Novellen ”Øyenbrynene hans vokser såvidt sammen”, er skrevet av forfatteren, Trude Marstein, født i 1973. Den er hentet fra boken, ”Sterk sult plutselig kvalme”, som forfatteren debuterte med i 1998. Boken er en samling av sekstifem korte tekster. Forfatteren mottok Tarjei Vesaas´ debutantpris i 1999 for denne romanen.

Novellen handler i korte trekk om et ungt par som sitter på et kjøkken og spiser frokost sammen. Jenta studerer gutten grundig, og irriterer seg over det meste ved ham. Det virker som om det er en ganske amper stemning mellom dem. Den handler om et par som ikke har det så veldig godt sammen, og om den ene partens skjulte tanker. I dette tilfellet gjelder det jentas tanker.

Begynnelsen av teksten er skildrende. Hver minste detalj av mannens utseende blir skildret meget grundig. Novellen åpnes med ”Øyenbrynene hans vokser såvidt sammen, det skinner på nesevingene hans...” Skildringen fortsetter gjennom hele teksten, det er altså ikke bare begynnelsen som er skildrende. Det som får oss som lesere til å ville lese teksten ferdig er at vi gjerne vil vite hvilket forhold eller relasjoner disse to menneskene egentlig har til hverandre. I begynnelsen kan det egentlig virke like mye som et hvilket som helst mor/sønnforhold, som et kjærlighetsforhold. Det er ikke før helt i slutten av novellen vi virkelig får bekreftet hvilket forhold det er mellom disse personene, nemlig et kjærlighetsforhold. Dette kommer fram ved at fortelleren sier at hun-personen tar hodet i mannens hender og kysser ham. Fortelleren forteller også at jenta noen ganger synes det smaker godt av munnen hans.

Denne novellen gir leserne mange tanker. Den må leses opptil flere ganger for å gi oss lesere et godt nok inntrykk av hvilke personligheter disse menneskene egentlig har. Slik jeg har forstått det, er jenta den dominerende personen i forholdet deres. Gutten er den svake, og er underkuet jenta. Dette kommer fram flere ganger i teksten, og eksempler er da jenta kommenterer at gutten har vanskeligheter med å prestere noe på kommando eller når hun spør om hun kan få presse ut hudormene hans. Gutten hadde nylig strøket på eksamen, og det er i denne sammenhengen hun kommenterer dette med å prestere noe på kommando. Ved samme anledning nevner hun at han jo hadde lest, og at dette var andre gangen han hadde tatt eksamen. Dette viser at hun føler seg bedre enn ham og at hun på en måte psyker ham ned ved å rakke ned på ham. Jenta er negativ til det meste med gutten, hun legger merke til at han har matrester på overleppa, har skittrenner under neglene og er gul på fingeren etter tobakken.

Novellen har ingen spesiell handling som driver novellen framover, den går mest ut på jentas tanker og måten hun ser på gutten og forholdet dem imellom. Teksten har derfor ikke noe særlig klart klimaks eller vendepunkt, men vendepunktet må nok være da jenta begynner med oppvasken. Før dette er alt negativt i novellen. Da virker det ikke som om jenta har noen som helst interesse av å være sammen med gutten, eller i det hele tatt å være i samme rom som ham. Mens nå skifter jenta helt om. Fortelleren forteller at jenta vet at gutten lett blir deprimert og nervøs, og at han derfor trenger henne. Hun muntrer ham opp ved å si at hun skal massere ham og lage god mat til ham senere. Dette er ganske forvirrende. Det får oss lesere til å tenke på hva jenta egentlig vil, om hun vil være sammen med ham til tross for alt det negative hun finner ved ham eller ikke.

Gjennom hele novellen er det autoral synsvinkel, altså står forfatteren utenfor hendelsene. Dette betyr dermed ikke at fortelleren er hundre prosent objektiv. Fortelleren er på en måte på jentas ”parti”, og teksten er vinklet fra jentas ståsted. Forfatteren gir oss lesere jentas skjulte tanker, og det virker derfor som om at synsvinkelen er personal. Det er jo jentas meninger og oppfattelser av omgivelsene som blir presentert i teksten, men det ville blitt feil å kalle synsvinkelen personal siden det ikke er jenta som forteller, eller siden vi ikke er inni hennes hode. Man kan vel si at fortelleren er jentas ”hjelper”, og at hun bruker fortelleren til å formidle sine tanker og meninger. Vi får aldri vite guttens tanker eller meninger om ting, selv om det kanskje kommer ganske klart frem noen ganger når paret kommuniserer med hvarandre. De er korte i replikkene, noe som ofte er et tegn på at de er irriterte på hverandre eller rett og slett leie av hverandre.

Hadde det ikke vært for at vi får noen av jentas tanker, måten hun ser ting på og dialogene dem imellom, ville stemningen i novellen vært veldig god. Frokostbordet er dekket med stearinlys selv om det er sol ute, og jenta har laget god frokost til ham. Utenpå virker dette som en lykkelig, romantisk stund mellom to forelskede mennesker. Men den gode stemningen brytes ned av jentas negative holdning.

Novellen er bygd retrospektivt opp. Den starter som sagt ved at dette paret spiser frokost sammen helt til jenta dekker av bordet, og gutten går i stuen. Så går den tilbake til fortid hvor vi får høre om at gutten hadde strøket på eksamen. Den fortsetter så i nåtid når jenta starter med oppvasken. Teksten er altså ikke så veldig retrospektiv siden den har bare et lite tilbakeblikk, men dette er nok til at den ikke er fullstendig kronologisk oppbygd.

Det virker som om forfatteren gjennom hele novellen vil få frem at gutten er svak og kanskje

til og med psykisk syk, og at jenta er den sterke i forholdet. Men hvis man ser litt dypere i innholdet, er det muligens jenta som har et problem. Det er ganske innlysende at jenta ikke kan utstå gutten, men likevel holder hun fortsatt sammen med ham. Hun virker ganske psykisk syk selv når hun lager god mat til ham og prøver å gjøre omgivelsene så koselige hun kan, mens hun samtidig rakker ned på ham. Hun gransker og analyserer ham, og leker med ham ved å kommentere ting om han hele tiden. Det kan faktisk virke som om hun driver med et psykologisk spill mot ham. Hun vet at han ikke har det så bra, at han lett kan bli nervøs, men samtidig presser hun ham ved å stille pågående spørsmål om hvorfor musklene hans i skuldrene og kjeven aldri slapper av, og om hvor mye han egentlig røyker om dagen.

Det kommer frem at gutten ikke liker det jenta holder på med mot ham. Han nekter for at han er anspent, selv om han sikkert har god grunn til å være det. Han vrir seg også unna henne da hun spør om hun får presse ut hudormene hans. Gutten vet nok at jenta har overtaket på ham, så han tør ikke si så mye mot henne. Han er trolig ganske svak og tør ikke å stå opp for seg selv. Kanksje skjønner han heller ikke helt hva jenta holder på med, siden hun plutselig skifter om og blir ekstremt hyggelig mot ham, slik som i slutten av novellen.

Slutten av novellen er veldig åpen. Den avsluttes med at jenta kikker inn i stua hvor gutten sitter, og sier ”i kveld skal jeg lage pizza og massere skuldrene dine.” Forfatteren lar altså fortsettelsen av novellen stå åpen, og gir oss som lesere muligheten til selv å gjøre oss opp en mening om hva som vil skje videre. Dette er ganske irriterende, for det ville vært fint å få vite hvordan forholdet deres utvikler seg videre. Forfatteren etterlater seg spørsmålene om forholdet vil fortsette å være like kaldt som det er, eller om det vil forbedre seg, over til oss lesere.

Det er altså to personer i denne novellen, og begge er like sentrale. Vi får vite veldig mye om gutten i teksten, særlig om hans utseende. Det utseende av gutten vi som lesere får presentert er kanskje ikke helt reelt, siden hele tekstens innhold på en måte er vinklet av jenta. Guttens utseende slik det blir omtalt, er altså slik jenta ser på ham. Vi får blant annet vite at gutten har uren hud, at munnen hans snurper seg sammen når han tygger, at han har vakre øyne og at han røyker. Vi får ingen direkte informasjon om guttens alder, men siden vi får vite at han nylig har strøket på eksamen, går jeg ut i fra at han er en student i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tjueårene. Dette er ikke noe man kan være helt sikker på, siden eldre mennesker også like gjerne kan være studenter. Vi får vite at gutten eller mannen lett blir deprimert og nervøs. Forfatteren forteller, mest sannsynlig gjennom jenta, at gutten trenger henne. Jenta blir ikke beskrevet på noen måter, men det er ikke vanskelig å danne seg et bilde av henne. På måten vi får vite om hvordan hun ser på ting, merker man at hun har flere sider ved seg, både positive og negative. De positive er at hun klarer å være hyggelig mot kjæresten selv om hun egentlig hater det meste ved ham, og det negative er at hun virker meget sleip og kontrollerende. Vi får ikke vite noe om jentas utseende.

Gutten vet nok ikke hvor han har henne til enhver tid, siden hun plutselig kan skifte om personligheten. Det kan være mange grunner til at han lar henne fortsette å undertrykke ham. En mulighet kan være at han er så glad i henne at han ikke klarer å se hvordan hun egentlig behandler ham. En annen mulighet kan være at han er så tørst på kjærlighet og omsorg, at han tar det han får og holder godt fast på dette. Hvis han tidligere i livet, for eksempel opp i gjennom oppveksten, har hatt mangel på kjærlighet og har vært vant til å bli undertrykt på denne måten, tror han kanskje det er slik et forhold skal være. Forholdet mellom hovedpersonene er veldig konfliktfylt. De har dårlig kommunikasjon og det virker ikke som om de har noen intersse av å fortsatt være sammen.

Selv om det virker som om jenta er mest lei i forholdet, kommer det ganske tydelig fram at gutten ikke er helt fornøyd han heller. Det at jenta kjeder seg i forholdet kan være en forklaring på hvorfor hun spør om hun får presse ut kjærestens hudormer. Dette kan være et tegn på at hun gjør alt hun kan for å enten ha noe å si, eller for å ha noe å gjøre. Hans korte, irriterte replikker og avvisende holdning, viser at dette paret nok har vært alt for lenge sammen eller at de virkelig ikke passer sammen. Det kan være skjulte grunner til hvorfor de fortsatt er et par, som ikke vi lesere får vite noe som helst om.

Gutten er den samme gjennom hele teksten, mens jenta gjennomgår en forandring. Hun går fra å være frekk, hensynsløs og amper, til å være snill og romantisk mot slutten. Vi kan ikke være sikre på om jenta virkelig gjennomgår en forandring eller om det bare er spill fra hennes side, når hun skifter om.

Vi får ikke vite noe om verken samfunn eller tid, men siden gutten nylig har tatt eksamen vil jeg tro at de bor i en større by med høyskole, universitet eller annen skole. Det står egentlig ikke rett ut at disse to menneskene er et par eller bor sammen, men ut i fra de opplysningene jeg får i teksten, er det slik jeg oppfatter det. De spiser frokost sammen, kysser hverandre, og hun sier hun skal lage pizza til dem om kvelden.

Språket er svært enkelt og rett fram. Forfatteren har ikke valgt å komplisere språket på noen som helst måte. Hun skriver ting rett fram slik som det er. Det er ikke brukt noen metaforer i novellen. Man skulle da tro at teksten var enkel å forstå, men det er den altså ikke. Forfatteren klarer å skape forvirring når de ytre omgivelsene bryter mot de indre. Med dette mener jeg at omgivelesene virker til å være veldig harmoniske og koselige, mens jentas tanker og parets replikker til hverandre viser at dette ikke stemmer i det hele tatt. Det er litt dialog mellom personene, men ikke så mye. Den manglende kommuniskasjonen mellom hovedpersonene forsterker det dårlige inntrykket vi får av parets forhold. Forfatteren har valgt å beskrive ting veldig detaljert. Dette er et virkemiddel som får oss lesere til å se for oss det som sies, tenkes og det som skjer, og forfatteren bringer leserne inn i handlingen.

Temaet har nok noe med konflikten mellom to personer som kanskje helt innerst inne egentlig er glade i hverandre, men som er blitt veldig leie av å være sammen, og som på vær sin måte ikke klarer å forlate partneren. Jenta klarer nok ikke å forlate kjæresten fordi hun vet at han er svak og trenger henne, men siden hun er såpass lei av han som hun er, ville det nok vært best for begge parter om forholdet tok slutt. Hun vil nok egentlig ikke rakke ned på ham slik hun gjør, men siden hun ikke klarer ham lengre er det kanskje ikke så slett å la være. Gutten ville nok derfor fått det bedre uten jenta, for det virker som om hun er med på å frembringe og gi gutten større problemer enn han ville hatt uten henne. Gutten er kanskje ikke sterk nok til å gå i mot jenta, og ta det steget å forlate henne. Han føler nok at han ikke vil klare seg på egenhånd også, siden hun sikkert alltid er der for ham. Han tror mest sannsynlig at han er heldig som har en jente som kan ta vare på ham, og han ser ikke hva hun egentlig gjør mot ham.

Budskapet kan være at forfatteren vil vise at ikke alle forhold er like bra innenfra som de kanskje kan virke som. Selv om forholdets ytre fasade ser bra ut, kan en av partene eller begge i et forhold ha det fælt i forholdet. Hun vil kanskje få frem at det er bedre å gi slipp på forholdet når det er så langt nede som forholdet i denne novellen. Det er bedre å bryte ut av forholdet hvis man ikke trives, selv om man er redd for å såre den andre parten, for til slutt vil det gå ut over dem begge. Dette kommer klart frem i teksten. Når jenta ikke har det bra, går det utover gutten, noe som fører til at alt blir mye verre for ham, med tanke på at han mest sannsynlig er psykisk svak.

Dette er egnetlig et ganske så aktuelt tema, for dette er nok situasjonen i mange forhold. Skilsmissestatistikken i Norge, og verden generelt er blitt svært høy de siste årene. Det er noe som at så mange som to tredjedeler av alle inngåtte ekteskap ender med skilsmisse. Det sies ingenting i teksten om paret er gift eller ikke, men uansett viser denne statistikken at mange mennesker har problemer med å leve og bo sammen. Dette kan få en til å undre seg om mennesket egentlig er skapt til å være bundet sammen med kun ett annet menneske av gangen, eller om det ikke ligger i menneskets natur i det hele tatt.

Noe annet som kommer fram i novellen er kvinnens mening om mannen, og at det i dette tilfellet er kvinnen som har kontroll over mannen. Dette viser at teksten er svært moderne og aktuell. Før i tiden var det en skam å bli skilt, nå er det dagligdags. Det var også alltid mannen som hadde styringen i de fleste forhold og ekteskap før i tiden, mens denne teksten klart viser at samfunnet har gjennomgått en forandring de siste hundre årene.