Helt siden religionens oppstandelse har det vært strid mellom hva vi mennesker skal rette oss til: Vitenskapen eller religionens moraler?

Noen mennesker tror en spesiell gud og en henvender seg til en spesill religion når de lurer på noe, noen velger å ikke tro på noe ‘utojordisk’, så de velger å vende seg til vitenskapen. Det fintes også de som blander inn litt av hvert av disse to delene. De lar på en måte religionen ta hånd om det følelsesmessige og den slags som ikke kan finnes ut av på en vitenskapelig måte, mens alt det vitenskaplige finner de ut av ved å høre på viteskaplige utsagn.. Spørsmål som ‘hva er meningen med livet?’ foreksempel, er spørsmål ikke vitenskapen kan ta hånd om, her kan foreksempel kristendommen opptre, mens i spørsmål som ‘‘hva må til for å sende opp 2 menn på Mars?’’ er noe vitenskapen tar hånd om for å svare på. Teoriene om hvordan verden oppsto er det mye diskusjon om hvor vi skal rette oss. Er det påstanden til viteskapen om Big bang som stemmer her? eller er det gud som har skapt verden? Hvordan de ulike synene mellom religion og vitenskap er temaet vi skal se nærmere på...

Hvordan vi ser på forholdet mellom religion og vitenskap avhenger som oftes av hva man tror på. Det sies at dt er fire forskjellige syn på de mulige synene på dette:

1. Noen mener at vitenskapelig kunnskap er det eneste man kan bygge på, mens alt det religiøset er bare et symbol på hva som ikke er riktig om verden og livet.

2. Noen mener at religionen som er oppriktig og bygger på det som står i de hellige skriftene. Det vitenskapelige her er riktig så lenge det ikke strider mot religionen

3. Andre mener at religion og vitenskap betyr like mye på hvert sitt punkt. Religion dekker de ekstistentielle spørsmålene som meningen med livet foreksempel, mens vitenskapen dekker det vitenskalige, som foreksempel hvordan universitetet utvikler seg.

4. Resten sier at vitenskap og religion henger sammen

Religionskritikk

At noen kritiserer religion har pågått nesten helt siden religion oppsto. Den gamle religionkritikken var for eksempel buddhistenes kritikk av troen på den allmektige gud. De sa han krevde rettferdighet, ikke ofringer og gudstjenester.

Den ‘moderne’ religionkritikken går mer ut på å kritisere gud. Et eksempel på dette er ‘’om gud er så god og har så mye godhet, hvorfor kommer det da så mye ondskap ut i verden?’’. På grunn av religionskritikk har det forekomt flere døde mennesker som ‘pass’ for deres ‘harde’ kritikk.

Et eksempel på spørsmålet ‘’om gud er så bra, hvorfor er det så mye vondhet i verden i dag da?’’ er den første store religionkritiske debatten i Europa. Denne debatten oppsto da det i 1755 oppsto et kraftig jordskjelv i Lisboa der flere mennesker ble drept. En fransk filosof tok derfor opp dette spørsmålet som ble et gruble-spørsmål i mange europeiske byer.

Det er også noe som kalles for ateistisk tro. Det er for dem som ikke tror på noen form for gudstro og mener religion bare inneholder vrangforestillinger.

En viktig filosof på 1800-tallet var Karl-Marx. Han undertrykte sin mening om religon ved å si at ‘‘religion er folkets opikum’’. Ved dette mente han at folk bruker religion som trøst for fattigdom og ufrihet, de konsentrerer seg mer om religionen enn å gjøre noe med de og kanskje bryte ut til en bedre hverdag og få den friheten de vil ha. Marx sammenlignet dette med en mann i fangenskap med en lenke rundt foten, og i stedet for å få seg fri var han opptatt av å pynte lenkene sine med vakkre blomster.

I den moderne religionskritikken legger kritikerene vekt hvilken virkning religionene har eller kan ha i menneskenes liv, som foreksempel undertrykkelte av enkelte (kvinner for eksempel), konflikter mellom folkegrupper, enkeltmennesker kan bli utsatt for angst og ufrihet og dessuten an religion gi de troende dårlige forbilder.

Undertrykkelse av kvinner i religion

I religioner er det ofte menn som får hovedstillingen i de fleste situasjoner. Dette fordi det helt siden religioøs-oppstandelse har vært mennene som har blitt framstilt i de hellige skriftene og som stiftere av religioner. Dette kan fort skape problemer da kvinnener sin rettighet til respekt og oppmerksomhet, ikke kommer godt nok frem eller frem i det hele tatt. For å peke på noen problemer kvinneundertrykkelsen har ført kan vi nevne noen av punktene som viser at kvinner ikke har de samme rettighetene som menn i de religiøse lovene, og har langt mindre frihet enn mennene har:

- I flere miliøer blir kvinner utsatt for vold om de er ulydige mot mennene sine og ikke gjør som de sier for eksempel.

- Kvinner blir ofte sett på som urenslige og må vaske seg før de kan være i kontakt med de hellige

- Kvinner må dekke seg til om de skal utendørs slik at mennene kan ha mer kontroll over dem.

Religion skaper ikke bare problemer for seg selv og sine ‘‘folk’’, om noen velger å ikke lyde deres bud eller ikke tenker på lik måte som dem, ender det ofte med brenning og drapstrusler. Et eksempel på dette kan være Muhammad-karikaturene. Det er også kjent at fanatiske muslimer har klart å gjennomføre en rekke terrorhandlinger rundt om kring i verden der flere hundre tusen uskyldige mennesker har blitt drept og om man ser etter i bakgrunnen til terroristene, er religionen ofte grunnen. De tror nemlig de kan gjøre alt så lenge de gjør det i guds navn eller er så religiøs at de er villig til å ta sitt egent liv for gud. Om dette er så snilt kan man nå ikke akkurat være så sikker på da det ikke er bare demselv de drar deres kjærlighet for gud for, men også en hel haug uskyldige mennesker som ikke hadde spesielt sansen for å dø. Mange som er tilhengere av religionen terroristene også hører til blir lei seg når dette skjer da deres religion blir framstilt på en vond måte.

Gudsforgiftning

Mange mennesker mener også at flere føler seg tvunget til å være tilhenger av en religion. Dette har psykologen Tilmann Moser et godt eksempel på i boken sin der han åpner med å forbanne gud for å ha fanget han inne i ufrihet og for at han hadde sneket seg innpå han som en sykdom.. Dette er en sitasjon som oppstår særlig i utelukkede religiøse grupper.

I tekstene i de ‘hellige tekstene’ er det lett å ta seg for nær eller misforstå noen av utsegnene. Som foreksempel der det står at det ble straff i helvete for dem som ikke gjorde det gud ville eller der han ville fram til at det var riktig å bruke vold mot dem som var ulydig. Ved å lese disse tekstene er det mange som tar dette hard til seg og da ser på dette som noe de må gjøre for å gjøre det gud gjør.

De religiøses stilling ovenfor kritikken

Reaksjonen på kritikken tar folk til seg på forskjellige måter. Noen blir lei seg og sinte, noen deltar debatten, noen svarer med vold mens noen trekker ut å bryr seg ikke stort..