Diktet er skrevet av den kjente forfatteren og lyrikeren Kolbein Falkeid. Han ble født i 1933, og kommer fra Haugesund. Han har skrevet en rekke diktsamlinger. Diktningen hans er både kresen og folkelig, og for han er diktet en dialog, samtale, ikke en enetale. Grunnlaget for motivene hans er hentet fra hverdagens små og store hendelser.

"Privat huskeregel", som er hentet fra diktsamlingen "Vagabondering", har en klar tale om hvordan man skal behandle både de gode og de vonde sidene i hverdagen. "Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggene i tankene og forgylle dem med lengselen din", står det skrevet på starten av diktet. Med dette, tror jeg forfatteren vil få frem at man ikke bare skal dyrke det fine og gode som har hendt deg, og at man ikke skal ikke skal prøve å gjemme seg unna alt det andre som skjer, og prøve å glemme at det har skjedd.

I de to neste linjene av diktet står det: "Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en". Jeg tror at forfatteren her mener at man skal også ta tak i de vonde dagene og komme seg gjennom dem, en dag av gangen. Dette er nok et viktig budskap for mange. Alle har sine vonde dager, og det er derfor viktig å ikke gjemme seg vekk, men å sakte, men sikkert arbeide seg gjennom dem. For de vil altid være der, og tar man ikke tak i de vonde dagene med en gang de kommer, så vil man kanskje aldri komme til å greie det, og de vil ligge og tynge tankene dine. "Å ta tyren ved hornene", er et passende uttrykk for dette.

Diktet avsluttes med denne linjen: "Det er derfor livet har deg på mannskapslista". Her tror jeg budskapet er, at livet har både sine gode og vonde sider, enten man vil det eller ikke.

Etter at jeg leste dette diktet, surret det mange tanker i hodet mitt (Det var av den grunn at jeg valgte denne oppgaven). Jeg kjente meg igjen ved at jeg - som mange andre - også har lett for å klamre meg til de gode dagene for å glemme de vonde. Det er klart at det er lettest å prøve å rømme unna, men det vonde vil likevel ligge i tankene dine. Det er derfor best å ta et oppgjør med det vonde med en gang det dukker opp, slik at det ikke ligger igjen som noe uoppgjort. Men det er klart at man ikke kan rette opp i alt med en gang. Man må tenke strategisk, og ta en ting av gangen. Da er det lettere å komme seg igjennom det.

De vonde dagene vil allikevel ramme alle, men hvis man lærer å leve med dem, vil de kanskje ikke føles så vonde likevel. Da lærer man kanskje at det er en del av livets hverdag, og at man ikke kan gjemme seg unna.