Holdningsreklamen «Et lite stykke Norge» ble publisert i 2005 av Dagens Næringsliv.Avsenderen er organisasjonen Amnesty, som er kjent for sin kamp for menneskerettigheter rundt om i verden. Reklamen er en sammensatt tekst, som vil si at den består både av verbal og visuell tekst. Amnesty ønsker å bevisstgjøre befolkningen om volden mot kvinner i forhold. De skriver at de krever innsats i alle norske kommuner, som skaper klart budskap om at alle må bidra for å minske problemet. Budskapet til holdningsreklamen er viktig og alvorlig, som kan få hensikten til å virke mindre seriøst. Amnesty ønsker å engasjere leser for å rekruttere flere medlemmer til organisasjonen. Budskapet og hensikten gir grunn til å tro at målgruppen er den helhetlige befolkningen i Norge.

I forgrunnen av den visuelle teksten ser vi en kvinne i bunad. Det er tydelig at det er hun som er fokuset. Hun har en stor blåveis over øyet sitt, og et alvorlig og trist utrykk i ansiktet. Disse emosjonene kommer frem i blikket hun setter rett inn i leseren. I bakgrunnen er det en typisk norsk setergård med geiter. I teksten blir vi presentert med forskjellig statistikk. Blant annet at «hver fjerde kvinne har blitt utsatt for vold av sin partner» og at «i hvert ellevte parforhold var mannens vold potensielt livstruende». Helt til slutt blir vi møtt med «Meld deg inn i Amnesty» i uthevet skrift. Bilde av kvinnen med blått øye skaper oppsikt hos de fleste, og teksten som er basert på statistikk viser ikke til vinkling inn mot en spesifik målgruppe. Problemet om vold går ikke på enkeltpersoner, men på den helhetlige befolkningen. Derfor ønsker Amnesty å få frem budskapet til så mange som mulig. Dette stemmer overens med at Amnesty ønsker å rekruttere flere medlemmer, som de trenger for å skaffe ressurser og publikum for å kunne jobbe videre med samfunnsproblemer, som vold mot kvinner.

Tittelen til reklamen er en allusjon til Freia melkesjokolade. Koblingen til den gode sjokoladen alle nordmenn kjenner til skaper en hjemmekjær følelse hos leser. I bakgrunnen av den visuelle teksten ser vi en fin sommerdag og skinnende sol. Dette, bunaden til jenta og den norske naturen er med på å skape en nasjonalfølelse hos leseren. Blikkfanget derimot er ikke på det fine landskapet, men på ansiktet og blåveisen på jenta. Blåveisen skaper en kontrast i bildet. Alt annet er frodig og vakkert, mens merket over øyet hennes drar bildet, og reklamen, i en helt annen retning enn det en først så for seg. Bildet byr også på motivsymbolikk med prestekragen hun holder. Denne blomsten med fine hvite blader er kjent for en lek av «elsker, elsker ikke». Mange sliter med å fortalte voldelige forhold og sine mishandlende partnere, så blomsten og leken representerer den indre kampen om å forlate den personen man elsker.

I den verbale teksten kommer Amnesty med påstanden: «Norge er ikke et trygt land for kvinner». Utsagnet blir ikke støtte opp med fakta, som kan skape et inntrykk av overdrivelse i leserens øyne. Det blir videre skrevet om en ny forsking, som er blitt brukt i reklamen. Dette kalles for lånt autoritet. Flere av de statistiske tallene i reklamen blir ikke møtt med kilder, og hva slags vold den omtaler er utydelig. Det kan derfor virke som Amnesty generaliserer statistikken, og det kan fremstå med mindre troverdighet. Helt til slutt bruker Amnesty direkte og imperativ tale, hvor de skriver «Meld deg inn i Amnesty, og få en pin som viser at du støtter kravet».

Det er en tydelig sammenheng mellom bilde og tekst i holdningsreklamen. Dette ser vi på en annen symbolikk i bildet, som er den tydelige fargekontrasten. I forgrunnen, hvor jenta står, er det mørkt og skyggete. Dette bidrar til å skape et skille med lyset i bakgrunnen. Skyggen gjenspeiler dysterheten og alvoret, som blir presentert med statistikken. Dette bidrar til samhandling mellom den visuelle og verbale. Mørket kan også vise til hvor skjult og skyggelagt vold mot kvinner faktisk er. Selvom vold i forhold lenge har vært tabu å snakke om, har det nylig begynt å få en større plass i media. Den første setningen i teksten er «glansbildet slår sprekker». Hvis vi tar en nærmere titt på bildet ser vi at det har preg av sprekker i seg, og generelt er gammelt og slitt. Samsvaret i de ulike delene i reklamen viser nemlig til dette. Sprekkene er et symbol for at ikke alt er slik det ser ut som, og vi har nå begynt å få innsyn mellom sprekkene i «det perfekte bildet».

Amnesty er en verdenskjent organisasjon, som kan føre til at leser allerede har høy etos fra de starter å lese. Fargekontrastene og det dystre preget over tekst og bilde kan skape en følelse av troverdighet, da disse bidrar til å fremme alvorligheten i temaet. Symbolikken brukt styrker også tilliten ved å vise til en nøye gjennomtenkt holdningsreklame. Bruken av lånt autoritet i teksten viser til bruk av logos. Selvom logos vanligvis styrker en reklame, kan det virke som det har gjort det motsatte for Amnesty. Det kan bli for enkelt å stole blindt på påstandene i teksten, om et stort og alvorlig tema som mishandling og vold. Derfor kan mangelen på kilder og konkret språk, sammen med litt overdrivelse, svekke troverdigheten for noen. Vi kan da si at etosen blir påvirket av logosen til reklamen. Patos er noe Amnesty skårer sterkt på. De bruker bildet med norsk natur og bunad for å vekke nasjonalfølelsen hos leser. Dette kan føre til en følelse av tilhørighet, men også en indre uro om at det som tidligere har vært verdens beste land, kanskje ikke lengre er det. Leser vil muligens bidra til å gjøre en forskjell, for Norge. Reklamen skaper også medfølelse for jenta med blått øye. Vi ser også forsøk til et spill på følelser og samvittigheten hos leser, når de skriver ved innmelding i Amnesty vil de få en pin som beviser at du støtter kravet om innsatts fra kommunene.

Selvom teksten kan virke som en typisk reklame preget av overdrivelser, er vold mot kvinner fortsatt en alvorlig og ekte sak som Amnesty ønsker å skinne lys over. En organisasjon trenger medlemmer for å kunne holde seg gående og tjene penger. Reklamen skaper en medfølelse og en slags skyldfølelse ved bruk av blikkfang og nasjonalfølelse, som hjelper med hensikten om å rekruttere medlemmer. Symbolikk og kontraster blir også benyttet for å lage en dyster og alvorlig stemning i bildet. I teksten ser vi bruk av forskning og statistikk som kan skape troverdighet fra leser. Linjen mellom troverdighet og overdrivelse kan virke tynn i holdningsreklamen til Amnesty, men de får budskapet om å minske vold mot kvinner klart og tydelig frem.