring arbeider borestrengen seg nedover, og blir vridd ut mot siden. Vinkelen på borestrengen kan bli opptil 90 grader. Ved å bore horisontalt inn i berglag er det mulig å produsere fra veldig tynne petroleumsførende berglag.

Borekroner

Flere typer, de vanligste består av tre dreibare kjegler med tagger som knuser berglagene den borer i gjennom i småbiter. Laget av forskjellige typer metall.

Hardere bergarterà hardt stål med korte tagger
Veldig harde bergarter à borekroner uten dreibare kjegler, men med industridiamanter i taggene. Antall tagger og tagglengde varierer etter bergtype.

Omdreiningshastighet på 50-300 omdreininger pr min. kan skjære seg gjennom 70m steinmasse i timen, men det kan ta lengre tid hvis bergarten er veldig hard.

Kostnader

Varierer fra 50- 150 millioner kr, avhengig av dybden av brønnen. Leie av plattform varierer i pris. Stor etterspørsmål, høyere pris.

Ulike brønntyper

Letebrønn/Wildcat:
Den første brønnen i et leteområde. Ekstra kraftig utstyr, da man ikke vet hvilke bergarter man borer i.

Avgrensningsbrønn:
Bores for å kartlegge utstrekningen av et funn, for å avgjøre om det er drivverdig eller ikke.

Produksjonsbrønn:
Permanent brønn som bringer olje og gass til oveflaten. Letebrønn kan også være produksjonsbrønn, men det er sjelden. Når produksjonsutstyret er på plass, bores det flere produksjonsbrønner for å øke kapasiteten. Ved disse brønnene brukes det avviksboring. Ved avviksboring kan en plattform være utgangspunktet for opptil 30-40 nye produksjonsbrønner.

Avlastningsbrønn
Kan være nødvendig hvis det er fare for en ukontrollert utblåsning, eller det allerede har skjedd. Bores enten for å lette trykket i problembrønnen, eller for å stanse strømmen av petroleum fra den ved å pumpe sement inn i bergformasjonen. Dyrt, tidkrevende og vanskelig arbeid.

Fra råolje til produkter

Når oljen har blitt pumpet opp fra havbunnen ute på plattformene i Nordsjøen, fraktes den til Mongstad- raffineriet nord for Bergen. Det er et topp moderne drivstoffraffineri bygget spesielt for foredling av olje fra Nordsjøen. Her lagres oljen, eller omlastes for eksport til utlandet. En stor del av oljen blir foredlet i raffineriets anlegg.

Når råolje skal foredles, pumpes den opp fra raffineriets lagerhaller og inn i prosessanlegget. Der varmes den opp og blir ledet inn i råoljedestillasjonsanlegget.
Råolje er satt sammen av mange bestanddeler med forskjellig kokepunkt. Raffineriet utnytter dette ved å skille lette og tunge bestanddeler gjennom destillasjon. Etter denne prosessen er noen av produktene ferdige, mens andre må foredles videre eller blandes med andre bestanddeler. Når dette er gjort har vi ferdig forskjellige typer bensin, parafin, koks og andre typer brennstoff, klar til bruk.