Anne Ch. Østby er født i 1958 og har mange år bak seg som journalist i norsk presse. De siste ti årene har hun levd som FN-nomade i forskjellige utviklingsland, og er for tida bosatt i Pakistan.

Utgitte bøker:

1999 : [email protected]

2000: Anna+fremtid søk

2002: S for lengsel

2003: Www.veien vidre/anna

2004: Snorkeprinsen

Slik åpner boken:

"Du kommer ikke videre herfra. Kan aldri overleve dette.
Alt er slutt og ingenting teller mer. Det uendelige svarte
sluket som både suger deg inn og stenger deg ute, er overalt
rundt deg og inni deg, enten du har øynene lukket eller åpne.
Suget som du hele tida bygger en tynn, kald vegg mot: Morten
som ikke er mer. Morten som aldri kommer tilbake.

Handlingen:
Hovedpersonen i boka heter Astrid, og hun er 15 år. Hun bor på Raustbrynet. I det første kapittelet forteller Astrid om lillebroren, Morten 12 år, som tok livet av seg selv. Hun stiller på en måte masse spørsmål til han, som om han kunne høre henne, og svare henne... Hun spør han f.eks. om "Hvorfor. Hvorfor gjorde
du dette mot oss? Hvordan kunne du?". Hun forteller også hvordan ukene har vært etter han døde, om hvordan mora tar dette, og hvordan faren tar det, hvordan hun selv tar det, og hva hun føler.

Hun sier at hun ikke ville se liket til broren, for hun hadde skapt sitt eget bilde av hvordan han så ut, groteske, vanvittige bilder av blod og hjernemasse og biter av hud og kjøtt og beinsplinter som stikker ut av hudfillene der skuddet gikk inn. Hun tenker at hvis hun holder fast på de bildene, vet hun på en måte at det ikke kan ha vært verre. Hun bad ikke om å få se han, hun klarte det ikke, hun klarte ikke takle fakta...

Familien begynner hos en psykolog, der de får noen hefter de skal lese, og det skal liksom hjelpe dem med sorgen... Men Astrid er ikke særlig positiv til dette... Men hun går nå der, og prater faktisk litt med psykologen. Videre forteller hun om hvor tomt det er uten Morten. Hun tenker at det er hennes skyld. Hun tenker at hun kunne ha gjort noe for å stoppe dette, hun tror at hun kunne ha pratet litt med Morten, selv om han ikke pratet noe særlig med noen i familien... Hun forteller om hvordan det er på skolen, og om noe veldig vanlig for en jente i 15 års alderen.... Gutter... Hun forelsker seg nemlig i en av de "kule" gutta, en fra Lillåsen. Det er der alle de "kule" folka er fra, alle de som er "populære"... Han heter Jostein Nesset, og han er like gammel som Astrid.

En kveld inviterer Jostein Astrid med på en moped-tur. Problemet er at det er vinter og det er veldig glatt på veien. Så når Jostein skal stoppe opp, sklir bakhjulet og de stuper ut i skavlen. De slo seg ikke, ingen fikk vondt. Det ender opp med at de ligger i snøen og kysser... Det kysset forandret ganske mye...

Etter hvert får vi lese om når de har arbeidsuke, og da skal tilfeldigvis Jostein og Astrid jobbe på samme sted, de skal jobbe for avisen, Mobladet. De bestemmer at de skal møtes en dag etter jobb, bare for å få pratet ut om saker og ting. Da får Astrid vite mye, mye hun egentlig ikke ville vite, men hun får jo vite at Jostein liker henne, og at han vil være i sammen med henne. Men det er et problem, for det er noe som hindrer dem, noe som hindrer dem å vise sine følelser for hverandre. Problemet ligger i at faren til Jostein og moren til Astrid har hatt et forhold i flere måneder før Morten tok sitt eget liv. Hun forteller videre at hun hater moren over alt på jord, og plutselig går det opp for hun at Morten kanskje visste det, kanskje det var derfor han tok sitt eget liv. Han tok straffen som moren fortjener. Men når to personer virkelig er forelsket i hverandre, kan ingen ting skille dem. Det er akkurat slik denne boka ender, Jostein og Astrid....

Tema:

Forfatteren tar opp temaet som død og kjærlighet, familieliv, utroskap og sosiale ulikheter. Forfatteren uttrykker en respekt for barnas inderlig lengsel etter at foreldrene skal være glade i hverandre. Og at familien skal ha et trygt hjem, en trygg oppvekst. At barn har krav på mening og helhet for å bli sterk.

Hun velger å fortelle hvordan det er å leve i en familie der noen har tatt sitt eget liv. At det er en gutt på bare 12 år, som har gjort det. Moren mister fotfeste, og det skal vise seg at hun har mer enn en grunn til å sørge. Hun sitter nemelig på svare, hvorfor han gjor det!

Personlig mening:

Dette var en veldig bra kjærlighetsroman. Det var lett å lese, språket var enkelt. Jeg syntes boka var spennende fra første kapittel til det siste... Det var selvsagt noe som ikke var fullt så spennende som alt det andre, men slik er vel så å si alle bøker... Den hadde sine nedturer, men tru meg, det bygde seg opp igjen. Denne er den beste boken jeg har lest. Fordi handlingen var bra, det er forskjellige temaer i boken som er realistisk for en ungdom å havne i.