1) En karakteristikk av styrmann Jensen (Bakgrunn, livs holdning, og sosial posisjon)

Peder Jensen er annenstyrmann på båten boken handler om, og har med dette en nokså ansvarsfull stilling. Han er den personen som ligner mest på Bjørneboe, han også derfor fått navnet sitt beslektet med forfatteren selv. I tillegg til dette praktiserer han også legevirksomhet om bord. Han er forelska i Sancta Vénere eller Neptun som båtens egentlige navn er, selv om han mener Neptun er besatt av Satan. Han både elsker og hater havet. Peder Jensen forteller om sin barndom og seg selv som åndsmenneske. Han veksler mellom en tilstand av unormal våkenhet og ro og en mørk, depressiv tilstand. Han mener alt liv har en mening. Peder Jensens sympati ligger hos mannskapet selv om han er offiser. Han har jobba forut i 10år og vet derfor hvordan mannskapet har det. Han har tidligere ført skip, og at det er etter hva han lærte av det at han sier nei til førstestyrmanns jobb. I likhet med Bjørnebo er han en sosialist som har lite tro på den skjeve fordelingen av livets goder. Han avskyr samfunn som har en klar forskjell mellom fattig og rik. Han setter stor pris på friheten og det å ikke være avhenging av noen andre, eller at noen er avhengig av han. Han redder Pat, noe som fører til at han mister den friheten han har vært vant med å ha.

2) I løpet av romanen foregår en utvikling hos Jensen. Vis hvordan dette skjer og hvorfor.

Jensens utvikling til starter ide han ber James Arrowsmith om å klatre opp til Pat øverst i riggen og hente han ned. Dette fordi dekksgutten Pat har klatret opp på ordre fra tredjestyrmannen, og nå klamrer seg til fast og kommer ikke ned. Pat blir brakt til Jensens lugar, hvor Jensen steller og trøster ham. Ved å beordre James Arrowsmith til å hente ned Pat får Jensen seg en fiende i tredjestyrmannen Mr. Dickson, siden dette er hans vakt og ansvar. Pat vil gjerne bli Peder Jensens sønn, ber om at Jensen aldri forlater ham. Pat kommer fra Londons ytterste fattigdom, og i og med at Jensen ikke liker disse forskjellene i samfunnet får han dermed en slags sympati for Pat. Denne sympatien for Pat gjør at Jensen undrer seg over Pats uvitenhet, og lærer Pat å lese og skrive. Han forteller også Pat om Den flygende hollender, og forstår etter hvert at Pat er blitt som en sønn for ham. Helt på sluttet står Jensen og Pat står på dekk sammen og ser inn i en uklar fremtid, han har da ”adoptert” Pat.

3) Redegjør for motsetningene om bord på skuta Neptun

- U-land og I-land

- Undertrykkere og undertrykte

- Få og mange

- Sterke og svake

4) Hvilke likeheter finner du mellom livet om bord på Neptun og livet i verden ellers?

- skille mellom fattig og rik / klasseskille

- hva makt kan skape

- hvordan mennesker behandler hverandre

- slåsskamper / vold mot andre / ondskap

- alltid noen som tar seg av skadede (de utafor) / sympati for andre

- gjenger

- tøye grenser

5) Hvorfor løses alle konflikter etter forliset?

Ingen omkommer under forliset, men mange er sterkt skada og forvirra. Kapteinen er svært dårlig, og han beordrer mannskapet til å sette i stand ett vakthold og sanke inn mat. Etter et par dager får de besøk av noen fiendtlige innfødte. Mannskapet har forstått at skal de ha en sjanse til å bli redda må de samarbeide og ikke slåss. De befinner seg alle i samme båt, og de er alle sønner av forliset. Mannskapet danner derfor et nytt samfunn hvor ingen er herrer og ingen er tjenere. Dermed er det ingen som kan herse med hverandre. De vet selv at de må alle samarbeide for å komme noen vei. Mesteparten av tiden går med på å skaffe mat. Siden de har nokk å jobbe med for å bygge opp ett perfekt samfunn som alle kan leve med, har de ikke tid til å tenkte på om noen går dem på nervene. De våkner alle opp og innser at det er mer som er viktig her i livet enn å sloss fordi man ikke liker en annen person og det denne personen gjør.

6) Hva symboliserer a)Haiene, b) Tauet, c) Neptun?

a) Haiene: Førstestyrmannen mener at haier er fortapte menneskesjeler. På dekk driver mannskapet hai fiske. De parterer byttet og slenger restene til haiene i vannet. Dette kan sammenlignes med hvordan mannskapet om bord behandler hverandre, og hvordan de blir behandla av overhodene. Jensen får seg en fiende i tredjestyrmannen Mr. Dickson fordi han redder Pat fra å falle ned fra toppen av masten. De er alle sjalu på hverandre og egoistiske på den måten at de alle vil ha det beste. De ikke tenker over konsekvensene av handlingene sine. Stemningen mellom mannskapet ”ødelegger” de svakeste om bord, de som ikke selv sikkerhet. Stuerten er et godt eksempel på dette, han begynner plutselig å skjelve, og skriker ustanselig uten at noen vet hvorfor. For å roe han ned får han morfin. Pat er et annet eksempel på dette. Etter å bli sittende fast i masten er han livredd for å bli sendt til værs igjen og for å ligge forut i ruffen. Derfor ber han innstendig om å få lov til å bli Jensens sønn og få bo sammen med han i lugaren akterut. Det er den med mest makt, den personen som er på toppen som bestemmer hva som skal gjøres og gir siste beskjed. På Neptun er dette Kapteinen og i vannet ville dette vært haien.

b) Tauet: Tauet representerer samholdet mennesker i mellom. Dette er en viktig del når det gjelder å klare å mestre hverdagen. Første gang vi får ett innblikk av hva tauet symboliserer er etter at stuerten har blitt gal, og går omkring naken og noterer og snakker. Selv om det finnes lite og dårlige råvarer lager Tai-Fun god mat. Alle er avhenging av en annen person, dette kan sees på at Pat fortsetter å insistere på å være Peder Jensens sønn. Det blir oppdaget to døde mennesker i vannet bundet sammen med et tau. Dette gir oss et klart bilde på at mannskapet om bord må begynne å ta vare på hverandre, for de er alle avhengig av hverandre for å klare å seile Neptun. Andre episode hvor dette med tauet kommer klart frem er etter forliset. Kapteinen går i vannet med repet rundt livet og fester tauet inne på øya, Arrowsmith går inn til land for å ta imot folk etter hvert. Dette er et klart bevis på samarbeid, når det gjelder.

Kapteinen bærer barna og de som ikke klarer å komme seg inn selv, på ryggen inn til øya. Deretter går han igjen ut til skipet for å hente ammunisjon under dekk, samtidig som Jensen henter mest mulig medisinsk materiell. Deretter følger de begge tauet inn til land.

Vi kan derfor si at tauet symboliserer hvor viktig samhold er og at ingen kan klare seg absolutt alene.

c) Neptun: Peder Jensen sammenligner barken med jordkloden, han gir den også ett anna navn Venus eller Sancta Venére. Jensen mener Neptun er besatt av Satan. Dette fordi det oppstår så mye kriging mellom mannskapet. Neptun seiler ut fra havnen i Manila med 1/3 av mannskapet døddrukne.

Det vil bli en helt ny reise for Neptun og den siste. Selv om mannskapet krangler mye, oppstår det også mye nytt som svært få eller ingen av dem har vært med på før. Dette kan sammenlignes med at det i 1846 ble oppdaget en ny planet i vårt solsystem ved navn; Neptun.

7) Haiene sies å være en utopisk roman. Hvilket budskap er det Bjørneboe vil formidle med boka?

Det kompliserte og konfliktfylte forholdet mellom offiserer og mannskap på "Neptun" blir et sinnbilde på forholdet mellom undertrykkere og undertrykte. Bjørneboe lar offiserene være europeere og amerikanere, mens så å si resten av mannskapet representerer "U-land". Pat blir brukt til å representere et som typisk produkt av den slum som omkring århundreskiftet oppstod og fremdeles finnes i en skremmende dimensjon i de rike land. Stemninga om bord er laget som et symbol for revolusjonen mellom mennesker med og uten makt. Jens Bjørneboe legger også inn historiefilosofi i sin roman. Ut fra hva vi kan lese om romanen er det brukt en filosofi beslektet med Nietzsches. Denne filosofien er pessimistisk samtidig som den er optimistisk. Dette fordi Bjørneboe/Peder Jensen tror og mener at ut av dette kaos av blod og brann vil det vokse frem ett nytt menneske ("overmennesket" som Nietzsche kalte det) med sinn og evne til å finne seg selv i frihet o g medmenneskelighet. Budskapet kan derfor sies å vær forskjellen mellom mennesker basert på hvor i samfunnet de står, og den ondskap som vokser seg stor på grunn av dette skillet om bord av makt. Bjørneboe var fast bestemt på at det var håp for menneskene bare de klarte å få frem det gode i seg, men samarbeid, likeverd og gjensidig respekt.