Oppgave 3:

I denne oppgaven vil jeg presentere Lucius Annaeus Seneca og hans brev til Lucilius. Jeg vil beskrive en del trekk ved brevsjangeren og gjøre et forsøk på å analysere brevet. Til slutt vil jeg kort oppsummere leseopplevelsen og sammenligne med dagens brevsituasjon.

Kort biografi

Lucius Annaeus Seneca ble født i år 4 f.Kr. og var en mangfoldig mann. Han var både advokat, politiker og forfatter. Seneca var en mangesidig skribent, han skrev både tragedier, dialoger og traktater. Hans mest betydningsfulle verk er allikevel hans Moralske brev til Lucilius (Ad Lucilium epistulae morales) hvor han diskuterer moralske spørsmål med en antageligvis fiktiv Lucilius[1]. Seneca var inspirert av stoisismen[2] og dette kommer klart frem i epistlene. (Epistel: Brevlitteratur som omhandler et bestemt emne, mer enn formidler informasjon.)[3] Etter å ha gjort karriere som senator ble han i år 41 e. Kr. landsforvist, anklaget for å ha drevet utukt, men ble hjemkalt i år 49. Han ble så utnevnt til lærer for den senere keiser Nero, men falt i unåde og ble tvunget til å ta sitt eget liv i år 64 e. Kr.  

Senecas stil i prosabrevene er kort, konsis og sterkt poengtert. Han har vært en inspirasjonskilde for mange senere forfattere, spesielt i barokken og på 1700-tallet. I brevene hans omhandles mange slags emner, alt fra sykdom til besøk hos en venn, men alt leder raskt frem til spørsmålet om hvordan man bør leve livet sitt.[4] Han skrev i alt rundt 120 brev, det brevet jeg tar for meg her er nummer 84.

Sjangertrekk

Brevsjangeren var en populær sjanger i antikken. De ble brukt til å formidle spesielle holdninger og meninger, og ble benyttet både av Horats (Ars Poetica), Ovid (Heroides) og Paulus (Romerbrevet). Brevsjangeren har senere spilt en viktig rolle i både filosofi- og vitenskapshistorien og har blitt brukt kritisk, satirisk, lyrisk og episk. Disse brevene er en forløper for vår tids essay og leserinnlegg. [5] Jeg finner få konkrete, nedskrevne kjennetegn ved denne sjangeren, men både ”Brev til Lucilius” og andre brev fra denne perioden har en del fellestrekk. De ble skrevet for å bli publisert, ikke for å bli sendt. Mottakeren var som regel fiktiv i og med at hovedpoenget med brevene var å få frem en mening eller et spesielt syn på livet. Selve brevet, med spørsmål om liv og leven, er bare en rammefortelling for det virkelige poenget, moral og filosofi. Språket er generelt muntlig, men har også poetiske similer og metaforer. Alle innledes med en bestemt frase, f.eks: ”Seneca sender sin hilsen til Lucilius.” [6] Ellers er det få påminnelser om at dette er et brev og ikke en filosofisk artikkel. Brevsjangeren, i likhet med kåseri og essay, er en sjanger hvor det er vanskelig å skille forfatter fra forteller. I og med at selve poenget med brevet er å få frem et syn eller et budskap, er det nærliggende å anta at forfatteren er lik fortelleren.

Analyse/tolkning[7]

Brevet innledes som sagt med frasen ”Seneca sender sin hilsen til Lucilius”[8]. Deretter bruker han ”Disse reisene du spør om”[9] som grunnlag for å starte en filosofisk og moralsk diskusjon om emnet lesning, som også er hovedtemaet hans i denne teksten. Han berømmer lesningens evne til å gi ånden næring, og også som en avveksling fra skrivningen. Seneca bygger argumentasjonen sin videre ved hjelp av et sitat fra Vergil (Aeneiden): ”stuer den flytende honning i kuben inntil cellenes vegger står spent av den liflige nektar.”[10] Seneca sammenligner skriving og lesing med bienes produksjon av honning. Han sier vi bør sanke litt her og der fra det beste, tilsette noe av vårt eget og oppbevare det hver for seg. På den måten konserveres det best. Deretter bruker han fordøyelsesprosessen i kroppen til å beskrive hvordan vi skal behandle materialet vi har inntatt. Vi må fordøye det, ikke la det ligge uberørt, for da blir det bare til besvær. Seneca bruker nok en simile for å beskrive hvordan vi skal bruke det vi har fordøyd. Små tall skal legges sammen til en sum, slik skal vi skjule kildene våre og bare vise frem det vi selv har frembragt Han sier at vi skal ligne ”Som en sønn og ikke som et avbilde.”[11] Der får vi nok en påminnelse om at dette er et brev. Det blir også tydeliggjort i fortsettelsen hvor Seneca forutser et spørsmål fra mottakeren, og forklarer ved hjelp av en tredje simile at et kor består av mange stemmer, men at resultatet likevel blir én stemme og en samklang som oppstår. Med dette mener han at kildene og inspirasjonen vi bruker ikke vil kunne synes i det endelige resultatet, så lenge vi selv har arbeidet med og fordøyd stoffet. I avslutningen av brevet imøtegår han et nytt spørsmål fra mottakeren: ”Men hvordan kan man oppnå dette?” [12] Dermed kan Seneca legge ut om hvordan man må anstrenge seg og spørre ”Fornuften” til råds. Han beskriver hvordan man må oppgi både ærgjerrighet og rikdom, og utstå misunnelse fra andre. Veien er ulendt, men den kan nås ved å holde seg i lavlandet, altså ved å være ydmyk. Brevet avsluttes med et kort ”farvel”.

Brevet innledes altså ved at Seneca svarer på et tenkt spørsmål om tidligere reiser. På den måten gir han både inntrykk av forutgående brevveksling og han gir seg selv en grunn til å moralisere over emnet lesning. Hele brevet er holdt i en muntlig tone, i tråd med sjangeren det er skrevet i. Han henvender seg direkte til mottageren med ord som ”deg”, ”oss”, og ”vår egen kropp”[13], og skaper slik en tilhørighet mellom seg selv og leseren, samt at han forsterker inntrykket av at dette er et personlig brev. Når Seneca bringer Vergil inn, som ”vår alles Vergil”[14], utgir han seg selv for å være en belest mann, han fremstår som en som vet hva han snakker om. Sitatet bidrar også til å bryte opp teksten og gi den et mer poetisk preg. Det er også et eksempel på hva Seneca ber leseren om å gjøre, han tar inspirasjon fra andre forfattere og ilegger det sitt eget innhold. På samme måte bruker han endel similer, om bien, fordøyelsen og koret. Disse similene skaper et bilde som gjør det enklere for leseren å følge Senecas resonnement, i tillegg til at de skaper liv i teksten. Innimellom får vi påminnelser om at dette er et personlig brev: ”Men la meg nå ikke spore av fra emnet”[15]. Seneca får dermed anledning til å oppsummere det han nettopp har hevdet, for så å moralisere videre. Han forutsetter spørsmål hos leseren og gir seg selv muligheten til å utdype tankegangen sin.

I avslutningen av brevet personifiserer Seneca både fornuften og visdommen, ved å bruke stor bokstav og pronomenet ”hun”. Lykken benevnes med ”Fortuna”, som var den romerske gudinnen for lykke.[16]  Dermed gir han kvinneskikkelsene mer kjøtt og blod på beina. Vi får inntrykk av at han selv har gått igjennom prøvelsene han så inngående beskriver i og med at han bruker ”Kom heller hit, til Visdommen (...)”[17] Seneca fremstiller det som om han selv står på trygg grunn, og at når vi bare har jobbet oss gjennom alle prøvelsene vil han stå på sin egen topp, høyt hevet over lykken, og vente på oss. Brevet avsluttes svært brått, kun med et ”farvel”[18].

Oppsummering/konklusjon

Seneca formidler mye personlig kunnskap og filosofi i dette brevet. Det ble skrevet for å opplyse og jeg synes han har lyktes. Han får meg til å tenke over hva som skjer når jeg leser en bok, og hvordan den kunnskapen skal brukes videre. Budskapet er aktuelt for meg selv i dag, snart 2000 år etter, spesielt Senecas beskrivelse av kildebruk. Få, eller ingen har tid til å sette seg ned og lese moralske brev i dag, men de er fremdeles en viktig kulturarv. De gir oss et blikk inn i en stoisk filosofs verden i antikken.

Det er lite trolig at brevsjangeren ville fått noen stor oppslutning i dagens samfunn. Utviklingen har tatt oss i retning av e-post og tekstmeldinger. Korte og konkrete e-poster, med en bestemt mottaker og øyeblikkelig levering, har overtatt for den gamle romerens moralske brev. 

Litteraturliste

Korttekster ein antologi, Haarberg, Lothe, Skei, Gyldendal, 2000

Seneca ”Brev til Lucilius”, Cicero ”Brev til Atticus” og Plinius ”Brev til Tacitus”

Litteraturvitenskapelig leksikon, Lothe, Refsum, Solberg, Aschehoug, Oslo, 1999

Litteraturens historie i världen, Olsson og Algulin, Norstedts förlag, Gjøvik, 2002

http://www.encyclopedia.com ”fortuna” (Lesedato: 15.09.03)

http://www.hf.uio.no/kri/fu-latin/FUprodukter/seneca.html (Lesedato: 02.09.03)

http://www.dagogtid.no/arkiv/1996/25/kronikk (Lesedato: 02.09.03)

[1] http://www.hf.uio.no/kri/fu-latin/FUprodukter/seneca.html (Lesedato: 02.09.03)

[2] Litteraturvitenskapelig leksikon Lothe, Refsum, Solberg, Aschehoug, Oslo, 1999

[3] Ibid

[4] Litteraturens historie i världen, Olsson og Algulin, Norstedts förlag, Gjøvik, 2002

[5]Litteraturvitenskapelig leksikon Lothe, Refsum, Solberg, Aschehoug, Oslo, 1999

[6] Se Cicero ”Brev til Atticus” og Plinius ”Brev til Tacitus” i Korttekster, Ein antologi

[7] Alle sitater fra Korttekster ein antologi, Haarberg, Lothe, Skei, Gyldendal, 2000

[8] Side 40

[9] Side 40

[10] Side 41

[11] Side 42

[12] Side 42

[13] Side 42

[14] Side 41

[15] Side 41

[16] www.encyclopedia.com ”fortuna” (Lesedato: 15.09.03)

[17] Side 43

[18] Side 43