Forfatteren som har skrevet boka Onkel Oskars saueost og andre godbitar heter Torvald Sund. Boka ble gitt ut i 1988 fra Det Norske Samlaget.

Det var en bok som inneholdt mange fortellinger, så dette er bare noen av titlene:

- Onkel Oskars saueost

- Onkel Oskars medisin

- Kobben

- Kongen

- Den store krigen

Handlingen gikk ut på at det var en 11 år gammel gutt som hadde ei mor og en onkel. Onkel Oskar. Det var en hjelpsom onkel gutten hadde, og onkelen prøvde som godt han kunne på å være en altmuligmann og han var veldig hjelpsom noen ganger. Kanskje alt for hjelpsom.

Det var skjelden gutten og moren fikk være i fred. Var det noen problemer som oppstod, var Oskar der på flekken får å prøve å hjelpe til etter beste evne. Det var ikke alltid like vellykket.

Forfatteren bruker 1. person synsvinkel. Vi får se alt hva gutten opplever å igjennom hans syn. Dermed får vi det intrykket av at Onkel Oskar skal være alt for hjelpsom og plagsom til tider. Men også noen ganger snill.

Fortellingen er bygd opp slik at den begynner før konflikten setter handlingen igang. Konflikten er at Onkel Oskar tror han bestemmer alt over gutten og lar han gjennomgå ting han selv ikke vil.

Fortellingen er helt klart delt opp i atskilte deler. Det ser vi ved at hver fortelling har en egen tittel i boka.

Klimakset i handlingen kommer som regel ut mot slutten på fortellingen.

Klimaks er da alt står på høykant og ikke ser ut til at noe ordner seg.

I hver fortelling får vi vite hvordan det gikk til slutt.

Fortellingen er morsom. For å oppnå denne virkningen skriver forfatteren om morsomme ting som skjer i hverdagen der vi kanskje kjenner oss igjen.

Hovedpersonen er Onkel Oskar. Bi-rollene er det mora og gutten som har.

De er viktige i denne fortellingen fordi de får denne fortelligen til å bli morsom og gjør at fortellingen får en handling. For at forfatteren skal få oss til å se på hovedpersonene som levende mennesker med forskjellige egenskaper skriver han den ganske detaljert. Han beskriver bare de egenskapene personene har som virker morsomme på leseren, slik at vi kan huske de bedre som de er.

Den delen av miljøet som blir skildret i fortellingen er nok forholdene menneskene imellom. Det gjør til sånn at vi blir mere kjent med hvordan personene oppfører seg hverandre imellom. Miljøet spiller en ganske stor rolle i fortellingen.

Jeg mener temaet i denne fortellingen er at forfatteren vil vise hvordan forholdet mellom ung og voksen er i virkeligheten.

Budskapet i denne fortellingen er at selv om man er liten, trenger man ikke å være dum og ikke ha gode løsninger fordi. Dette viser forfatteren ved at gutten til tider var smartere og ofte hadde bedre løsninger enn onkelen, selv om Onkel Oskar kanskje ikke ville innrømme det selv. Det var han alt for stolt for.