Ti mil utenfor Stockholm, på Yxtaholm slott, har det vært siste opptak av sommerens storsatsning ”Sommerslottet” med en stor avslutningsfest. Neste morgen, selveste midtsommeraften, blir programlederen for showet funnet drept i kontrollrommet. Etterforskningen begynner.

 

For å prøve å oppklare drapet får leseren hjelp av hovedpersonen i boka, journalisten Annika Bengzton. Vi følger hennes hektiske liv med barna og kjæresten Thomas, som har gått fra sin rike ekskone, for å leve sammen med den fattige journalisten. Da Annika får beskjed om at hun må jobbe på grunn av drapet på Michelle Carlsson, begynner Thomas å fly med sine tanker om det stressende livet med kjæresten. Men Annika tar drapsaken i sine egne hender. Hun må finne opplysninger, og hun må skaffe seg oversikt. På slottet sitter de tolv mistenkte, som var der på kvelden. De er alle kjente fjes i media, og en av dem er morderen. Siden Annikas bestevenninne er en av de tolv, har hun et godt tak på saken. Alle var jo sjalu på Mishelle. Folk elsket henne, men aviser hatet henne. Alle journalister hadde krenket henne fordi hun simpeltent var for flink. Derfor var hun også ulykkelig.

 

Mens Annika graver i opplysninger om alle de mistenkte finner til slutt venninnen Anne et skjult lydbånd fra drapet. Annika kontakter politiet. Under den direktesendte minnestunden for Michelle Carlsson, samme dag, setter Anne på lydopptakene i høytaleren. Alle får vite hvem morderen er. Produsenten, Karin Bellhorn.

 

Mitt oppi det hele må Annika hjelpe redaksjonssjefen Anders. Han ser at avisen (Kvelspressen) holder på å bryte sammen, og vil få sjefsredaktøren sparket. Dette klarer han med god hjelp fra Annika, og han blir stolt den nye sjefen for avisen.

 

Fordypning:

 

Tema

Temaet i romanen er etterforskningen av drapet på programleder Michelle Carlsson. Vi får et innblikk i hvordan det kan være å jobbe i media i dagens samfunn. Vi får se at det egentlig er en veldig tøff bransje, med mange utfordringer. At det i denne sammenhengen er en bransje med mange fiender, og en kamp for å overleve.

 

Budskap

Budskapet i romanen er at folk kan gjøre hva som helst for å få makt. Men hvis man blir helt usynelig, kan man gå så langt som å drepe.

 

Liza Marklund er en stor feminist, og i boka er det en kvinnelig journalist som klarer å oppklare et mord før politibetjent Q får satt noen i fengsel. Med dette vil Marklund vise at kvinner kan være like smarte som menn, og kanskje smartere.

 

Liza viser hvordan det er å jobbe som krimjournalist, og med det lar hun også leseren få oppleve andre miljøer i samfunnet. Som for eksempel ved at en av den mistenkte er nynazist, og ved at en vakker programleder som kunne hatt familie med mann og barn blir skutt av noen som vil ha makt.

 

Overskriften: ”Prime time”

”Prime time” kan oversettes med ”i beste sendetid”. Dette beskriver slutten av romanen, da det blir oppklart på en direktesendt tv-minnestund at det er produsenten av ”Sommerslottet”, Karin Belhorn, som er morderen.

 

Personskildringer

Liza Bergstrøm vil at leseren selv skal lage et bilde i hodet om personene i romanen. Hva slags personlighet de har, og hvordan de ser ut. Hun beskriver personene ut fra hvordan de oppfører seg og hvordan de snakker. Vi får bare vite hvordan personligheten er når hun skriver hva personene tenker. Marklund beskriver tankene de har.

 

P.S: Jeg tror at det er noe bestemt ved forbokstavene til de tre største personene i romanen. Dette kan være for å lage et bedre helhetsbilde.

 

Her er en liste over de fem mest sentrale personene i romanen:

1. Annika Bengzton (Journalist og kjæreste med Thomas)

2. Anne Snapphane (Arbeider i Tv-Zero, Annikas venninne)

3. Anders Schyman (Redaksjonssjef i Kveldspressen)

4. Thomas (Jobber i kommunen, kjæreste med Annika)

5. Michelle Carlsson (Programleder, blir drept i tv-bussen)

 

Hvordan jeg selv tolker personene:

 

1. Annika Bengzton

Annika er en smart og modig kvinne. Hun kunne like gjerne jobbet som politietterforsker. Annika er ikke så veldig rik, og hun hjelper mye til i borettslaget. Hun har alltid mye å gjøre, men hun rekker å gjøre husarbeidet og oppdra de to barna. Annika tenker mye på forholdet til Thomas. Hun vet at hun jobber mye, og hun håper at alt skal gå bra mellom dem.

 

2. Anne Snapphane

I boka får vi vite av Annika at Anne er hypokonder. At Anne alltid tror at hun skal dø. Dette ser vi under avhøret på slottet, hvor Anne virker veldig nervøs, og leseren begynner å tro at det er hun som er morderen. Anne er en tøff jente som er ganske lik Annika. Hun er ikke redd for å gi uttrykk for sine meninger. Både Anne og Annika får begge den tanken om at de har for mye å gjøre, og de kunne gjort hva som helst for å få litt ferie. Begge kvinnene er vakre og intellektuelle.

 

3. Anders Schyman

Anders er en person som gjerne vil ha makt. Leseren får et innblikk i at han er en hyggelig fyr som vil kvitte seg med sjefen. Men det er jo bare Anders selv som vet om han gjør det for å få en bedre arbeidsplass, eller for å bli sjef. Anders er livredd for at han selv skal bli sparket.

 

4. Thomas

Den personen vi får skildret mest av alle, er Thomas. Vi får et inntrykk av at han er i en fase av livet hvor han er veldig tilbaketenkt og følsom. Han funderer mye over livet, men han er likevel glad i Annika. Vi skjønner at han er en kjekk mann, med ambisjoner om å komme høyere opp i jobben.

 

5. Michelle Carlsson

Selv om Mishelle er død på første side i boka, får vi vite mye om livet hennes. Det blir nevnt at hun var irriterende og bich i ungdomstiden, og ulykkelig som kjent programleder.

- Skildring av ansiktet til Mishelle da hun var på skjermen:

”Ansiktet forvandlet seg, øynene levde, glitret og glødet, varmen flommet ut gjennom skjermen. Stemmen var som varm honning, håret som silke, øynene som krystall”.

 

- De andre mistenkte har også mye å si i romanen. Siden de må bli presentert så fort, får vi vite mye personskildringer om dem på kort tid.

 

Natur og miljøskildringer

Marklund er flink til å skildre omgivelsene i romanen. Det er faktisk natur og miljøskildringene i begynnelsen av boka som gjør at denne delen av romanen er mest spennende: Annika må ro med en robåt opp til slottet for få med seg informasjon om drapet. Her har Marklund skildret mye av naturen og omgivelsene rundt slottet. At det regner og er dårlig vær, gjør at stemningen blir skummel. Leseren blir veldig nysgjerrig på hva som egentlig skjedde med Mishelle.

 

Når handlingen skal foregå i et nytt sted for leseren, skildrer Liza mye om hvordan det ser ut på det ”nye” stedet. Når Thomas kommer til foreldrenes hus på Galnø, skriver Marklund: ”Thomas hadde ikke vært her på nesten et år, likevel kjente han hver eneste busk langs strandkanten, hver eneste skjevhet i husene, hver eneste rustne takplate. Låven til venstre for brygga var fortsatt ikke malt, rusten på båthuset til høyre var verre en noen gang. Fargeskalaen var grågrønnbrun, som alltid i regnvær.” Her får vi vite litt om hvordan det ser ut på Galnø, og hvordan Thomas husker det.

 

Liza Marklund skildrer det hektiske kontormiljøet, det hektiske barnefamiliehuset, og ikke minst alle stendene som Annika oppsøker for å finne nye spor til drapet. For eksempel når hun oppsøker nynazisten Hanna: ” En trapp førte ned til en grå kjellerdør av metall.... Musikk rant ut av mørket der inne, hissig metall....Hun gikk inn i mørket, famlet seg fram gjennom en støvete korridor, lukt av mygg. Foran til venstre en dør på gløtt, slapp ut en ramme av lys og lydbølger. Den var av metall, svartmalt, iskald under fingrene hennes.... Gjenspikrede vinduer, rasistiske propagandaplakater på veggene.”

 

Virkemidler

Synsvinkel:

I boka veksler synsvinklen mellom personal (3. person, entall) og autoral synsvinkel. Leseren blir en såkalt ”flue på veggen” fra beskjeden om drapet kommer og til oppklaringen av morderen finner sted. Alt dette framstilles av handlingene og tankene til personene i boka.

 

Språk:

Et moderne språk med fordypning i moderne teknologi (tv-bussen/drapstedet). Banneord blir brukt litt som virkemiddel.

 

Spesifikke virkemidler:

Gjentagelse:

- Gjennom hele boka har Annika og Thomas tanker om forholdet deres.

Annika tenker på det som Thomas sa sint til henne da hun måtte jobbe fordi det hadde skjedd et drap. Annika hører stemmen til Thomas:

”Så beleilig at dette dukket opp. For en jævlig mor du er. Fy faen. Dette tilgir jeg deg aldri”.

Dette får vi høre noen få ganger i romanen som en gjentagelse.

 

Allusjon:

- Bibelfortellingen om Kain og Abel (1 Mos, 5,1). blir diskutert av Annika og Anne. De ser sammenheng mellom det første dokumenterte drapsmotiv i verdenshistorien og drapet på Michelle Carlsson. Siden alle var misunnelige på Michelle, måtte det være en misunnelig drapsman. Historien om Kain og Abel ender med at Kain lurer Abel ut i ødemarken og slår han i hjel av ren misunnelse. Det å bli sett er fundamentalt for mennesket.

 

Kain ble jordbruker, og Abel ble sauegjeter. De bar frem hvert sitt offer for Herren. Kain kom med grønnsaker, og Abel med den førstefødte fra hjorden sin. Men Gud så bare Abels offer, Kains brydde han seg ikke om. Abel ble sett og beundret, mens Kain bare skulle finne seg i å bli tråkket på i kulissene, mens det var han som gjorde grovarbeidet. Annika og Anne vil få fram at morderen hadde det akkurat som Kain, og tok liv av den flotte Michelle. Hvis man blir usynelig for lenge, forsvinner man som menneske. Til slutt gjør man hva som helst for å eksistere. Akkurat som Kain og Karin. (Karin gjør det samme som Kain).

 

I boka er det mange kontraster, sammenligninger, metaforer, beskrivelser og besjelinger. Her er noen eksempler:

 

Kontraster:

- Forandringen var umiddelbar, fantastisk og dramatisk.

 

Sammenligninger:

- Vanndråper store som tennisballer.

- Hun så bildene renne forbi på netthinnen som i et kamera.

- Regnet hang som en våt dis mellom husene.

- Hjertet var plutselig som en fugl i brystet.

- Stranden fulgte veien som en katt følger matmor på sopptur.

 

Metaforer:

- Tvilen slo rot.

- Himmelen eksploderte over henne.

- Havet var fult av glasskår som stakk i øynene.

- Han skjente det nakne låret hennes brenne mot sitt eget.

- Han så rødt.

 

Beskrivelser:

- Et skarpt tordenskall fikk henne til å fare opp.

- Svaberget sved under føttene hans.

- Solen fikk håret til å glitre.

- Hjernen ble tung og stille.

 

Besjeling:

- Bildene i hodet hennes danset videre.

 

Oppbygning

Oppbygningen i romanen er kronologisk, men for hvert avsnitt bytter det til en annen person i en annen hendelse, men i samme tidsepoke og samme oppbygningslinje. For eksempel ser vi Annika sitte å skrive om drapet , og i neste avsnitt ser vi hvordan Anne takler politiavhøret på slottet. Dette skjer da i cirka samme tid, eller noen timers enere.

 

Vi blir kjent med alle de tolv mistenkte på slottet, og Marklund har klart å få til at leseren kan tro at alle er mistenkte, jo mer Annika gransker dem. Dette gjør det veldig vanskelig for leseren å vite hvem som er morderen, og dette gjør romanen litt spesiell og spennende.

 

Handlingen foregår på fire dager. Fra morningen etter drapet, og til avsløringen på minnestunden:

- Kapittel 1: Fredag 22.juni. ((Den svenske) Midtsommeraften)

- Kapittel 2: Lørdag 23.juni. ((Den svenske) Midtsommerdagen)

- Kapittel 3: Mandag 25.juni.

- Kapittel 4: Tirsdag 26.juni.

 

Spenning

Etter min mening, synes jeg at det største spenningspunktet i romanen var da Annika snek seg inn på stallen ved slottet for å finne spor. For i stallen har det vært hærverk, og en kollega av Annika (også mistenkt) kommer inn i stallen å leter etter noe slik at Annika tar han på fersken. Dette viser seg å være leting etter et kamera med hemmelige bilder ved drapsaken.

 

Jeg hadde ønsket meg en litt mer spenningsfull avslutning på boka. Det gikk litt tregt mot slutten, men den fikk fram en god moral. Der Annika hever sin stemme for forsamlingen og sammenligner Karin med Kain. Den mest kjedeligste delen av boka var i det tredje kapittelet.

 

Vurdering

Jeg synes at det var en god bok som omfattet forskjellige og tøffe temaer i samfunnet. Romanen kunne godt ha vært litt mer skummel og mindre thrilleraktig. Et lite minus for et litt kjedelig tredje kapittel.