«Går verden fremover?»

I denne oppgaven skal det diskuteres om verden går fremover. Hovedkilden er dokumentaren til Hans Rosling «Worlds population» hvor han drøfter hvordan ulike faktorer spiller med på utvikling i Bangladesh. På veien mot utvikling er ett av målene som verden er satt ovenfor om metodene vi tar i bruk er bærekraftige. Ordet bærekraftig betyr at vi skal gi kommende generasjoner med mennesker samme tilgang og muligheter på ressurser som vi har i dag. Det vil si at hvis de skal ha tilstrekkelig med for eksempel strøm i fremtiden må vi basere utviklingen vår på noe annet enn fossilt brensel som en dag vil ta slutt. Det er forsket på at oljen og gassen vil ta slutt innen 50 år, hvis vi ikke vi finner nye oljebrønner. (ABC-nyheter, 2017).

Men det er ikke bare bruken av ressurser som må utvikles på en bærekraftig måte. Både fattigdom, utdanning, populasjonstall, industri og helse må bearbeides og bæres fram på en bærekraftig måte. Om det enten er å utrydde, forebygge eller utvikle.

Utrydde fattigdom:

På FNs nettsider er det en oversikt over mål som alle medlemsland i FN skal samarbeide om for å oppnå.  (FN-sambandet, 2017). Disse målene er rangert etter hvor kritiske eller i hvor stor grad de skal prioriteres, sett på fra verdens basis. For eksempel står «utrydde fattigdom» først fordi dette ansees som roten til mange problemer, og er knyttet opp til alle de andre målene. (VG, Fattigdom er roten til alt vondt, 2016) Første skritt for å gjennomføre FNs bærekrafts plan blir da å utrydde fattigdom.

I verden har vi mange stadier av fattigdom. Fra de helt trengende landene som ikke har tilstrekkelig med klær, mat, vann eller hus helt opp til mennesker for eksempel i Europa som har et forbrukts problem fordi det flyter over av alle typer ressurser.

Fattigdom generelt betyr du ikke har materiale eller penger til å leve et tilfredsstillende liv. Vi kan dele fattigdom inn i to hovedgrupper. Vi har absolutt fattigdom og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom er betegnelsen på mangel av de helt nødvendige behovene, som mat og vann imens relativ fattigdom er sett på for eksempel lavere lønn i forhold til gjennomsnittet i landet. Derfor kan vi se at det er stor forskjell på hva som regnes som fattig her i Norge og for eksempel i Bangladesh. (Norad, 2017)

Det er derfor denne teksten hovedsakelig skal handle om Bangladesh og hvordan de forholder seg til bærekraftsmålene.  

Selv om mange ikke tror Bangladesh har klart å utvikle seg, skal denne oppgaven gi et klart inntrykk og evt overbevisning på at verden går fremover. Da også fattige land som Bangladesh. Diagrammet under illustrer ekstrem fattigdom. Diagrammet sammenligner Bangladesh med Norge, utefra statistikk hentet fra Norad i 2014.

Fattigdommen til Bangladesh har lengre vært kjent for å være kritisk. Landet har igjennom mange årrekker mottatt bistandspenger og både motgang og fremgang har møtt utviklingen. Bangladesh er som mange andre u-land ikke hel rene, og har dessverre vært innom perioder hvor bistandspenger har vært innblandet i korrupsjonssaker.

 Skala tatt fra globalis.no. Måleenheten går fra 0-100 ettersom hvor mye korrupsjon det finnes i ladet. Da innad politi, politikk, utdanning og helsesystemer. (Globalis, 2017)

Her kan vi se at det fremdeles er 30% av hele landet som er korrupt, og dette er en jevn sak som jobbes med. (Filseth, 2016)

Informasjon hentet utefra Globalis har tallene for ekstrem fattigdom sunket de siste tiårene. Fra 1991 var prosentene for ekstrem fattigdom oppe i hele 40%. Etter mye hjelp fra bistandsytende land som for eksempel Norge (NRK, Norsk bistand, 2013) har prosentene sunket. I 2014 viste nye målinger at deler av bistanden har bidratt til nedgang i ekstrem fattigdom. Prosentene fra Norad i 2014 viser forbedring og har sunket til 18.52%.

  (Fakta om Bangladesh, 2014)

Med 18% ekstrem fattigdom vil det ta lang tid før hele befolkningen har et daglig levebrød på over 1 amerikansk dollar. Både hjelp fra stat og bistand hjelper mange, men det finnes også en økende del av samfunnet som løser den ekstreme fattigdommen ved å jobbe seg oppover. (Worlds population, 2015) Det brukes forskjellige metoder, og det er små elementer som kan snu opp ned på levestandarden og hverdagen deres. I dokumentaren har Hans Rosling plukket ut ett godt eksempel på en familie som er på veien mot en bedre fremtid og ut av ekstrem fattigdom.

Eksempel-familie er ett tilfelle hvor de ikke har klart å gjennomføre den bærekraftige familie utviklingen. De har 6 barn hvor 4 er under 15. Familien jobber som bønder ute på landet og er avhengige av inntektene de får fra sesam innhøstingen.

Denne familien lever i ekstrem fattigdom og foreldrene er i det skjulte redd for at barna deres skal lide samme skjebne. Derfor har foreldrene tatt det viktige ansvaret om å få en bedre fremtid og sparer hvert år. Faren forteller at det tok han 3 hele år med sparing for å få råd til ett blikktak til huset. Han forteller likevel han er svært fornøyd med innvesteringen.

Nå er neste mål på veien ut av fattigdom å skaffe seg en sykkel. Det tar nemlig mange timer hver vei til byen, og ekstra lenge hvis de skal bære med seg avlinger. Med sykkelen får de muligheten til å transportere seg selv og vare fortere, komme til helsestasjoner tidligere og kortere reisevei til utdanning. I dokumentaren har de allerede spart opp i 2 år og får endelig nok penger til å kjøpe seg sykkel etter sesongens salg av sesam.

En veldig viktig prioritet foreldrene har valgt er å gå på skole, for å kvalifisere seg bedre på jobbmarkedet. På skolen lærer de voksne seg å lese og skrive som er riktig retning mot et bærekraftig samfunn, hvor færrest mulig er analfabeter. Neste mål for denne familien er en motorsykkel hvor reisetid blir enda kortere. Dette er ett av få eksempler på familier som er motiverte og fast bestemt på å jobbe hardt for å bidra til et bærekraftig samfunn.

Bangladesh har ikke mange ressurser å ta av og de aller fleste innbyggerne som bor på landet er avhengige av å være bønder. I sammenheng med lite ressurser er det mindre utslipps problemer. Co2 utslippet pr mennesker ligger på 0,44 pr innbygger og er svært lite. (Globalis, 2017).  Bangladesh i seg selv står ikke for de store klimaproblemene på verdensbasis, men blir sterkt påvirket av endringene.

I 1974 ble Bangladesh ett av de 193 medlemslandene i FN. Selv om FN setter bærekraftsmål som et felles samarbeid er det begrenset hvor mye Bangladesh kan bidra til utvikling. Både fordi de ikke har mange ressurser å ty til, men også fordi landet er alene om endringene i sitt eget land. Over 90% av landoverflaten til landet ligger ved 0,5-10m over havet. (Bay, 07.17. Dette er informasjon jeg ikke fant en kilde på, men fikk tilført av lærer) Det vil si at hvis den globale oppvarmingen fortsetter i likt tempo, og polene smelter vil dette føre til oversvømmelse av omtrent hele Bangladesh vil stå under vann. (Bazilchuck, 2011)

Både oversvømmelse og forsøpling preger landet. Rundt 37 norske skipsvrak har strandet ved Bangladesh mange strender og fører til forurenset vann og ubalanse i økosystemet. (Aldrige, 2015)

Derfor er det svært viktig for Bangladesh at FNs bærekraftsmål blir gjennomført. Både gjennom planverk som kan hjelpe landet med struktur men også det faktumet av Bangladesh sitt fast land er mer eller mindre avhengig av at FNs samlede nasjoner jobber effektivt sammen for å stoppe klimaendringene. Med hjelp av FN kan dette dra Bangladesh i den riktige retningen mot utvikling.

Befolkning og populasjonstall: 
Ett tema Hans Rosling setter i hovedfokus er for det første verdens befolkning. Det er store spekulasjonsteorier om at jordkloden vår ikke tåler den enorme populasjonsveksten, og det ble spådd at verden gikk under når vi hadde rundet 7 milliarder mennesker. (Google sites, ingen informasjon påvist om dato). Men jorden er her fremdeles i dag, men det var en påminning om at vi må forebygge problemer som kan følge den store økningen av mennesker.

I 2100 vil verdens befolkning med utgangspunkt av statistikk fra Hans Rosling vil verdensbefolkningen bare øke, men på rundt 2080 vil antallet minske. Grafen viser at vi vil runde 11 milliarder, men herfra slakker bare skalaen ut og folketallet vil stabilisere seg og slutte å vokse. (Hans Rosling, worlds population)

  (Youtube, «Worlds population»)

Fattigdom er roten til mange problemer som er ett hinder i utryddelsen og bearbeiding av sult, god helse, utdanning og likestilling mellom kjønn. I dokumentaren forklarer Hans Rosling hvordan FNs-bærekraftsmål henger sammen. Ved at fattige land hadde en tendens til å ha veldig store familier. På grunn av dårlig helse som førte til høy barnedødelighet og dødsrate var det viktig å få mange barn.  På 1800 hadde en normal kvinne rundt 6 barn, hvor 4 i gjennomsnittet døde. (Haugan, 2016)  

De store familiene tilhører for det meste fortiden fordi det var avgjørende å ha barn som kunne forsørge familien. Både med flere inntekter men også tanken på å forsørge foreldrene når de gikk av med pensjon. I fattige land som Bangladesh var det ikke vanlig å få utdelt pensjon, så du var avhengig av å ha spart opp gjennom livet ditt. (Journalen, 2014, 9.5) På grunn av dårlige sanitære forhold og mangel på kunnskap om svangerskap og kvinners rettigheter forble familiene store. (Unicef, 2015)

I dag har de aller fleste familier i Bangladesh gjennomsnittet 2.2 barn pr kvinne. (Verdensbanken,2017) Et sikkert resultat på utvikling innenfor utdanning, sanitære forhold og helse.

  (Verdensbanken, 2017)

Utdanning har her en viktig holdeplass. Svært mange familier innså ikke at flere barn også førte til flere utgifter. Som mat, klær og tak over hodet. Fokuset var rettet mot flere inntekter, når ungene ble store nok til å settes ut i arbeid.

I et samfunn hvor levealder, barnedødelighet og helse ligger på et lavt nivå fører ikke til et bærekraftig land. Begrunnelsen er da at arbeidskraft og omgivelser blir uforutsigbare på grunn av usikker levealder. I Bangladesh på 1980 lå over 70% av befolkningen under fattigdoms grense, og over 40% under ekstrem fattigdom. Det vil si et levebrød pr dag lå på under 1 amerikansk dollar. (FN sambandet, 2017)

Ekstrem fattigdom: 

Under innspillingen av dokumentaren til Rosling møter vi en familie hvor kvinnen i huset heter Taslima. Hun er en del av det voksende utdannede miljøet på bygden i Bangladesh. Hun er ansatt av staten og jobber for Familiy Planning Service. (Worlds population, Hans Rosling). Jobben hennes går ut på å informere kvinner om deres rettigheter rundt svangerskap og familie.

Taslima og ektemannen Hannan er en av mange familier som med de senere årene følger den bærekraftig familie utviklingen. De er klar over at store familier med mange barn fører til dårlig økonomi og mindre oppfølgning. Derfor har de valgt kun å ha to barn. Dette er en av grunnene til at Taslima er valgt ut til å informere andre, fordi hun treer frem som et godt eksempel. Faren i familien forteller «jeg kan gi dem det de ønsker» og at han har aldri problemer med å tilfredsstille behovene familien har.

Det går igjen i mange av familien Taslima besøker at det er mannen i huset som bestemmer antallet barn, og kvinnen er nødt til å bære fram barna uten protest. Mange av de Taslima besøker viser tydelig at de er mangelfulle når det kommer til kunnskap rundt prevensjon og rettigheter. Taslima bruker overtalelses argumenter som «det er din kropp, og du bestemmer hva du vil gjøre med den» for å gjøre kvinnen mer selvsikre på hva de skal gjøre i en slik sitasjon.  

Sammen med informasjon deler hun ut kondomer og eventuelle p-piller slik at kvinnen og mennene kan få en mulighet til å begrense familien. Lærdom som «mindre familier er lykkeligere enn store» spres rundt til folket, i håp om at flere ønsker samme livsstil.

Ved den store befolkningsveksten mellom 1900 og 2000 økte verdenstallene fra 3 milliarder til 7. (Worlds population, Hans Rosling). Forskere mente at jorden ikke vil tåle den store befolkningsveksten og spådde dommedag utallige ganger. Den store befolknings flod skyldes at det i det senere har blitt bedre sanitære forhold, utdanning, elektrisitet og likestilling. (Unicef, 2013). For barn som ble født 1800-85 var dødsraten og fødselsraten et viktig scenarium i befolkningsutviklingen. Dette resulterte med en svært ung befolkning hvor 30% av alle innbyggere i Bangladesh under 15. (Haugen, 2016)

Svær få lever lengre enn 70 år i dag, men levealderen da steget fra den var 35-40 år på 1700 tallet.
  (Statistikk over Bangladesh, 2017)

Grunnen til dages aldrene generasjoner skyldes satsing bla innenfor helsevesenet, bedre sanitære forhold, utdanning og færre folk som lider av ekstrem fattigdom.

Det har blitt satset på brønner mange stedet i Bangladesh som fører til rent drikkevann, som igjen forhindre mange sykdommer. Statistikk viser at over 20 millioner forgiftes av urent drikkevann. (Nordeng, 2013). Fra 2006 til 2012 er over 125.000 brønner gravd ut, for offentlig og allmenn bruk. Dette gir utslag på færre dødsfall grunnet forurenset drikkevann. (NTB, 2016)

Utdanning: 

Samt med at utdannings tilbud er blitt mye bedre blant unge. For å vise hvor vel informert dagens mennesker er be det utført en undersøkelse i 2012. Her var deltakeren studenter ved universitet i Storbritannia. Spørsmålet de ble stilt var hvor stor del av Bangladesh som var analfabeter. Studentene sine meninger var svært fordelt, men et diagram viser resultatet. (Worlds population, Hans Rosling)

Søylen som går vannrett er de ulike alternativene. Hvor stor del av befolkningen kan faktisk lese og skrive? Søylene symboliserer hva de engelske studentene tror. Dette viser at studentene mener at bare 60% av alle mennesker i landet kan lese, imens en liten 8% har troen på at i 2012 var 80% av verdens befolkning bistand til å lese.

Riktig svar i undersøkelsen er 80%. Fordi det har endret seg slik at flere og flere har lært seg å lese å skrive fordi skoletilbudet har blitt bedre. Utdannings tilbud gjelder både for den mannlige og den kvinnelige kjønn. Derfor kan vi se hvordan verden i dag forholder seg til utvikling i andre land. Resultatene er høyere enn forventet, selv for studenter ved universitet er det vanskelig å bli opplyst til enhver tid.  

I dag i det muslimske Bangladesh går nesten alle jenter på skolen. Engasjementet og iveren er størst blant jenter. De har nå like skolemuligheter og rettigheter som gutter. Dette er et resultat av utdanning som for eksempel kommer fra bistand. Når utdanning ble spredt ble flere og flere informert om likestilling mellom kjønn, som igjen resultere i protester mot kjønnsdeling innenfor skole. De aller fleste jenter i dag, som datteren til Taslima og Hannan ønsker selv å gå på skole fordi hun endelig har fått muligheten.

Staten i Bangladesh har hatt status som lite pliktoppfyllende etter kommende år. Faktaene sier det motsatte på enkelte områder som for eksempel skole. (Worlds population, Hans Rosling). Det er faktisk satt ressurser og tiltak til for å få kvinner i arbeid. Awami-ligaen som er den ledene opposisjonen i Bangladesh i dag har innsatt tiltak hvor staten betaler mange familier slik at døtrene skal kunne på skole. Bidrag nok for å dekke skoleplass og bøker. Under innspillingen møter vi skolen datteren til Taslima og Hannan går på. Bildet er en indikasjon på statistikken. Antallet gutter i skolegården er utkonkurrert av jenter.  

Lærdommer om familie er en stor del av hverdagen og innhold i fagene. Både at mindre familier ikke har mangel på mat og ressurser, men også hvordan behersket og begrensede familier fører til et bærekraftig samfunn.

Økonomien i Bangladesh har de siste årene vokst jevnt med 5-6 prosent årlig. Pengeoverføringer fra bangladeshere i utlandet og økt eksport er viktige faktorer i denne veksten. Landets lån til andre land, vil sakt med sikkert minke. Tekstiler står for ca. 80 prosent av landets eksport og har fått mye større del av industrien. (Snl, 2017) Dette tyder bare på utvikling i den riktige veien. Ekstrem fattigdom i Bangladesh er spådd utrydda om 20 år, hvis utviklingen har samme tempo. (Ruud, solidaritetsaksjonen) Utdanningstall, bedre sanitære forhold, ekstrem fattigdom og kjønnsdeling har blitt forbedret. Med sikre kilder på at Bangladesh har kommet mye lengre enn antatt, viser de også selvstendighet. Derfor kan vi konkludere med at Bangladesh har klart å forholde seg til FNs bærekraftsmål, og har en mer stabil fremtid. Dermed kan vi kalle Bangladesh mer bærekraftig enn for noen få tiår siden. 

Kildeliste: 

ABC-nyheter (2017) «Når tar oljen slutt?» Hentet fra https://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2012/08/11/156764/nar-tar-oljen-slutt  

Aftenposten, Aldrige. (06.02.2013) «Flere norske skipsvrak forsøpler asiatiske strender» Hentet fra URL http://www.aftenposten.no/okonomi/Flere-norske-skipsvrak-forsopler-asiatiske-strender-129220b.html

Fakta om Bangladesh [Bilde] (22.03.2017) Hentet fra https://www.norad.no/landsider/asia-og-oseania/bangladesh/

FN (2017) «Bærekraftsmål» Hentet fra URL http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal

FN (23.01.2017) «Hva er fattigdom?» Hentet fra URL 

http://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Hva-er-fattigdom

Forskning (09.10.2011) «Om isen smelter» Hentet fra URL http://forskning.no/havforskning-klima/2011/10/om-isen-smelter

Globalis (07.2.2016) «Bangladesh» Hentet fra URLhttp://www.globalis.no/Land/Bangladesh

Globalis (2017) «Bangladesh) Hentet fra URLhttp://www.globalis.no/Land/Bangladesh/(show)/indicators

Google sites (Ukjent) « Befolkningsvekst » Hentet fra URL https://sites.google.com/site/1ifbnaturfag/gruppe7/baerekraftig-utvikling/befolkningsvekst

Hans Rosling. (2014) «Worlds population, Dont panic» Hentet fra URL https://www.youtube.com/watch?v=FACK2knC08E&t=1302s

Kildekompasset (22.03.2017) Kildevisning. Hentet fra http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx. Lest 22.03.2017

Norad (22.03.2017) «Bangladesh» Hentet fra https://www.norad.no/landsider/asia-og-oseania/bangladesh/ 
Lest 22.03.2017

NRK (06.04.2016) «20 millioner mennesker forgiftes av drikkevann» Hentet fra URL  https://www.nrk.no/urix/20-millioner-i-bangladesh-forgiftes-av-drikkevannet-1.12887311?index=0#undefined

SNL, Haugan (29.12.2016) «Bangladehs befolkning» Hentet fra URL https://snl.no/Bangladeshs_befolkning