«Samfunnets støtter» av Shabana Rehman som ble trykket i magasinet Henne i 2007, tar opp temaer om hvordan rike, unge menneskerlever i dag, hvordan forskjellene er i samfunnet idag, at de er ufarlige, unge mennesker som samfunnet støtter, fordi de ikke står i veien for andre enn seg selv. De bidrar på sin egen måte i samfunnet, med måten de lever på, selv om de egentlig er et eget lite samfunn som man må være litt «spesiell» for å slippe inn i. Teksten er nok rettet mot « den vanlige mann i gata», fordi hun bruker kontraster som folk skjønner som f.eks: «De virker frie og kule, men har et kjønnsrollemønster som tilhører steinalderen.»

Rehmans hovedsynspunkt er at de rike, unge idag har det altfor lett, at de kan kjøpe seg «fri» til det de måtte ønske, et eksempel på det kan være: «...men selger gjerne sin egen bestemor for å få finansiert en ny Porsche.» Hun bruker dermed overdrivelser for å få fram synspunktene sine, og for å vekke følelsene i oss lesere. Rehman bruker også mye kontraster og metaforer, bl.a. en engelsk: «But who fucking cares, as long as you`re fucking.» Dette biter vi på, og kanskje fordi vi vet at dette stemmer godt med virkeligheten. Hun har et rikt språk med en haug av gode adjektiver som beskriver denne gruppen mennesker, og det er disse adjektivene vi sluker lett.

Rehmans andre synspunkt er at de ikke bryr seg om hvem som styrer og steller her i landet, eller i andre land, bare de har det de trenger. Hun bruker eksempler som Stureplan i Sverige, og at politiet ikke kødder med dem, fordi de ikke er en trussel mot samfunnet. Mens de sliter i Danmark, har vi i Norge ingen bekymring med disse unge, rike menneskene, for de holder seg for seg selv, bare de er vakre nok, har penger nok eller vet hvem de skal ligge med neste gang. Disse menneskene har ikke mye følelser, som hun forklarer: «å være deilig er målet, være rik og populær er det aller helligste.» Dette viser hun bra i det visuelle med både bildet sitt og signaturen.

Jeg syns dette var en tvers igjennom bra tekst, og det er det virkemidlene hun bruker som avgjør. De vekker følelser i meg, om hvordan samfunnet er delt opp, og hvor mye makt man kan få med penger. At selv om de bruker bøttevis med kokain, tar ikke politiet dem, fordi de holder seg til hverandre. Dette sier jo litt om hvordan korrupt samfunn vi lever i, bare vi har penger nok.