”Saga Sangeren” er malt av Odd Nerdrum i (?) og måler (?). Bildet er malt med teknikken olje på lerret og i motivet kan vi se to personer fjell, himmel, en blodpøl og en sky.

Selve måten motivet er inndelt på er balansert, og har en form for tredeling hvor hver del enten har en person eller skyen i seg. Når en betrakter bildet får en en følelse av å betrakte personene på nært hold, og ved at fjellene overlapper hverandre skapes illusjonen av dybde. Nerdrum har også valgt å benytte seg av for-, mellom-, og bakgrunn som et virkemiddel for å skape dybde.

I forgrunnen ser vi den ene personen, dette er en kvinne som ligger inntullet i en form for tekstil og ved føttene hennes er det en dam av blod. Kvinnen ligger i le av det ene fjellet.

I mellomgrunnen befinner den andre personen seg. Denne personen er en mann som sitter på en fjellhylle. Han har en stokk på sin høyre side, har amputert deler av det venstre beinet sitt og har en rødlig lue på hodet. Av ansiktsuttrykket å dømme ser det ut som om han roper eller synger noe. Ellers kan det neves at han har armene i kryss og er kledd i et hvitt tekstil som mest minner om en tvangstrøye.

I bakgrunnen ser vi for det meste fjell og en lys himmel. Det er her skyen er plassert og den har form som minner om en penis.

I tilegg til bruken av for-, mellom-, og bakgrunn er det også brukt luftperspektiv, noe som vises ved at fargene blir lysere og mer melkeaktige bakover i bildet.

Når det ellers gjelder fargene som er brukt i bildet er det mest gule, brune og rødlige toner som dominerer bildet, og disse er ganske grumsete, dvs. vi finner ingen helt rene farger i bildet. Disse fargetonene er spesielt fremtredende i fjellene bak personene, det er også her de er sterkest i kuløren og rundt kvinnen er det nesten helt sort. Dette gir en dramatisk effekt og sørger for å dra blikket vårt mot kvinnen. Alle fargene i bildet er ganske varme, utenom noen kalde blåtoner i bakgrunnen, noe som gir en følelse av at personene befinner seg i et tørt, varmt, fjellandskap.

Selve skyggene i dette landskapet, og skyggene til personene tilsier at det er to lyskilder i bildet, en foran til høyre for personene og en bak. Lyskilden bak ser ut til å være en soloppgang, mens den foran er ukjent. Grunnen til at det ser ut som om det er to lyskilder er at skyggene til mannen peker bakover i bildet, samtidig som det ser ut som om det er skygge på baksiden av fjellene der solen treffer.

Når det gjelder overflaten i bildet ser det ut som malingen er tykk i konsistensen, men den er ikke lagt spesielt klumpete på. Vi kan heller ikke se penselstrøkene tydelig,

Som de fleste bilder malt på denne måten er også dette bildet malt på en figurativ måte. Selv om vi kan si at bildet er figurativt er det ikke helt naturalistisk. Fjellene og landskapet er ikke malt slik vi ser dem i naturen og landskapet personene befinner seg i er fiktivt. Personene i bildet derimot er malt ganske naturalistisk, dette er fordi maleren har beskrevet muskler, fjes, og hudens tekstur på en troverdig måte.

Det at bilde er malt på denne til dels naturalistiske måten tror jeg har mye å si for spenningen i bildet. Hadde alt vært helt naturalistisk hadde bildet blitt mer kjedelig, dessuten får dette unaturalistiske landskapet oss til å bruke fantasien og dermed skape vår egen tolkning av det.

Ut i fra det som nå er sagt om bildet og på bakgrunn av bildets tittel, ”Saga Sangeren”, tror jeg bildet handler om de to personene i bildet. Når jeg ser på bildet får jeg det for meg at kvinnen er død og muligens blitt voldtatt, dette er pga. skyens form og blodet ved kvinnens ben. I tilegg ser det ut som om hun delvis er skjult fordi hun ligger i mørket bak fjellet.

Mannen som sitter på fjellhyllen er sannsynligvis skyld i kvinnens død. Grunnen til at jeg får dette inntrykket er at han virker en smule gal, sannsynligvis tror jeg dette fordi det han er kledd i likner på ei tvangstrøye. Dessuten får tittelen på bildet meg til å tro at han muligens synger om det som har skjedd, og siden det er snakk om en saga i tittelen tror jeg ikke mannen ser på hendelsen som alvorlig, men bare en del av historien.

Dette innholdet kan også tolkes på en samfunnskritisk måte ved at bildet sannsynligvis kritiserer den sexfikseringen samfunnet har i dag. Vi er så vant til å høre om overgrep, sex osv. at vi ikke tenker over det. Det blir derfor bare en del av hverdagen vår, og dermed også en del av historien vår.

Personlig liker jeg fargene og måten bildet er malt på, men innholdet kunne for min del gjerne vært litt annerledes. Hadde skyen blitt fjernet og mannen fått to ben ville jeg likt det bedre. Dette er fordi jeg liker mer bilder som er fine å se på enn som er så veldig spennende i innholdet.