Salamander natt ble laget i 1989 til en kunst biennal i Sant Paulo, Brasil av Kjell Erik Killi Olsen. Dette var et kunstverk bestående av 60 til 70 skulpturer laget av glassfiber og pappmarsje. Pappmarsjen består av aviser fra samme dag som skulpturen ble laget og i gjennomsnitt laget han en skulptur hver dag. Etter å ha puttet på avisene, klinte han på skitt, diverse møkk og sand. Dette gjør statuene skjøre og vanskelige å flytte.

Salamanderen som da er veldig viktig i dette kunst – stykket, er i flere brasilianske myter blitt fremstilt som den onde og slue. Dette har også noe med at salamandere kan vokse ut igjen de fleste lemmene sine, hvis det har seg slik at de mister dem. Unntaket er hodet og kjønnslemmer. Men salamanderen er også tegnet på ild, noe som er en mer positiv del av myten om salamanderen. Og mennesker er veldig avhengige av ild, og det er ofte kilden til god og nødvendig mat og varme som vi ikke overlever uten. Derfor er salamanderen også et tegn på godhet.  På brasilsk heter brannmenn salamandros.

Det er vanskelig å tolke hva han vil si med kunsten sin siden den er så abstrakt og ekspresjonistisk.  Men jeg har laget min egen mening om hva det virker som han prøver å utrykke. Siden skulpturene er laget av pappmarsje blir de ekstra sårbare og det tror jeg han i underbevisstheten prøver å få frem.

Med en gang jeg kom inn i utstillingsrommet ble jeg skremt. Det var nesten ikke lys. Jeg var mer forbredt på et bilde med en salamander på, men det var det altså ikke, noe jeg innså når jeg så et skilt hvor det stod: barn må være i følge med voksne. Inne i dette rommet var det ca. 70 dystre og triste skulpturer med lange ben og armer. Det var mennesker med sterke feilproporsjoner, sånn som lange, tynne armer og ben og både bryster og mannelige kjønnorganer, men også kvinnelige. Jeg føler at han prøver å få frem tabu fylte emner som ensomhet, homofili og uklarhet. Siden statuettene liksom går i mørke, viser det en viss ensomhet og uvisshet. De skal kanskje være skremmende med første blikk, men det er kanskje for personer som ikke tørr å innse at tabu kanskje ikke er nødvendig, for alle opplever slike ting uansett. Det er en del av menneskenes natur og det er ikke noe å skamme seg over. De fleste som lever mer i drømme, mørke og uvisshet er ikke de enste og de vil ofte også ha hjelp med å finne svar.

Hovedskulpturen er en kvinne med en salamander som suger melk ut av brystet hennes. Dette kan tolkes på flere måter. En av de er at hun fôrer ondskapen. Dette er ikke nødvendigvis noe hun gjør med vilje, men kan hende det bare ble slik. Men det kan også være at hun tar til seg det onde som et barn for å prøve å gi den morspleie. Kanskje hun tenkte at det ville hjelpe å gi den mer kjærlighet og varme. Men salamanderen er jo også ett tegn på noe vi trenger. Vi er avhengige av varme, og varme kobles ofte sammen med kjærlighet og varme, så det er veldig motstridende dette med salamanderen, kanskje hun mater sin avhengighet?

Jeg tror hvert fall at Killi Olsen oppfordrer oss til å se forbi det ”Forbudte” og akseptere at det inni mellom bare er slik. Kan til og med hende at han mener det forbudte er riktig og omvendt. Jeg er ikke denne kunstneren og vet ikke med sikkerhet hva han prøver å formidle, men dette var mitt syn på ”Salamandernatt”.