Skrik

 

 

Beskrivelse av kunstverket

 

Generell informasjon

«Skrik» er et oljemaleri som ble malt i 1893 av den kjente norske maleren Edvard Munch og er 91 x 73,5 cm stort. Det er et av hans mest berømte verk, men det er også et av verdens mest misbrukte kunstverk; Bildet finnes i utallige ulovlige former ute på nettet, og man har ingen kontroll over hvem som legger det ut. Selv etter å ha fått en klarert tillatelse om å gjengi verket originalt, vil det koste rundt 50 000 til 100 000 kroner. En original gjengivelse uten tillatelse straffes normalt med fordobling av prisen for lovlig gjengivelse. I 1994 ble Nasjonalgalleriets ”Skrik” stjålet, men kom til rette igjen etter ca. 3 måneder. Dette har også gjort sitt for maleriets berømmelse.

        

Motivet på bildet

Dette er et bilde med sterke følelser. I forgrunnen står det en skikkelse langs en vei med rekkverk. Men skikkelsen ser ikke ut som en virkelig person, og det kommer av at Munch mest sannsynlig var mer opptatt av å vise hva denne personen følte enn hvordan han så ut. Skikkelsen har et forskremt utrykk i ansiktet, hendene løftet mot hodet, og øyne og munn er vidåpne. Jeg tror at det Munch prøvde å uttrykke i dette bildet er angst, og for å vise dette har han latt personen se ut som et eneste stort skrik.

Lengre bak sees to andre skikkelser som er på vei til å forsvinne inn i et landskap med åser og fjorder. Det sies at utsikten kommer fra Nordstrand mot Bjørvika og Pipervika med Holmenkollåsen i bakgrunnen.

 

Fakta om motivet

Det er bevart en rekke skisser og forarbeider som ledet frem til dette flotte resultatet av ”Skrik”, og disse skissene er også kjente i grafiske gjengivelser. ”Skrik” er ikke ment som å vise en situasjon eller landskapsbilde, men snarere en psykologisk tilstand.

 

Personen i forgrunnen ser som sagt før ikke ut som en virkelig person, og grunnen til det er nok at Munch var mest opptatt a å vise hva personen følte, enn hvordan han så ut. I dagboken skrev Munch noe veldig interessant som viser tilbake til akkurat dette bildet:

 

”Jeg gik bortover veien med to venner-

solen gik ned-

Jeg følte som et pust af vemod-

Himmelen blev pludselig blodig rød-

Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden-

så ut over de flammende skyerne som blod og sværd

over den blåsvarte fjord og by-

Mine venner gik videre – jeg stod der skjælvende af angst –

og jeg følte som et stort uendeligt skrik gennem naturen”.

 

Kanskje det var seg selv han beskrev da han gikk nedover veien med sine gode venner, eller kanskje det bare var oppdiktet for å lage en slags historie til bildet. Mange mener også at det kanskje er Munch selv som står i forgrunnen, men det er ren gjetning og derfor ingenting en kan si med sikkerhet.

 

Fargebruk, komposisjon og malerteknikk

Munch har brukt sterke farger i dette bildet for å si noe om de følelsene han ville uttrykke. Fargene er mørke, men likevel sterke, og understreker spenningen og uhyggen i bildet. De sterke fargene i bakgrunnen fremhever skikkelsen i forgrunnen. Det er brukt kontrastfarger i bildet som f.eks. gult og rødt og blått og gult.

Komposisjonen er også med på å understreke hvilke følelser Munch ville uttrykke da han malte bildet. Bildet er delt i to, der ene delen er veien med rekkeverket som har rette linjer, mens den andre delen av bildet gar buede og bølgende penselstrøk. De rette linjene på veien med rekkeverket er malt diagonalt innover i bildet, og skaper dermed et sugende perspektiv innover i bildet, og ”skyver” skikkelsen i forgrunnen enda nærmere oss, og samtidig gjør oss oppmerksom på de to skikkelsene i bakgrunnen..

 

Edvard Munch var en person som var opptatt av å uttrykke følelser gjennom bildene sine, og derfor hører hans malerstil inn under Ekspresjonismen. Dette bildet er malt i ekspresjonistisk malerstil, for på denne tida brukte malerne lange penselstrøk i forskjellige retninger, og mye sterke farger.

 

Tolking av kunstverket

Jeg tror at ”Skrik” ble malt av Munch etter egen opplevelse som han skrev i dagboken, men at det skjedde akkurat slik som beskrevet er ikke sikkert.

 

 

Livets Dans

 

 

Beskrivelse av kunstverket

 

Generell informasjon

”Livets Dans” er et oljemaleri malt av Edvard Munch i tiden 1899-1900. Bildet er 125 x 191 cm stort, og kan beskues i Munch museet i Oslo. Mange av Munchs bilder på 1880-tallet handlet om livet, om kjærligheten og om døden. På denne tiden var Munch veldig opptatt av å skildre virkeligheten slik den virkelig var, og malte da impresjonistisk. Det er disse maleriene Munch ble mest kjent for, og de blir sammen kalt for «Livsfrisen». I disse maleriene malte Munch ganske forenklede former med sterke farger. ”Livets Dans” er et av disse bildene.

 

Motivet på bildet

I forgrunnen på bildets venstre side er det en ung kvinne kledd i hvit kjole som symboliserer uskyld og uvitenhet, og ved siden av den unge kvinnen spirer en nyutsprunget blomst. Midt i bildet danser kjærlighetsparet som bærer kjærlighetsfargen rød, og helt til høyre er det en svartkledd kvinne. Kvinnens røde kjole slynger seg om ham og deres kropper utgjør en samlet, bølgende form. Begge de to kvinnene på siden er vendt inn mot det unge paret i midten. De øvrige i bakgrunnen er fremstilt i en overfladig dans, og i ansiktet til mannen til høyre kommer menns begjæring overfor kvinner frem. I bakgrunnen kan solnedgangen sees, og de øvrige parene i bagrunnen danser i en slags ring rundt kjærlighetsparet i midten.

 

Fargebruk, komposisjon og malerteknikk

I dette bildet er sterke farger brukt mye for å symbolisere og fremheve. Den unge kvinnen til høyre bærer en hvt kjole som symboliserer uskyld og uvitenhet, og kvinnen i midten bærer den røde kjolen for å vise kjærligheten mellom ham og henne. Kvinnen til høyre bærer en svart kjole som symboliserer tristhet og sorg. De øvrige kvinnene bærer hvite kjoler, og i dette bildet er den sterke og mørke grønnfargen brukt som kontrastfarge for å fremheve kvinnenes kjoler.

 

Paret i midten utgjør klart bildets midtpunkt. Begge de to kvinnene i forgrunnen står vendt inn mot paret, og begge deres hender peker inn mot dem. Den unge kvinnen i forgrunnen med hvit kjoles arm går i bue gjennom paret i midten, til håret til kvinnen som danser bak den svartkledde kvinnen i forgrunnen. De øvrige parene som danser utgjør nærmest en ring omkring paret i midten, og kvinnenes hår flagrer også inn mot paret i midten. Parene som danser i bakgrunnen danser lystig, mens paret i midten står nærmest stille og stirrer hverandre hengivent inn i øynene. Bildet er delt inn i to, hvor ca 1/3 er hav og horisont med en solnedgang, og ca 2/3 er dekket av mark hvor parene danser. En kan nærmest trekke en horisontal linje mellom de tre største svartkledde personene i bildet; Fra enden av den svarte kjolen i forgrunnen – til mannen i midtens bakdel- til mannen i bakgrunnens bakdel. Og ansiktet til den svartkledde kvinnen i forgrunnen går i bane med kvinnen som blir svingt bakom.

 

Dette maleriet er et av mange bilder som inngår i serien ”Livsfrisen”, og er ekspresjonistiske malerier som beskriver livet, kjærligheten og døden.

 

Tolking av kunstverket

”Livets Dans” forestiller kvinnens kjærlighetsdans gjennom tre faser, og Munch malte derfor kvinnen i tre stadier: ung og uskyldig og i starten av livet som kvinnen til venstre, middelaldrende, forelsket og i midten av livet, og til høyre, trist, ensom  og gammel i slutten av livet. De tre stadiene går igjen på bildet, den første kvinnen er i starten av bildet, kvinnen i midten er i midten av bildet, og kvinnen til høyre er i slutten av bildet...

 

Munch mistet moren og søsteren tidlig i livet, og han var veldig glad i dem. Derfor fikk han et anstrengt forhold til kvinner senere i livet, han var redd for å binde seg, og mange mener at det er søsteren i starten av bildet, moren midt i bildet, og ”seg selv” i slutten av bildet som står alene og forlatt igjen han har malt. Men dette er bare en teori, og ingenting kan sies å være sant.

 

På dette maleriet er personens hender ganske utydelige, og det kommer kanskje av at Munch hadde et ”Rart” forhold til hender etter at hans kjæreste Mathilde skjøt han i hånden i 1902. Forholdet ble raskt brutt, men etter dette fikk Munch et såkalt ”rart” forholdt til hender, og det og male dem ble et problem.

 

 

Bakgrunnskunnskaper

 

Ekspresjonismen

Munch var opptatt av å male det han mente betydde noe for menneskene; Følelsene, fantasiene, tankene, drømmene og opplevelsene, og derfor hadde bildene hans ofte sterke farger. Fargene skulle uttrykke følelser, og derfor var fargebruken viktig. De skulle vise følelser og stemninger, så derfor kunne et redd menneske f.eks. males med grønt ansikt, mørke og triste farger betydde sorg og tristhet, mens lyse og rene farger betydde glede osv. Fargene fikk dermed en symbolsk betydning, og derfor ble disse malerne blir derfor også kalt symbolister.

 

Munch var med på å utvikle sin egen malerretning med denne malerstilen som vi kaller ekspresjonismen. Alle de ekspresjonistiske malerne prøvde å uttrykke det de følte, og det gjorde de gjennom sterke, rene og ublandede farger. 

Ekspresjonistene forenklet det de malte, og bildene deres har derfor lite detaljer og lys og skygge. Menneskene var ofte deformerte og liknet ikke mennesker i det hele tatt. Grunnen til det var at malerne ofte var mer opptatt av å få frem følelsene enn utseendet på menneskene.

Penselstrøkene var lange, grove og balanserte, helt motsatt av impresjonismen som hadde korte, små og klattete strøk. Malerretningen våknet til liv fra ca. 1890 og videre utover 1900 tallet. Edvard Munch og Vincent van Gogh regnes som denne retningens forløpere.

 

Ekspresjonismen inspirerte en rekke retninger som står i sterkere og svakere tilknytning til den: for eksempel ekspresjonistisk –konstruktivisme, -kubisme, -futurisme og –abstrakt kunst.

 

Edvard Munch

Edvard Munch er hittil den mest kjente maleren vi har hatt i Norge. Han regnes som en av forløperne til Ekspresjonismen. Munch begynte å bli kjent etter at han var med på høstutstillingen i 1883. Han syntes det var spennende med alt nytt innenfor malerkunsten og prøvde mange ulike metoder og teknikker. Blant annet prøvde han seg innenfor flere retninger, som naturalismen, impresjonismen og pointillismen. Hans mest kjente verk er oljemaleriet ”Skrik”

 

Edvard Munch levde fra 1863 til 1944, og vokste opp i Kristiania. Selv om han bodde mest i Norge, med unntak av studieoppholdene i Paris, var han også godt kjent utenfor landegrensene. Da Edvard Munch var fire år gammel, døde moren hans av tuberkulose. Ti år senere døde en søster og en bror av den samme sykdommen. Dette gjorde at Munch hadde mange vonde og triste tanker. Han malte mange bilder av sine venner, familien og seg selv for å få følelsene på avstand. I 1880-årene malte han så likt virkeligheten som mulig. Men senere gikk han mer over til å male det han så for sitt indre øye, med sterke følelser og sinnsstemninger, Ekspresjonistisk.