Dette stykket er skrevet av en av Norges mest kjente diktere og dramatikere, nemlig Henrik Ibsen. Hovedpersonene i dette stykket er Hjalmar, Gina, Gregers, Gamle Ekdal, Grosserer Werle og Hedvig. De regnes som de viktigste og mest sentrale skikkelsene i handlingen. Vildanden er et drama, og vi vet at dramaer som oftest er inndel i akter. Det gjelder også dette stykke, da det har fem akter.

Vildanden handler om Hjalmar som er sønnen til Gamle Ekdal. Han er på besøk hos Grosserer Werle. Hjalmar er bestevennen til Grossererens sønn Gregers Werle, og det er Gregers som har invitert ham på middag. De har ikke hatt kontakt på 16-17 år. Hjalmar legger merke til at Grosserer Werle ikke er noe særlig glad for at han er bedt på middagen. Grunnen til det er at Gamle Ekdal og Grosserer Werle en gang drev forretninger sammen men som følge av svikt så ble de uvenner. Hjalmar legger merke til under middagen at Grosserer ikke er noe særlig glad for at han er tilstede. Hjalmar og Gregers begynner å snakke om ting som har skjedd i de siste årene, og Gregers får vite i samtalen at Hjalmar er nå gift med Gina Hansen. Hun arbeidet tidligere som tjener hos Gregers familie. Gregers får også vite at mens han var oppe på verket så hjalp faren hans Hjalmar med fotograferingen. Gregers finner snart ut via samtalen med faren sin at Grosserer har hatt et seksuelt forhold med Gina. Resultatet er at datteren til Hjalmar, Hedvig, kan være egentlige datteren til Grossereren. Gregers bestemmer seg for å si sannheten til Hjalmar, og han kaller det for sin livsoppgave. Dermed begynner jakten på sannheten. Gregers flytter inn hos Hjalmar og Gina og det kommer en dag når han forteller alt til Hjalmar. Når han så spør Gina så innerømmer hun det også. Hun skjulte det for Hjalmar siden hun var redd for å miste ham. Hjalmar begynner å hate Gina og datteren sin. Han blir helt knust og ønsker ikke lenger å bo sammen med Gina og Datteren. Han går isteden til Relling og Molvik som bor i samme gård. Relling er en lege og Molvik en prest. Familien Ekdal har masse dyr oppe på loftet, og i tillegg en vildand. Vildanden kan ses i sammenheng med Hedvig, for begge har ”samme historie”. Mens Gregers er hos Hjalmar prøver han å åpne øyene til Hedvig på en indirekte måte, og mot slutten av stykket når Hedvig vil ha faren sin tilbake, ber Gregers henne om å ofre noe hun elsker mest i verden. Da bestemmer Hedvig seg for å skyte vildanden, men under skyteforsøket tar hun livet av seg selv. Slik slutter stykket.

Som sagt så er Gregers Werle sønnen til Grossereren Werle som har vært oppe på verket i mange år og drevet med forretninger. I den perioden han har vært opptatt har han ingen anelse om hva faren hans har drevet med. Derfor får han sjokk da finner ut at faren hans har hatt et seksuelt forhold med Gina Hansen. Vi skjønner ut fra stykket at Gregers har dårlig samvittighet etter alt det faren hans gjorde mot Familien Ekdal, da gamle Ekdal måtte ta all skylden for det ulovlige som både Grossereren og han drev med. Gregers ønsker derfor å gjøre sitt beste for Hjalmar og familien hans. Sitat: ”Det heter jo at selskapet skulle være for meg, og så skulle jeg ikke invitere min bestevenn” viser at Gregers tar Hjalmar som sin bestevenn. Da Gregers finne ut at faren har hatt seksuelt forhold til Gina, skjønner han at Hedvig kan være halvsøsteren hans. Da bestemmer han seg for å utføre livsoppgaven, altså røpe alle livsløgner familien Ekdal lever på. Han tror at han kan ”redde” familien Ekdal, men han vet ikke hva slags konsekvenser det vil medføre, og i hvert fall ikke det at Hedvigs dør. Kanskje Gregers vet ikke at sannheten ikke alltid skaper lykke, enkelte sannheter kan ofte forårsake problemer for mennesker. Familien Ekdal er lykkelig selv om de lever på en livsløgn, men dette skjønner ikke Gregers som bare tenker på å få fram sannheten, men etter det jeg har forstått så skjønner han det så snart Hjalmar begynner å avsky Gina og Hedvig. Han har ikke noe imot Hedvig, isteden så prøver han å ”hjelpe” henne i den perioden han bor hos Hjalmar, men han tenker ikke over hvordan Hedvig fatter den  ”rettskaffenhetsfeberen” hans. I stykket får vi vite om Vildandens historie, hvordan den ble skutt av Grosserer Werle og falt skadd ned i havets bunn, men som da ble hentet av hunden. Gregers kan sammenlignesmed den hunden og Hedvig med Vildanden. Hunden kunne ha skadd vildanden enda mer med tennene sine på vei opp fra havet, noe som igjen kan sammenlignes med Gregers som forårsaket Hedvigs død.

Ut i fra hvordan det er blitt fortalt om Gregers i stykket, at han har vært oppe på verket i 16-17 år, virker det som om han er i alderen mellom 30-40 år. Vi får også vite videre i stykket at Gina er gift med Hjalmar, og er sannsynligvis yngre enn ham. Hjalmar og Gregers var skolekamerater og da må Gina også være yngre enn Gregers, som i stykket forteller til Hjalmar at Gina var tjener hos ham i den perioden mor var syk. Disse faktaene gir meg altså en anelse om alderen til Gregers. Han har dessuten lenge drevet med forretninger, så klærne han har på seg må nok være dyre. Slik forretningsfolk brukte på den tiden på 1800-tallet. Jeg vil beskrive Gregers som en klok mann som prøver sitt beste for å komme til sakens bunn, men som også ”liker” å leke med andres skjebner. Det mener jeg ut i fra hvor nysgjerrig han er etter å utføre livsoppgaven sin, og er selv usikker på hvordan det vil påvirke familien Ekdal. På en annen måte er Gregers også blitt beskrevet som en mann med den såkalte rettskaffenhetsfeber. Det forteller oss hvor viktig det er for Gregers å leve et liv fullt av sannhet. Gregers tenker heller ikke på hvordan andre mennesker oppfatter rettskaffenhetsfeberen hans (som Dr Relling). Man får et inntrykk av underveis i stykket, at Gregers ser på seg selv som en redning fra Gud. Han tror måten hans å hjelpe folk på er best, og lengter etter å få best mulig samvittighet. Gregers er sannsynligvis en realist som mener at sannhet er det viktigste i livet, og at uten et liv med sannhet er den ulykkelig, og der tar han nok feil.  

Det første vi får vite i Vildanden er forholdet mellom Gregers og faren hans, Grosserer Werle. Det virker som om han ikke liker faren sin, ut i fra dialogene mellom dem i stykket. Det skjønner vi også ut i fra når Hjalmar og Gregers har samtale i første akten der Gregers finner ut at mye har skjedd i det siste uten at faren hans gadd å fortelle ham det. Gregers forteller også at da han var oppe på verket og drev med forretninger, fikk han nesten kun forretningsbrever fra faren sin. Grosseere Werle skrev aldri ellers noe en far skriver til sin sønn. Sitat:” Nå skjønner jeg hva du vil bruke meg til”, viser at Grosserer Werle tenker på å utnytte Gregers, samtidig som han kan arrangere familieliv i huset. Gregers hater også faren sin på grunn hans mors død. Han mener at faren ikke har vært en god mann i det hele tatt, slik at moren hans måtte lide i sorg hele tiden. Sitat: ”Når har det vært familieliv her? Aldri så lenge jeg kan minnes….” og ”Hvem bar skyld for mors ulykkelig svakhet? Det gjør du og alle disse….” viser klart fram at Gregers ser på Grosserer Werle som hans mors ”morder”. I tillegg så er Gregers rasende på faren sin for han har hatt et seksuelt forhold med Gina Hansen, som er gift med Hjalmar, og fordi Grosserer klarte å lure Hjalmar med å gifte seg med henne. Sitat: ”Det var visst andre i huset som også interesserte seg særlig for Gina” og ”Hvem bar skyld for mors død og ulykkelig svakhet? Det gjør du og alle disse, og den siste av dem var dette fruentimmer som Hjalmar ble makket sammen med da du ikke lenger… å” viser det klart frem. Den sistnevnte sitat viser også at Gregers kanskje ikke liker Gina noe særlig heller. Gregers har et positivt forhold til Hjalmar, for han er jo bestevennen hans. Gregers vil hans beste, men vet ikke selv hvor hardt såret Hjalmar kommer til å bli, og at den såkalte livsoppgaven hans kommer til å skape problemer i familien Ekdal. Sitat (nevnt før): ”Det heter jo at selskapet skulle være for meg, og så skulle jeg ikke invitere min bestevenn” sier noe om vennskapet mellom Gregers og Hjalmar. Når det gjelder Hedvig så synes jeg ikke at Gregers ville henne noe vondt. Alt Gregers er ute etter er sannhet, men han visst ikke hvordan det ville påvirke Hedvig. Under hele stykket tar Gregers seg tid til å lytte til Hedvig og tror på hennes ideer og tanker. Han vil bare det beste, men han tenker vel ikke på hva Hedvig tenker om ham. Gregers vil bare åpne øyene til Hedvig, men han gjør det på en feil måte. Ellers er Gregers bare snill og grei mot henne, og ber derfor Hedvig om å ofre det hun elsker mest i verden slik at Hjalmar kommer tilbake til henne. Gregers på den måten prøver å opprette familien Ekdal igjen, men det han ikke vet er at Hedvig tar sitt eget liv istedenfor vildanden sin. Av den grunn så føler kanskje Gregers seg skyldig for hennes død.

Etter min mening representerer Gregers en viktig oppfattelse om at man alltid må leve i et samfunn som er bygd opp av kun sannheten. Gregers har bestemt seg for å leve med sannheten i stykket, og livsoppgaven går nettopp ut på det. I første akt, under firemanns øyne samtale med Grosserer Werle, skjønner vi hvor mye Gregers hater faren sin, og særlig på grunn av at han hele tiden har løyvet til ham. Men der tar han feil. Man kan faktisk leve et liv med livsløgn, uten å bli forstyrret av den bitre sannheten, og dette kan være tegn på budskapet i dette stykket.

En annen mening som Gregers også representerer er at mennesker man omgås med i livet, må være i stand til at man kan stole på dem. Men må føle at den man snakker med eller kjenner er til å stole på, og skjuler ikke noe for deg. Det er det Gina ikke gjør mot Hjalmar. Helt fra den dagen hun gifter seg med Hjalmar skjuler hun for ham at hun har hatt et  forhold til Grosserer Werle, og at Hedvig kan være datteren hans. Gina kunne like godt ha fortalt Hjalmar før bryllupet, slik at livet deres kunne bygges på en sannhet. At Gina ikke er til å stole på sårer Hjalmar enda mer. Meningen her kan være at det er verre å vite at en man er så glad i er, ikke til å stole på, enn en person man ikke kjenner så godt. Gregers til slutt ”åpner” øyene til Hjalmar.

Det siste jeg synes Gregers representerer er ærlighet som også kan ses som et budskap i ”Vildanden”. Gregers mener at man bør leve et liv fullt av ærlighet, og ikke skjule noe for hverandre. Ut i fra han som person skjønner man at Hjalmar og Gina som mann og kone burde ha vært ærlige mot hverandre, men det gjorde Gina heller ikke. Seinere i stykket når Fru Sørby kommer på besøk hos Hjalmar og forteller om at hun skal gifte seg med Grosserer Werle, spiller ærligheten en viktig rolle der. Hun forteller nemlig at hun og Grossereren har vært ærlige mot hverandre, og slettes ikke skjult noe. Da skjønner Hjalmar og Gina hvor viktig ærlighet er innenfor ekteskapet. Man kan si at de påpekende budskapene sannhet, ærlighet og tro på mennesker er det Henrik Ibsen prøver å få fram i dette stykket. Det kan være noen andre budskaper også men etter min mening så er disse tre de viktigste.

Jeg synes det er to personer som står i motsetningen til Gregers. Det er nemlig Hjalmar og Grosserer Werle, selve faren. I dette stykket kan Hjalmar ses som en vanlig borger, som lever et normalt liv. Han er ikke så rik, men er lykkelig med fotograferingen sin og familien, som består av Gina og datteren Hedvig. Selv om det er en livsløgn livet hans er bundet med, så er han glad og fornøyd med livet likevel, uten å vite sannheten. Hjalmar kan ses som en person som liker å nyte livet. Men Gregers i motsetningen til Hjalmar er en forretningsmann og sønn av en rik far. Han har ikke hatt å mye glede i livet sitt, først mors død og et liv uten en kvinne. Det kan tyde på at han føler seg ensom. Faren hans prøver å utnytte ham i tillegg, og forholdet mellom Gregers og faren er ikke så bra. Gregers liker slett ikke et liv bygd opp av løgn. Han har den såkalte rettskaffenhetsfeber og vil granske fram til sannheten. Derfor bestemmer han seg også for å utføre livsoppgaven sin, å få fram sannheten, men det ødelegger livet til Hjalmar isteden. Av slike grunner kan vi se på Hjalmar og Gregers som to motsetninger, selv om de er bestevenner.

Men hvorfor Gregers og faren er to motsetninger er et godt spørsmål. Det er sannsynligvis fordi de begge har så ulikt syn på livet. Grosseren Werle har hele livet (nesten) løyvet til Gregers, og Gregers som er ute etter sannhet hele tiden, vet ikke om det før det avsløres at Grosseren har hatt forhold til Gina. Grosserer Werle lyver mye, som f. eks det at han klarer å lure Hjalmar til å gifte seg med Gina. Familien Ekdal blir da bundet til en livsløgn. Gregers vil i motsetning til faren sin ”drepe” denne livsløgnen og da kan han ses som motsetning til Grosserer Werle. Det er akkurat som å se på to kontraster, ”sannhet” og ”løgn”. Som nevnt før så får vi vite historien til Vildanden i stykket, hvordan den ble skutt med pistolen. Vildanden ble skutt og skadet, og sank ned til havets bunn. Men da gikk hunden og reddet den fra å drukne helt. Grosserer kan være symbol for hunden men Grosserer den som skjøt og Vildanden Hedvig. Da kan Grosseren ses på som den som skader og Gregers den som redder. Igjen har vi da to kontraster.

Som en konklusjon vil jeg si at Gregers egentlig er en klok person, noe vi merker med språket og ordforrådet hans i stykket. Han mener at et liv med sannhet er lykkelig. Men der tar han dessverre feil. Han prøver sitt beste for å redde bestevennen sin Hjalmar fra å bli kvitt med den livsløgnen han lever med. Men uheldigvis så mislykkes han, og isteden sørger han for at familien Ekdal blir bare mer ulykkelige. Måles hans er å åpne øynene til familien Ekdal, ikke å såre dem. Han aner heller ikke hvordan livsoppgaven vil påvirke Hedvig. Han har ikke anelse om at Hedvig vil ta selvmord. Men Gregers forstår det først når det er for seint. Gregers hører på Hedvigs tanker og meninger og sørger også for at Hjalmar vender tilbake til Gina og Hedvig. Derfor ber han Hedvig om å ofre det hun elsker mest i denne verden, Vildanden. Men isteden så dreper Hedvig seg selv. Gregers er en person med såkalte rettskaffenhetsfeber, og mener sannhet i livet er alt, men der tar han feil, for han glemmer at mange mennesker som lever med en livsløgn i livet er lykkelige uten å vite sannheten. Gregers har et negativt forhold til faren sin, for han regner han en dårlig far, og årsaken til hans morens død. Henrik Ibsen påpeker budskapene via Gregers som sannhet, ærlighet og at man bør kunne stole på mennesker man er glad i. Hjalmar og Grosserer Werle er de som står i motsetningen til Gregers.