Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en skaldesoga og en kjærlighetssoga. Vi har tre hovedmotiver i denne sagaen: heltemot, elskov og skaldskap.

Sagaen ble overlevert muntlig i 200 – 300 år ,før den ble skrevet ned rundt 1200 –1300 tallet. Man regner med at denne sagaen er en av de yngre av islendingesagaene og man regner med at den har blitt til etter påvirkning etter at man oversatte riddersagaene dvs etter midten på 1200 tallet.

1200-tallet er Islands litterære storhetstid. Grunnlaget var at det på 1100-tallet ble opprettet flere klostre på Island, den første i 1112. Tallet på kirker og prester økte og omkring 1200 – tallet var det 320 kirker og 420 prester på Island. Her fikk høvdingene som Snorre og Sturla en lærd utdannelse og en kan regne med at en stor del av den verdslige overklassen kan lese og skrive.

Sagnamannen er folk med særlige fortellerevner og har et lager av historier og Frodirmenner er historiegranskere som har en forskertrang som så det som en oppgave å granske muntlige tradisjoner og skaldekvad. Siden sagaene ble overlevert muntlig i 200 –300 år er det sannsynlig at mange av strofene som siteres har blitt forandret på gjennom tidene når de ble overlevert muntlig og at nye feil oppsto under nedskrivingen.

Troen på skjebnen med drømmer og varsler er sagaens komposisjonsprinsipp, personens personlige ettermæle er avhengig av måten han møter skjebnen på. Og det er viktig å dø på heltevis og her ser vi at Sagaen begynner med en drøm om 2 ørner som sloss om en svane. Gunnlaug og Ravn er ørnene og Helga er svanen. Når faren til Helga får drømmen sin tydet prøver han å gjøre om på skjebnen ,men finner ut etter hvert at det er umulig, man kan ikke motarbeide skjebnen. Gunnlaug og Ravn er veldig ridderlige og de dreper hverandre i kamp på Holmgang i Norge. Dette ble forbudt på Island etter at de møttes til holmgang første gangen.

Og mange år senere dør Helga på romantisk vis med en kappe hun fikk av Gunnlaug foran seg.

Hovedpersonene Gunnlaug og Ravn blir presentert parvis slik at karaktermessige motsetninger blir stilt opp mot hverandre.

Sagaen når sitt høydepunkt når Gunnlaug dreper Ravn og senere dør han selv. Blodhevn er veldig sentralt i skaldekvadene, hvis man ikke fikk oppreisning i form av bøter, ble det bannlyst blodhevn over familien og venner til den som nektet å betale boten. Det er en tragisk saga som er typisk fordi helten dør på slutten og det er veldig vanlig i Islandske skaldekvad.

Skaldekvadene har sine røtter i eldgammelt, fellesgermansk sagnstoff. Og i skaldekvadene er det skaldene som er hovedpersoner og de har sine viktigste forutsetninger innenfor det norrøne området, og den kunne bare oppstå i det særegne kulturmiljøet på Island.

Handlingen foregår i stor utstrekning i Viking - og landnåmstiden på Island, men det foregår også utenfor Island ofte i Norge.