Denne romanen handler om bofellesskapet til tre menn i midten av tjueårene. Navnet på hovedpersonene i boka er Karl, Leo og Christian. De tre guttene liker mye fyll og fart. Christian er student på UiO og studerer til å bli sosial antropolog, Leo er Journalist i gratisavisa Oslonytt, og Karl jobber på Snorre Zink.

 

Mye av boken handler om sjekking og fylla. De er ofte ute på byen, og der er det bare en ting å gjøre. Nemlig, sjekke damer. Karl, som også kaller seg ”karlsanova” er den som er flinkest til å sjekke av de tre. Christian er litt mer tilbakeholden, og han får seg sjelden damer. Leo er midt i mellom. Han har et forhold med ei dame som heter Stine, men finner ut etter diverse utroskap, at han burde gjøre det slutt.

Andre forhold som finner sted i boka, er jobben til Leo, jobben til Karl, og skolen til Christian.

Det er også noen jenter som vi følger gjennom boka. Tina, Maja og Elisa. Tina er en fellesvenninne av Karl og Leo. Maja er en venninne av Karl, og hjelper han med å finne damer. Hun pleier alltid å ta med seg damer til guttene sin leilighet på vorspiel. Disse damene er som regel til Karls disposisjon.

Elisa er en venninne av Maja, og er ofte på vorspiel hos guttene. Etter mye sjekking og iherdig jobbing, finner Christian og Elisa hverandre.

 

Karl er ”sjefen” på kampen. Han styrer guttenes stå på vilje og motiverer dem til å sjekke damer. Romanen starter med at han nettopp har pult dame nummer 100.

Leo og Christian kommer inn på rommet hans med bløtkake med 100 lys på. Han har en målsetting i livet og det er å slå den legendariske Casanova sin rekord med 122 nedlagte damer. Han har en svartebok der han fører inn alle navnene på damene han har ligget med. Jobben hans er å varmforsinke rør og diverse på Snorre Zink.

Karl har de heftigste sjekketriksene, og Christian er i stor grad imponert.

Han mener at menn må jobbe hver eneste kveld for å få med seg en dame hjem, mens damene bare kan sitte å vente på at den rette skal sjekke henne opp.

Når Karl sjekker damer klarer han å lage en ”boble” rundt han og dama. Da konsentrerer de seg, for å bli bedre kjent.

Jeg tror Karl er den typen som aldri kommer til å vokse opp. En målsetting å pule 123 damer er vel heller noe de fleste gutter fabler om når de er i 16-18 års alderen. Han velger å utsette utdanningen for å sjekke damer. Dette er noe som sier veldig mye om hans person.

 

Leo er ferdigutdannet journalist, og jobber i en gratisavis. Han har i begynnelsen av boka en kjæreste som heter Stine. De har vært sammen en god stund, men Leo begynner å bli lei. Leo kan også virke som den seriøse av de tre. Han har en seriøs jobb, dame, lønn osv. Når det kommer til stykket er han like ille som de andre. Han er det man kaller en ”periodedrittsekk” og er ofte utro. Jeg vil si Leo er en mellomting mellom Karl og Christian. Han ønsker å pule så mange damer som mulig, men samtidig ha noe fast å komme hjem til. Leo er også den som ordner narkotiske stoffer til de andre i gjengen.

Leo har en ganske grei månedslønn, og da fatter jeg ikke hvorfor han velger å bo i et bofelleskap. Dette er også noe som viser umodenhet. Han er ikke klar for å stå på sine egne bein, og velger heller den enkle utveien.

Han eventyrlysten og alltid imponert over andres forfremmelser.

Som f.eks. når han skryter Chrisian opp i skyene hver gang han puler en ny dame.

Jeg tror Leo egentlig vil være helt normal, men ser alt for mye opp til Karls meritter. I tillegg tror jeg han føler seg som en mentor for Christian.

 

Christian er en rolig og sindig gutt. (hvertall i begynnelse). Han kommer i begynnelsen av boka for å bo med guttene på Kampen. Han går på UiO, og studerer til å bli sosial antropolog.

Tiden vi følger Christian er mens han er midt oppe i hovedoppgaven sin. Han henter mye av sin informasjon fra Leo og Karl som virker erfarne på feltet. Hovedoppgaven hans omhandler kvinners roller i samfunnet, og hvor mye makt de egentlig har over oss menn.

Christian forteller om sine tidligere forhold, og at han bare har pult 3 damer i sitt liv.

Han blir fort interessert av Karl sine filosofier og vil bli akkurat som han.

Han prøver iherdig å bli århundresets sjekker, men forgjeves.

På universitetet forelsker han seg i en jente som heter Mylian. Christian og henne blir gode venner, og de går ut noen ganger. Hun overbeviser Christian om at hun ikke faller for drittsekker og ønsker seg en seriøs type.

Christian slår ann sjarmen, men går på en smell da han møter Mylian på Karl sitt soverom,naken, noen dager senere. Dette og gruppevoldtekten tror jeg er noe som får Christian til å ”klikke”.

Han får aldri damer, driter seg alltid ut og blir slått av sin tilsynelatende drittsekk kamerat.

Jeg tror Chrisian føler seg utenfor i gjengen. Han er ikke av samme natur som de to andre, og kjører løpet sitt på å være litt mer ordentlig. Han finner relativt tregt ut at denne taktikken ikke fungerer i den store verden. Og for ikke å nevne at han ikke mestrer den når han prøver.

Det som ikke rimer helt i denne boka er Christian sitt forhold til Elisa. De er sammen og tilsynelatende bra. Christian er helt besatt av tanken på å pule flere damer, og slår i sinne opp med Elisa. Jeg tror ikke Christian har forstått poenget. Det er ikke om å gjøre å pule flest damer, men å være erfaren og vite hva man driver med.

Christian ender opp på psykriatisk avdelig med tunge depresjoner etter et selvmordsforsøk og diverse avslag fra damene.

Grunnen til dette tror jeg er det inndirekte gruppepresset som Karl og til tider Leo driver med. De innser ikke selv hva de driver med, men det driver Chrisian til vannvidd. Det å ikke klare å oppnå det de andre driver med kan ha fatale følger.

Derfor vil jeg konkludere med at Christian er en lett påvirkelig og svak mann/gutt.

 

Forholdet og samholdet i gruppa på kampen er sterkt og trofast. De fester som regel med hverandre, og er som tre bestevenner. I gruppa er det mange kontraster og de er interessert i forskjellie ting.

Der vi finner Karl som den klassiske drittsekken, og Christian som den utrolig moralske og ”pusete” gutten. Christian er den nye i gjengen og prøver febrilsk å komme inn i gruppa. Karl og forsåvidt Leo er læremesterne hans i damesjekking. Christian bryter de normer og regler han lærte av mor som liten, og begir seg ut på farlige farvann.

 

Jeg tror ikke Christian er drittsekk matriale. Han passer bedre som den han opprinnelig er. Ettersom vi leser boken skjønner vi raskt at det kommer til å skje noe med Christian. På slutten får han nerve sammenbrudd. Dette skyldes ikke bare gruppepresset, men også voldtekten han fåretar. Utifra den profilen jeg lagde meg av Christian kom voldtekten veldig overaskende på meg.

Christian velger å se bort i fra fakta, og sier han var ute og pulte til gutta. Jeg tror reaksjonen som ville oppstått hvis Karl og Leo fikk vite hva Christian egentlig gjorde den kvelden, ville skapt uvennskap og kvalme.

 

Guttene har et nokså spesielt forhold til damer. Som karl sier: ”det er vi som jobbe ræva av oss for å få dama i seng første kvelden, men hvis damen vil ha noe mer, er det de som må jobbe”. Dette er utgansgspunktet til gutta når de reiser på byen. Jeg vil nok tro at det er mange kvinner som vil si imot meg, men dette er faktisk helt korrekt.

Problemet til Christian og Leo er at de ikke helt tror på dette. Karl overbeviser dem om det, og får med seg Leo på teorien.

Jeg tror Leo og Karl ødelegger Christian selv om de bare prøver å hjelpe han.

Da Leo og Karl har fått seg hver sin dame i seng etter nachspielet, og Christian spørr Leo om å få være med. Dama sier nei, men heller vil ha med Karl tror jeg bryter ned Christian til de grader. Som nevnt tidligere tror jeg Christian føler seg utilstrekkelig.

Jeg vet selv hvor lett det er å la seg rive med på ting en egentlig ikke har lyst til, men det fungerer skjelden slik man gjerne håpet på i utgangspunktet. Det å være seg selv er veldig viktig.

 

Problemene og konfliktene som oppstår på kampen synes jeg forfatteren får veldig godt frem. Både Christian’s frustrasjon, Karl’s lyster og Leo’s eventyrlyst.

Jeg savner en mer detaljert personifikasjon. Dette kan være med vilje, men ødelegger en del av spenningen. Hvis boken skal være skrevet med en autoral synsvinkel, føler jeg at forfatteren har litt jobb igjen.

Hvis jeg på skulle konstruert en spenningskurve ville det vært en umulig oppgave. Jeg vil heller si at spenningen holdes oppe hele tiden. Siden boken ikke er svært lang får vi alltid vite noe nytt. Da jeg leste boken var jeg under dyp konsentrasjon og spenningen var uutholdelig. Selv har jeg et favoritt kapittel, Christian hører verdens råeste låt. Her synes jeg forfatteren får frem måten ectasyen bølger seg gjennom kroppen på og gjør deg til verdens gladeste person, på en flott måte.

Noen av kapittelene om Leo og jobben er kanskje ikke fullt så spennende for en som ikke interesserer seg for journalistikk, men det appelerte til meg/oss.

Måten boken er bygget opp på er sensasjonell. Jeg har ikke vært borti en bok som har en så genial oppbygging som denne. Måten forfatteren skifter førsteperson i hvert kapittel er både morsomt og kontroversielt.

Kontroversielt sier jeg fordi at den mindre interlektuelle person ville nok ikke fulgt med i svingene. Oppbyggingen er det delte meninger om. Noen mener denne boken skulle vært bannlyst, mens noen mener det er den beste boken de har lest. Selv er jeg et sted midt i mellom. De mest erfarne forfatterne og journalistene mener Larsen har vært heldig med denne boken, men at det ikke en noen spesielt bra bok.

 

Ordvalget og språklige virkemidler er nok noe av grunnen til at denne boken er bannlyst av de eldre og konservative. Med ord som ”gangbang”, ”ståkukk”, ”fitte” og mange flere legger dette grunnlaget for boka. Jeg mener forfatteren har gjort dette med vilje for å skape oppmerksomhet. De evinnelige frasene om knulling og fitte er umulige å komme utenom hvis man skal skrive en god ungdomsbok. Dette skildrer bare vår realitet som ungdommer. Noe sier meg at Larsen snakker av erfaring da han skrev boken. Det er umulig å ta så fortrolige og oppsiktsvekkende teorier om kvinner og sjekking ut av det blå. Dette krever forrarbeid og lang erfaring.

Jeg mener også at forfatteren skildrer noe konkret og ikke en fiksjon. Jeg tror han skriver om en vennegjeng han en gang har vært medlem av, eller ønsket å være medlem i. Hvis jeg skulle tekke tråder til noen av guttene som ligner mest på Larsen, måtte det blitt Leo. Den skuksessrike journalisten som er villig til å prøve det meste, mens Karl og Christian er bare med for å skape store kontraster.

Tabuord er også noe som er en gjenganger i boken, men jeg vil ikke si dette vekker noen spesielle negative asossiasjoner. Snarere tvert i mot. Dette skaper stevning og liv i boken.

 

Jeg har en viss fornemmelse om at forfatteren ikke klarer å formidle denne form for informasjon som han har funnet ut på noen annen måte enn å skrive det ned. Både budskap og tema i boka reflekterer noe virkelig. Det er moral og mye å lære av denne boken. Jeg snakker ikke om damer generelt, men hvordan man kan gli litt lettere gjennom sjekke-helvete.

 

Grunnen til at forfatteren har skrevet denne boken er for å formidle noe. Larsen vil forklare oss menn hvordan det faktisk ligger ann i sjekkeverdenen. Damene har all makt, og vi er slavene deres. Dette er også mange som har visst lenge, men ikke klart å formidle det på en litterær måte. Jeg vil faktisk trekke det så langt å si at denne boken er revlusjonerende. Det som Larsen også vil formidle er at kjønnsrollene har forandret seg radikalt de siste årene. Han har tatt for seg den klassiske vinneren og den klassiske taperen i sjekkeverdenen/kjærlighetsverdenen. Forfatteren har også tatt med hvordan det kan gå med selvtillit og sjarm, og hvordan det kan gå med de sjenerte, tilbakeholdene ”wannabe’ene”. Jeg tror han har forsøkt å skildre den nye ungdoms kulturen som i større grad har spredd seg utover Norge det siste tiåret. Noe han har klart med glans. Mor, det er ikke bare boller og brus på fester lenger.

 

Denne boken appellerer til menn (hovedsaklig) i 16 – 25 års alderen.

 

 

Kilder:

www.vg.no

www.aftenposten.no

Boken, pornopung