Tåken

Det er sju verdensdeler hvor til sammen 7,5 milliarder mennesker lever. Europa en av de verdensdelene. Det er 49 land i Europa. Norge er ett av de. Det er omkring 5 millioner som bor i Norge. Jeg er en av de. Hva er sjansen for å være nordmann? Det er ikke 1% sjanse. Ikke engang 0,5% sjanse. Nei, det er faktisk mindre enn 0,001%. 

Ingen kan velge foreldre, utseende eller IQ. Har man veldig flaks, så er foreldrene leger eller ingeniører, man har 10.000 followere på Instagram og er samtidig medlem av Mensa. Men hva er sjansen? Det er nemlig statistikk som som slår meg når jeg leser sangteksten Tåken av Lars Vaular. Hvis vi i dette tilfellet bare ser på boplass, - Hvordan kan heldige jeg være født i Norge? Norge, et av de beste land man kan leve i. Ingen krig, flukt og terrorisme. Neida, vi kommer ikke til å glemme Anders Behring Breivik, eller nå Fjotolf Hansen, men hva er han sammenlignet med Al-Qaida og andre terroristgrupper? Vi nordmenn burde lovprise skjebnen og takke for at vi er de heldige 0,001% som får bo i det fredfulle landet Norge.

Urettferdighet, lidelse og fattigdom. Det er de første ordene som går gjennom hodet mitt etter å ha lest sangteksten. «Kem som helst ble født, kem som helst var et barn, kem som helst sov søtt…» Dette utdraget fra teksten viser tilbake til teorien min. Det er tilfeldigheter som avgjør hvem som ender opp i et land utsatt for krig. Det kunne vært hvem som helst. Det kunne vært meg. Jeg kan kjenne en klump krype oppover halsen bare av å tenke på hvor avgjørende disse tilfeldighetene er. Enten har man sjansen til å studere og leve et lykkelig liv, eller så oppholder man seg i ruiner og lever et liv som flyktning. 

Flyktninger er altså hvem som helst. De er mennesker, akkurat som meg og deg. Vi mennesker har behov. Vi trenger mat, drikke og klær for å overleve, men også hjelp til å løse problemer og rom for å vise følelser. Dette vet vi jo alle sammen, så hvorfor påpeker jeg dette? Allerede som liten ble vi lært av våre foreldre å være snille og behandle alle med respekt. Vi behandler vel flyktninger med respekt. Eller? Når vi leser i en avis om ensomme barn som er på flukt, synes man jo synd på de og viser medfølelse. Problemet er bare at vi ikke helt har forstått at det er flyktninger rundt oss. Ganske ofte. Det er bare å gå ut i gatene, så finner du nok en som sitter ved inngangene av en butikk. De har gjerne en gammel engangskopp fra Narvesen ved siden av seg. Inn i koppen er det kanskje et par enkroninger. Joda, det er slik at tiggere som vi ignorerer, irriterer oss over og kanskje avskyr, faktisk kan være flyktninger. Vi tenker ikke over det. Jeg har ikke tenkt på det. Men det var før jeg leste sangteksten og kom til linjen; «Kem som helst va en taper» Det fikk meg til å tenke på hvordan vi ubevisst undertrykker de som allerede er bunnen. 

«Hvis det var en ting du kunne endre på jorda, hva ville det vært?» Om du ikke har blitt stilt dette spørsmålet i løpet at ditt liv, har du helt sikkert tenk på det en eller annen gang. Jeg er ganske sikker på at de fleste svarene ville handlet om krig og fred. Ja, det vil høres ganske usannsynlig ut og diplomatisk, men alle mennesker ville nok at vold, krig og lidelse skal forsvinne, slik at alle kunne leve i en harmonisk og fredfull verden. Noen som virkelig sørger for at dette ikke skjer med det første, er terrororganisasjonen IS. Det finns ikke nok adjektiv til å beskrive hvor grusomme deres handlinger er mot både sivile og militære. Her passer den delen av sangteksten jeg syns er sterkest; «Ondskapen som ga monsteret form, monsteret som ga ondskapen form.» Hvis vi bytter ut ordet monster med IS, får vi at IS er som er monster. De er hensynsløse, skaper redsel og utrygghet, og er et monster siden de er umenneskelige. Bytt ordet monster med IS så blir det;

Vi kan også bytte ordet ondskap med krig. Krig er bare elendighet og forårsaker enda mer vold. Begge disse variantene gir mening og er sanne. 

Det er som om vi lever i en annen verden. Det vi leser om i avisene om bomber og gassangrep, er liksom ikke virkelighet. Vi lever i sus og dus, der det største problemet er å gjøre leksene før fotballkampen på TV-en begynner. Det er kanskje derfor det er vanskelig å forestille seg at for noen tiår siden så var besteforeldrene våre på flukt fra tyskerne. Det er sjeldent jeg tenker på det, men det er sykt at «Våre bestemødre, beste døtre spisset ører etter lyden» av tyskerne som ødela Norge.

Tåken er som et symbol for bomber. En bombe får lufta til å bli full av støv og røyk som er umulig å se gjennom. Man er redd for bomben, men ikke for årsaken bak den. I tåken ser du bare en skygge av svaret.