Ravnkjells saga er en kort islendingsaga som har blitt forfattet rundt i 1200-tallet. Hovedpersonen i sagaen heter som man kan se i navnet, Ravnkjell Frøysgode (Hrafnkell Freysgoði). Han er en meget respektert, rik og religiøs leder i et område kalt Adalbol på Island. Han var en spesielt sterk tilhenger av guden Frøy (norrønt fruktbarhetsgud). Frøy og Ravnkjell eide sammen en hingst, Frøyfakse (Freyfaxi). Han advarte og forbudet alle som rei på hingsten uten Ravnkjells vilje, skulle bøte med livet.

Miljøet er på Øst-Island i landnåmstiden, da nordmenn startet bosetningen på Island. Handlingen finner sted da Einar Torbjørnsson, sønnen av Torbjørn, drar til gården på Adalbol der Ravnkjell Frøysgode bor. Der jobber han som gjeter for Ravnkjell. En dag mister han noen av sauene sine og rir på den forbudte hingsten for å lete etter dyrene. I en stygg tilstand kommer Frøyfakse til Adalbol, og Ravnkjell straffer Einar ved å gi ham et banehogg. Der slutter utdraget.

Sagaen omfatter personer og hendinger som egentlig ikke har noe med historisk grunnlag, men den forteller noe om samfunnsforholdet i den tiden. Det blir skildret som et typisk vikingmiljø der hester var jordbruksredskaper og transportmidler. Forskjellen mellom rike og fattige var stor. Rike gårdseiere bodde på gårder med arbeidere mens fattige befolkningen levde enten å ha jordbruk for seg selv, eller jobbe i en gård. Rettferdighet, ære og ætt er sentrale begreper som blir brukt i sagaen. Familieverdier og ætt betydde særdeles mye. Bemerkelig sies det svært lite om kvinner i sagaen. Eneste gangen det er nevnt en kvinnelig figur i teksten er når hushjelpen åpner døra for Frøyfakse. Fra dette kan vi forstå kvinners roller var undertrykket og ignorert i samfunnet.

Underbevisst, sies i utdraget noe om rettferdighetssystem i samfunnet på den tiden. Ravnkjells nådeløse straff for Einar forteller oss at det fantes ingen lover eller bestemte straffeaksjoner i denne tiden og at det var sosial akseptert å straffe en person – til og med dødsstraff hvis den tiltalte fantes skyldig. I en annen kontrast, kan vi tolke handlingen som et religiøst innhold. Ravnkjell Frøysgodes rolle var en form for Gud eller overmakt og Einars rolle var mennesker. Mennesker bryter regler og lover som Gud har skapt, og derfor straffer Gud dem nådeløst. Handling kan betraktes som nærmere en kristen moral.

Temaet i sagaen om Ravnkjell Frøysgode er det som skjedde i livet hans. Fortellerens synsvinkel er objektivt. Med andre ord i er han tredjepersonen i sagaen som står utenfor handlingen. Dette resulterer lite generelle og subjektive beskrivelser og mer fokus på hva som akkurat skjedde. Språket er nøkternt og knapt med nødvendige detaljerte opplysninger. I tillegg fins det ingen naturskildringer i islendingesagaer. Derfor kan sagaen bli oppfattet som tung og hard å lese, men samtidig lettlest på grunn av en kompakt fortelling som ikke kobler av med andre detaljer som kan forvirre leseren til å finne poenget med sagaen.

En spenningskurve.

Komposisjonen følger en spenningskurve i fire faser: innledningsfasen, konflikt-/spenningsfasen, høydepunktet og avrundingsfasen. I dette utdraget er innledningen introduksjon av personer, sted og tid. Deretter går det over til spenningsfasen når Einar drar til Ravnkjell og får seg jobb. Spenningsfasen når høydepunktet når Ravnkjell får vite at Einar har red på Frøyfakse og banehogger Einar. Kurven faller drastisk ned til en avrunding med overraskende slutt da Ravnkjell dreper Einar og gir leseren en introspektiv tanke om konskvenser.

Personene fra utdraget er Ravnkjell, Einar, Torbjørn. Ravnkjell er en rettferdig, men streng mann. Han er rik og har mange arbeidere under seg. Torbjørn er en omsorgsfull far. Han er fattig og maktløs, og vil at ungene skal klare seg på egen hånd. Einar er en ung mann. Han har stor respekt for faren, men ikke for Ravnkjell. Hans måte og oppførsel til å prøve å lure Ravnkjell gjennom handlingen viser at han er fortsatt en umoden gutt som trenger lærepenger.

Grunner til fortellinger om de mektige ættene på Island ble skriftfestet kan være at man skal fortelle en klok historie til den kommende generasjonen, men også til voksne relatert med religion og kongehedringer. Jeg kan tenke meg at sagaer som Sagaen om Ravnkjell Frøysgode har den samme funksjonen som bibelen. De forteller folk en hending og lærer folk om å leve etter normer og samvittighet. I tillegg har sagaen en indirekte religiøs relasjon med norrønt mytologi, med tanke på guden Frøy lever den troende Ravnkjell et fullverdig og rikt liv mens Einar lever et fattig og ulykkelig liv uten tro.

Kilder

Udraget
(sist lest 30.08.10)

Skoleforum.com
Forfatter: anonym

- http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=4327 (åpnet 30.08.10)

Snl.no
Forfatter: Redaksjonen

- http://www.snl.no/Sagaen_om_Ramnkjell_Frøysgode (åpnet 30.08.10)

Wikipedia
Forfatter: ukjent

- http://no.wikipedia.org/wiki/Sagaen_om_Ramnkjell_Frøysgode (åpnet 30.08.10)

Google bildesøk
(alle bilder hentet 30.08.10)

- https://lut.wikispaces.com/file/view/spenningskurve.asw.gif/34396917/spenningskurve.asw.gif

- http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/archive/9/9b/20090704112731!Ravnkel_Freysgode.png