Islendingsagaene er tekster som trolig ble skrevet på rundt 1200-tallet på Island. Handlingen fra de aller fleste sagaene er fra vikingtiden. Dermed gir sagatekstene et godt innblikk i islandsk og nordisk historie for oss som lever i dag.   Alle islendingsagaene er mest sannsynlig oppdiktet. Dette tror vi fordi alle forfatterne av sagaene er ukjente.

Den islendingsagaen jeg skal skrive om er «Saga om Gisle Sursson». Denne sagaen handler om Gisle som er hovedpersonen. Gisle blir lyst fredløs og det blir utlyst en dusør til den som dreper Gisle. En mann kalt Øyolv Gråe tar utfordringen, og finner til slutt Gisle og dreper han.

Handlingen i «Saga om Gisle Sursson» er veldig typisk for islendingesagaer.  Et typisk trekk ved «Soga om Gisle Sursson» er at kvinne- og mannsidealene er veldig sterke. Hovedpersonen, Gisle Sursson er det perfektet mannsideal og er nok derfor han er helten i historien. Fra utdraget får man et inntrykk av at Gisle er en fryktløs kriger som setter æren over alt. Han satte æren så høyt at han måtte bøte med livet.

Et annet eksempel er ære og hevn. I det utdraget vi har fått handler det meste om å ha verdighet. At Gisle blir lyst fredløs og at Øyolv Gråe dreper han er hevne handlinger som ble gjort bare for å vedlikeholde familiens ære.

«Soga om Gisle Sursson» er skrevet i fortid, og fortelleren ser alt utenfra. På grunn av dette er det opp til leveren å tolke hva som skjer.  Alle inntrykk blir objektive.  At fortelleren er som «flua på veggen» kjennetegner alle islendingesagaer.  Det er lite utbroderinger og skildringer forekommer sjelden. Det er ganske rett fram og det som blir fortalt er enten hva personene gjør eller sier.  Språket ganske hverdagslig og enkelt og det er som regel korte setninger.

Alt i alt inneholder «Soga om Gisle Sursson» veldig mange typiske trekk for islendingesagaer. Alt fra at hovedpersonen er et perfekt mannsideal på den tiden som tar valg som får handlingen til å eskalere. Handlingen tar for seg en kamp om liv og død og det ender ofte med dødsfall for hovedpersonen. Akkurat som med Gisle.  Dette er bare noen få eksempler på at «Soga om Gisle Sursson» går under flere kriterier som kjennetegner islendingsagaer.