1) Markens Grøde handler om Isak som bygger opp en gård midt i marken, langt inne i skogen milevis fra folk og bygda. Da gården er klar finner han ut at han kunne godt trengt ett kvinnfolk til å hjelpe til, og etter en stund kommer Inger. Inger kommer fra den andre siden av fjellet, har hareskår og er ikke særlig pen, men etter en stund kommer de to godt overens. Inger er svært hjelpsom og kommer med rikdommer som ho har fått fra folk der ho kommer fra.

Isak bygger og bygger til slutt har de stue, fjøs og flere andre bygninger. Gården vokser og vokser og dyra blir flere og flere. Etter en stund får de Eleseus som er førstefødte og er øyenstenen til dem begge to, Sivert som er det neste barnet er en tro kopi av faren. Det tredje barnet er ei jente med hareskår akkurat som Inger selv, og dette barnet dreper Inger slik at jenta ikke skal måtte gjennomgå det samme som ho selv har gjort. Inger gravlegger barnet i skogen og sier ingenting om det til Isak. Isak får først vite om dette barnedrapet da Oline kommer på besøk og finner barnet i skogen, etter dette kommer også lensmannen i bygda opp og det hele ender med at Inger blir dømt til 8 år i fengsel. I fengselet får Inger enda ett barn, denne gangen er det ei velskapt jente som får navnet Leopoldine. Mens Inger soner straffen i Trondheim får Isak hjelp på gården av Oline. Oline tar seg av Eleseus og Sivert lager mat og spinner klær til dem, mens Isak bygger flere bygg på gården.

Det kommer også flere gårder i marken, med eiere som vil prøve å finne den samme lykka som Isak. Brede Olsen bygger Breidablikk gård nedenfor og nærmere byen, mens Aksel Strøm bygger Måneland litt nedenfor og lenger inn i skogen for Isak. Brede har ei datter som heter Barbro og som etter å ha kommet hjem fra ett opphold i Bergen flytter inn hos Aksel for å hjelpe til.

Inger kommer tidligere hjem fordi hun har fått hjelp av Geissler, den gamle lensmannen i bygda. Geissler har tidliggere hjulpet Isak med å kjøpe gården av staten og hver gang han kommer på besøk har han ideer som Isak virkeliggjør.

Eleseus blir sent til byen etter at han har lært å lese å skrive fordi han har fått jobb som kontorist hos ingeniøren. Etter dette er det Sivert som hjelper Isak å bygge på gården og passe på åkerene. De får også ett nytt barn som blir hetende Rebekka. Alt i alt var Isak og hans familie ganske rike, de hadde til slutt alt de trengte og de var ikke mye som ble tatt med hjem de få gangene noen av dem er i byen. Eleseus kommer hjem igjen og må lære seg på nytt å passe inn ettersom han har forandra seg til å ferdes i byen. Han blir forelsket i Barbro, men ettersom dette ikke går videre bra, i og med at ho bor hos Aksel på Måneland bestemmer Eleseus seg for å dra til byen igjen selv om han ikke har noen jobb. Senere drar han videre til Amerika for å søke lykken der, mens hans yngre bror Sivert forblir i marken og forelsker seg i ”tjenestepiken” dems Tausine.

Romanen slutter med en hyllest til Isak og Inger, og livet går sin gang på Sellanrå.

2) Boka i seg selv er bygd opp i to hoveddeler, men selve handlingen kan deles inn i

tre deler. Den første delen preges av Isak og Inger, og deres kamp for å bygge opp Sellanrå frå grunnen av. I neste del blir vi kjent med Aksel en nybygger som viser seg å være en parallell til Isak på mange måter. Tredje del består av renselse for innbyggerene i marka. Den ødeleggende gruvedriften blir lagt ned, og igjen ligger bare restene av et kort og flyktig industrieventyr.

Kapittel 1-3 er innledningen, og det er her vi får introduksjonen til Isak og Inger og arbeidet begynner. I hoveddelen får vi vite om arbeidet og livet på gården går sin gang. I avslutningen, siste kapittel, får vi ett bilde av framtida på Sellanrå.

Det er vanskelig å finne et spesielt klimaks i denne boka fordi det er mye opp og ned og det finnes mange små klimakser ettersom livets gang går på gården. Spenningskurven er uten nevneverdige stigninger, mens de finnes små spenningskurver med små stigninger inni hoved kurven.

Hamsun driver handlingen fremover ved å stadig putte inn en ny handlingskurve under hovedkurven, og på den måten oppnår han at leserene hele tiden må fortsette å lese boken for å finne ut hvordan det går eller hva som skjer videre. Det er ingenting som sier seg selv i Hamsun sin roman, selv om man kan tenke seg halvveis til ting må man som oftest lese seg til hva som skjer, og hvordan for å få noen mening i det.

3) Synsvinkelen er autoral allvitende, men i Geissler sitt tilfelle er den mer refererende. Dette kommer klart frem i bokens første sider, hvor Isak kommer vandrende innover marka uten at vi får vite hvem han er, hvor han skal eller hvor han kommer fra. Et godt eksempel på dette finner vi på side 1, der forfatteren spør om ”han kommer fra staff og vil skjule seg, eller kanskje er det filosof og søker fred”. Forfatteren viser flere steder i boka at leserene ikke har innblikk i de forskjellige personers sinnsstemninger til enhver tid og spesielt ikke Geisslers.

Et annet eksempel som understøtter teksten som en autoral allvitende, finner vi på side 207. Her har Aksel nettopp vært gjennom en opprivende rettssak.

I starten virker den refererende synsvinkelen som et middel til å skape mystikk og forundring rundt denne mannen som vandrer innover marka. Når synsvinkelen går over til å bli mer utpreget allvitende gjør vi oss i stand til å bli kjent med og å få forståelse for de forskjellige karakterendes tanker på godt og vondt. Synsvinkelen underbygger forfatterens meninger med boka ved å skape sympati eller avsky ovenfor enkeltpersonene.

4) Miljøet som vi kommer inn i når vi leser boken er ett bondemiljø, hvor folk lever av jordbruk og har dette som levebrød. Menneskene respektere naturen, og de er nøysomme, tolerante og de er vandt til hardt arbeid. Etter hvert som boka utvikler seg kommer det inn ting som nedbryter livet i marken, disse tingene er blant annet gruvedriften oppe i fjellet og telegarflinjen. Dette påvirker imidlertid ikke livet på Sellanrå noe større. De er tro mot jorda, dyrker den og holder budskap slik som før. Menneskene som bor i marken er ikke så opptatt av å ha alt som finnes i bygden, men mer opptatt å ha det mest nødvendige. De er heller ikke så opptatt av hva som er på markedet og når Isak da kommer hjem med slåmaskinen kom folk gående for å få en titt på dette underverk. De lever enkelt og bruker naturen som resurser og hjelp. De hjelper hverandre vis det er nødvendig, men ellers klarer de seg best på egenhånd.

5)  Personkarakteristikk

Isak: Han er hovedpersonen i boka. Han er et arbeidsmenneske og interesserer seg kun for praktiske gjøremål. Han er den personen som leserene blir mest engasjert i. Han er sterk og grov med rødt ”jernskjegg”. Han har små arr i ansiktet og kraftige arbeidshender. Han er en stille person og gjennomtenkt noe som antakelig har sammenheng med at han ikke var en av de kjappeste. Han har en underlig måte å vise sin kjærlighet til Inger på, dette gjør han ved å bygge bygninger. Han velger handelingens vei isteden for ord når han skal uttrykke sine følelser fremfor Inger. Kjærligheten for sønnene kommer kun fram ved gjerninger. Ettersom han vokser fram blir han stadig en mer ansett mann i bygda, og han går under betegnelsen Markgreven. Hans syn på livet er strekt knyttet til jorda, selv om verden rundt han forandrer seg påvirker ikke det han. Han er den han alltid har vært og som mennesker har vært før han.

Inger: Hun kommer først med i boka etter at Isak har sendt bud på kvinnehjelp. Hun er i begynnelsen svært usikker på seg selv, og hun lusker rundt oppe i skogen en hel dag før hun tørr gå ned til Isak. Hun er født med hareskår og er ikke noe vakkert menneske. Oppveksten har vært fylt med nedsettende, sårende bemerkelser fra omgivelsene. Hun blir fort til en god hjelp for Isak og lærer seg å høre hjemme på Sellanrå. Da hun føder sin første datter viser det seg at hun har hareskår, og for å skåne barnet for det hun selv har opplevd dreper hun det. Dette fører til at Inger får en fengselsstraff på 8 år. Hun får sydd sammen skåret og opplever byen, som fører til at hun er en annen kvinne når hun kommer tilbake til gården. Hun ble karakterisert som frodig og grov, og med tunge hender, når hun kommer tilbake framstår hun som Markekvinnen: en høyt ansett og en verdig dame blant bygdas kvinner. Hun viser angst for det hun har brutt med, noe som henspeiler til hennes spøkelser fra fortiden.

Eleseus: Han er den førstefødte på Sellanrå, og blir fremstilt som det svakeste individet på Sellanrå. Han er høy, tynn og blek, og egner seg ikke godt til arbeidet på gården. Han er en skikkelig gutt på sin måte, godslig og snill fra fødselen. Han tilbringer lange perioder i byen, men gjør det ikke særlig skarpt. Han får en forfinet væremåte med byklær, gullklokke og paraply. Han prøver seg som handelsmann i nyryddningen rundt Sellanrå, men hans rastløshet fører ham på utallige og kostbare handelsreiser. Rastløsheten hans fører han til slutt til Amerika.

Sivert: Han er den andre sønnen på Sellanrå, og er en tro kopi av sin far. Istedenfor å tilegne seg kunnskap gjennom bøker, interesserer han seg kun for praktiske gjøremål. Han har en enorm arbeidskapasitet, men er også en lystig og spøkefull. De fleste trekk som finnes hos Isak kan gjenfinnes hos Sivert, men han er mer åpen ovenfor andre mennesker enn sin far. Han er og forblir tro mot naturen og gården, og er den som kommer til å overta gården når Isak blir gammel og ikke orker mer.

Geissler: Han er vandrerskikkelsen i romanen og hans synsvinkel er refererende, han er også Hamsun sitt talerør. Han er alkoholisert og innser selv at han har mange feil. Han ser opp til Isak og hans livsførsel. Han er omgitt av mystikk, og griper inn i situasjoner slik at han får følger for utfallet. Han står fram og beskytter folket på Sellanrå, og Aksel. Han var engang lensmann i bygda og kan derfor lovene og reglene som staten har, derfor er han flink til å hjelpe når farene truer. Han skaffer Isak Sellanrå billig, og fører Ingers sak etter barnedrapet noe som fører til at hun slipper fri tidligere. Han er personen med ideene, mens Isak er den personen som kan virkeliggjøre hans ideer. Det eneste han ønsker seg som takk for all

hjelpa han har gitt er at de alle er tro mot jorda.

Brede: Han kommer fra bygden og vil prøve lykken slik som Isak i marken. Han bygger gården sin nedfor Isak og dermed nærmere bygda. Gården blir hetende Breidablikk. Han har kone og barn, og de har dyr og mark likt som Isak, men er litt for bunnet til bygda. Etter hvert som tiden går blir det anlagt skole for de barna som bor i marken på gården hans, og da telegraflinjen kommer opp får han jobben med å passe på den og sjekke at alt er i orden med den hele tiden. Han er alltid den første som dukker opp når Isak får noe nytt, og er veldig opptatt av å få med seg alt som skjer rundt han i verden.

Barbr Hun er datteren til Brede og har bodd på gården Breidablikk som liten, men da hun ble eldre flyttet hun til Bergen for å utforske bylivet. Hun lærte mye nytt i byen, men la også på seg mange uvaner som koster hende penger når hun flytter hjem igjen. Hun flytter inn på gården til Aksel og hjelper til der med det som trengs. Etter hvert blir det litt mer enn bare vennskap mellom de to, og Barbro blir gravid. Hun får også et forhold til Eleseus når han er på ferie hjemme på Sellanrå. Når barnet blir født dreper hun det i bekken, men hun blir frikjent i retten. Etter dette forblir hun i byen.

Aksel: Han kommer flyttende ut i marken på samme måte som Isak, og bygger gården Måneland nedfor Isak. Bygginga går smatt, men det blir større etter som tiden går. Han er på mange måter en parallell til Isak. Etter å ha prøvd å få en sommerhjelp en lang stund får han hjelp av Barbro som er datter til Brede. Han bruker mye penger på henne, men uten nytte. Han oppdager selv det døde barnet ved siden av bekken, men siden han er glad i henne forteller han det ikke videre. Det hele ender med at han igjen blir alene, men han får god hjelp av Sivert fra Sellanrå.

6)

Isak og Geissler: Isak er forankret til sitt lille sted, mens Geissler på en annen måte er til stede overalt. Han er den som kommer med ideer mens Isak er den som virkeliggjør dem. Geissler har en lynsnar tankegang motsetning til Isak sin langsomme fatteevne. Geissler har en tålmodighet like liten som Isak er stor. Mens Isak sine leveforhold går oppover med årene, går Geissler fallitt til suksess og tilbake i stadig hopp.

Inger og Barbr De har begge en bakgrunn fra bylivet, og har et ett eller annet tidspunkt blitt vandt med livet i byen og alle hjelpemidlene som finnes der. De har også begge to drept ett barn, men kun Inger fikk straff og måtte i fengsel for det. Begge har de kommet til gårds for å hjelpe til slik at livet på gården blir lettere.

Eleseus og Sivert: Eleseus er svak og svekket av det moderne samfunnet, mens Sivert er et symbol på håpet i den nye generasjonen og videreføringen av bondekulturen.

7) Hovedtemaet i romanen er Oppbygningen på Sellanrå, siden vi gjennom hele boken får høre at Isak bygger nye bygg på gården og gjør andre bygg større. Det finnes også en god del under temaer i boka og disse er:

- Hyllest til det bestående (naturlige/opprinnelige) (bondeyrket) –ekte

- Trygghet og fred

- Kritikk av pengeøkonomien

- Kapitalisme à fremmedfølelse (bykultur)

- Falsk

I temaene finnes det også en del bihandlingstemaer, og disse er:

- Flukten fra bygda / jordbruket

- Kjærlighet

- Barnemord

- Gruvedrift

- Emigrasjon (Eleseus drar til Amerika)

Boka representerer håp for jordas utarmede, utnyttende og krigsrette innbyggere. Følgene av industrialiseringen og stormaktens spill gjør at mange ikke lenger klarer å holde tak i det gode gamle, men tar i bruk mange nye metoder og ting for å gjøre livet enklere. Så det overordnede budskapet i denne boka er at man trenger ikke alltid det nyeste for å kunne leve ett godt og rikt liv, men ved å bygge opp fra bunn av og deretter få litt og litt nytt inn i livet er den beste veien å vokse seg stor på. Veien til det gode liv er ikke materiell velstand og flyktige impulser.

8) Det går an å trekke noen paralleller mellom ”Markens Grøde” og Hamsun sitt samfunnssyn. Han skriver ofte om det han mener er feil eller ikke liker ved samfunnet. Han var sterkt engasjert i starffedebatten om barnedrap og dette kommer også frem i boken, dette med barnedrap og straffen for det. På Hamsuns tid var bondekulturen en viktig del av livet, det var der du lyktes, og som man ser er det jo nettopp som bonde at Isak lykkes.

9) Språket i romanen er skrevet på den gangs nymorderne norsk og bruken av de forskjellige verb tidene blir lagt merke til. Presens blir brukt for det evigvarende, mens preteritum blir brukt til forgjengelighet og verdier( ting som kommer og forsvinner). Eleseus forandrer språket sitt etter byoppholdet og dette er et tydelig bevis på at han tror at dette er veien til å bli stor og velstående, men da Eleseus finner ut at dette er feil rømmer han til Amerika for å starte på nytt der. Isak er ikke opptatt av å kunne lese å skrive, men er veldig glad i å arbeide og det er dette som fører til suksess.

10) Bibelen har påvirket Hamsun sterkt når han skrev boka, for vi kan gjennom hele boken finne bibelallusjoner, noe som gir den og dem allusjonene gjelder et hellig preg. I første del aner vi hentydninger til skapelsesberetningen – Isak kommer ut av intet og bygger opp fra grunnen sitt lille paradis. En videre hentydning til bibelen er når han døper sin førstefødte sønn Eleseus – navnets opprinnelse er Esau. Isak ville døpe sin andre sønn Jakob og sin datter Rebekka som begge er navn fra bibelen. Både på Sellanrå og i bibelen blir den førstefødte for svak til å overta farens verk, og den andre sønnen står fram som en naturlig leder.