For en del år siden leste jeg ”Jørgen + Anne er sant” av Vigdis Hjorth. Når vi nå skulle ha særemne tenkte jeg at jeg skulle ha om henne som hadde skrevet den boken jeg har lest så mange ganger.

Derfor valgte jeg å lese hennes tre nyeste bøker:

• Hva er det medmor? 2000
• Om bare 2001
• 17,15 til Tønsberg 2003

Problemstillingen min har vært: Er det noen likheter mellom hovedpersonene i de tre ulike bøkene hennes?

Litt om forfatteren Vigdis Hjorth:

• født i 1959, i Oslo oger nå bosatt i asker og har tre barn
• helt siden hun var liten har hun skrevet sanger, teaterstykker og dagbøker
• hun har eksamen i idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskep (1983)
• hun jobber i dag som forfatter på heltid, men har tidligere jobbet i NRK barneradioen og hun har vært redaktør for barnetimeboka.
• Hun har fått tre priser for sin litteratur:
• Norsk Kulturråds debutantpris, 1983 for boka ”pelle- Ragnar i den gule gården”
• kritikerprisen, 1984
• Cappelenprisen, 1989

Som jeg har sagt tidligere har jeg lest: hva er det med mor? Den handler om Mari og hennes alkoholiserte mor. Mari synes moren er perfekt, bortsett fra en ting. At hun drikker. I boka får vi bli med inn i livet dems. Vi ser det dagligdagse, Mari går på skolen, kommer hjem, moren drikker og maler om kveldene og nettene. Samtidig er moren ærlig, og hun snakker ofte om uavhengigheten, frihet og andre mennesker. Mari tenker ofte over hva moren sier og er fascinert av henne. Det er en litt trist historie som tar opp det at man har ansvar for seg selv og de rundt seg.

Om bare tar oss med inn i livet til radiodramatikeren og småbarnsmoren Ida Heier. Hun bor i Oslo og er i et ekteskap som hangler. Midt oppi dette møter hun den 10år eldre Arnold Busk på et seminar. Han er også gift, og jobber som professor på universitetet i Trondheim. Når de er kommet hjem fra seminaret tar Arnold Busk kontakt med Ida Heier. Og dette fører ida heier inn i jakten på Arnold busk. Han holder henne litt på avstand, samtidig som han tar kontakt. Det blir en flerårig lengsel, før han også skiller seg. Og det blir ”de to”. men når det blir ”de to” begynner et grensesprengende forhold hvor de er i en dans av sjalusi, kontrollbehov, alkohol og utroskap. Det er en ærlig historie om disse to menneskene som ønsker å finne den store kjærligheten. Men den ødelegges av Arnold Busk sin sjalusi og utroskap.

I 17,15 til Tønsberg bestemmer hovedpersonen seg for å dra til hytta på Tjøme utenfor Tønsberg. Det er tidlig høst, men hun drar likevel for å få samlet tankene og kanskje skrevet litt. Hun er forfatter og oversetter. Men hun venter på bussen til Tjøme møter hun en tidliger bekjent, Thomas som oversetter russisk diktning. Hun tilbringer tid sammen med han og samboeren hans Lasse. Hun inviterer dem ut til seg på Tjøme på middag. De går en tur i området, ut mot Moutmarka. Midt i deres triste tilværelse oppdager de at det ligger en menneske kropp i skråningen ned mot havet. Det viser seg at han er død og de kontakter politiet. Vi blir også med Thomas på gamlehjemmet hvor hans senile mor er innlagt og til en institusjon hvor Lasses søster er innlagt for anoreksi. De er alle tre i en sorg, men på ulike måter.

I 17,15 til Tønsberg er det snakk om det å være på bunnen, på nullpunktet i livet. Hovedpersonen i boka føler at hun aldri vil bli glad igjen. Derfor drar hun til hytta på Tjøme, for å komme bort, samle tankene og kanskje skrive litt. Siden hun møter Thomas og Lasse føler hun at livet ikke er så ille at hun aldri vil komme over sorgen. I løpet av handlingen i boka er vi med og ser på jeg-personens utvikling, hun blir stadig sterkere. Og det at de finner liket av en mann på Moutmarka, at thomas sin mor er senil og Lasses søster er innlagt med anoreksia. Tror jeg hjelper henne til å forstå at det ikke bare er henne som har det vondt og er langt nede. Det handler litt om flaks og uflaks eller man kan si hvilke hendelser som rammer enn i løpet av livet. Hovedpersonen i boka har et valg, i forhold til Thomas mor og Lasses søster. Hun kan velge om hun vil bygge opp livet sitt igjen eller om la det være. Hun velger det første.

I hva er det med mor møter vi datteren Mari. Og vi følger historien gjennom hennes øyne. Men morens tanker og ord kommer også frem. Mari følger morens bevegelser, hennes fester, fyllekuler og alt annet hun gjør. Selv om det er Mari som forteller, handler det mest om moren hennes, hva hun gjør, tenker og mener. Moren mener alltid det motsatte av alle andre og er alltid ærlig. Datteren mari prøver å mene egne ting og tenke egne tanker, men det er ikke så lett. For hun tenker mest på det moren har sagt. Og tenker på det samme som henne. Hun har frie tøyler hjemme så det er ingenting å gjøre opprør mot eller løsrive seg fra. Bortsett fra det at hun ikke vil drikke slik som moren hennes gjør. Datteren ønsker å være på den gylne middelvei, hun vil være vanlig. Ikke slik som moren sin. Moren er på en måte uansvarlig fordi hun lar datteren gjøre som hun vil og drikker og spiller høy musikk om kveldene når Mari skal sove.

Personene i 17,15 til Tønsberg er ulykkelige, de har alle en sorg de bærer på. På ulike måter. Men det går an å komme videre, man må ikke stoppe på det sørgelige stedet i livet. Selv om noe vondt og forferdelig rammer en må man gå videre! Man har et valg, selv om noe er slutt, trenger ikke alt stoppe.

I hva er det med mor? Er hovedpersonen Mari fanget i morens tanker og handlinger. Hun har vaskelig for å tenke egne tanker. Men hun vet at hun ikke vil drikke slik som moren sin.

Jeg mener at det er en likhet mellom disse to bøkene ved at de på en måte tar opp det at man må videre i livet. Selv om hovedpersonene i de to bøkene ulikt utgangspunkt, har de samme ”problem” om man kan kalle det det. De er begge i et stadie i livet de vil ut av og komme seg videre.

I om bare kan man også si at det handler om å komme videre. Ida Heier som er hovedpersonen ønsker å komme vider, først vil hun ut av sitt hanglende ekteskap, deretter lengter hun etter Arnold Busk. Og når det endelig blir de to, blir forholdet deres basert på elskov, fyll, sjalusi og utroskap. Mot slutten finner hun ut at hun ikke orker flere år med Arnold Busk som er utro, og går derfor fra han. Hun finner ut at kjærligheten ikke varer evig og at hun må videre i livet. Uansett hvor dypt og vondt såret i henne er!

Konklusjonen min er derfor at de tre bøkene har et felles tematisk trekk og det er at hovedpersonene er oppe i en situasjon/ del av livet som de må komme seg ut av og videre.

Jeg synes det har vært spennende å lese disse tre bøkene som både er like og ulike. Like fordi de alle på en måte konkluderer med at man må videre i livet. Og ulike fordi de tar utgangspunkt i tre ulike historier, bakgrunner. Nemlig en datter med en alkoholisert mor. En småbarnsmor som forelsker seg og så lever med den hun elsker i en tilværelse fylt av alkohol, sjalusi og utroskap, som hun til slutt forlater. Og en jente som er såret og føler at hun aldri vil bli glad igjen.

Som kilder har jeg brukt de tre bøkene jeg har lest, cappelens internettsider og aftenpostens litteratursider om Vigdis Hjorth.