Romanen ”Skyskraperengler” kom for første gang ut i 1982. Den er skrevet av Tove Nilsen. Boka regnes som Tove Nilsens store gjennombrudd, og er solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Tove Nilsen ble i 1983 tildelt Språklig samlings litteraturpris.

 

Boka er en såkalt oppvekstroman. Dette er en sjanger som var veldig populær på 80-tallet. En annen kjent bok innen denne sjangeren er ”Beatles” fra 1984 av Lars Saabye Christensen. Denne sjangeren legger vekt på personlig utvikling hos karakterene, og hvordan miljøet rundt påvirker dem.

 

”Skyskraperengler” handler om Tove og hennes to venninner, Siri og Rita, og deres oppvekst i en av Oslos første drabantbyer. Drabantbyen heter Bøler og tidspunktet for boka er lagt til 1950- tallet. Der flyttet jentene og deres familier inn i en av høyblokkene da denne var bygd. I blokka har alle slags mennesker flyttet inn, barn og voksne. Nederst i blokka bor de med dårligst råd, øverst de med best råd.

 

De tre jentene lurer alle på hva som skjer med kroppen i puberteten. De vet en del, men lurer på mye. Derfor prater de mye om det, og dette opptar også en stor del av boka. De tre jentene går ofte inn i skogen bak kirken og forteller hverandre oppdiktede sexhistorier. En annen sentral person i boka er også opptatt ting som har med dette emnet å gjøre, nemlig Goggen. Han liker å klå å jenter, noe jentene ikke liker. Kameraten Silda er også opptatt av dette temaet, men i ikke like mye.

 

Litt inn i boka blir Urmaker ”Migen” Myhrdahl introdusert. Han er en stille og rolig, men mystisk person. ”Migen” har alltid med seg en dokumentmappe som han bærer under armen. Hver kveld står ”Migen” å på verandaen sin i tolvte og ser utover. En dag mens jentene hopper hoppetau uten for blokka begår ”Migen” selvmord, han kaster seg i døden. Senere i boka får man servert rykter om ”Migens” såkalte hemmelige liv som transvestitt. Videre ut i boka følger mobbing og krangling.

 

Hovedperson(er):

- Tove: elleve år og hennes jevnaldrende venninner Rita og Siri. Tove oppleves som en ganske usikker og søkende person og hun prøver ofte å utgi seg for å være tøffere enn hun egentlig er. Hun er en person som følger ”saueflokken” selv om hun egentlig ikke vil. Hun er en person som blir med på det meste.

 

- Siri: elleve år, bestevenn med Tove. Siri er litt sjenert og ”pysete”. Hun blir mobbet av de andre i ”gjengen” fordi hun ikke like tøff som Tove utgir seg for å være. Siri må ta mye ansvar hjemme fordi far drikker (hele natta Kristiansen) og mor er syk.

 

- Rita: elleve år hun òg. Venninne med Siri og Tove. Hun opptrer sjefete og dominerende. Tove og Siri er litt redd for at Rita ikke skal like det de gjør, f.eks. lesingen av de litt dramatiske og erotiske klosterbrevene til Tove.

 

Bipersoner:

- Goggen: tolv år og veldig tøff. Han bruker det meste av tiden sin til å klå på jentene og være ”tøff”/plage andre. På denne måten oppnår han status hos kameratene. Han er et offer for farens dårlige behandling av seg (Goggen) og moren. Goggen er i motsetning til andre, verst når han ikke er sammen med kameratene.

 

- Silda: Vi får ikke vite alderen hans, men han er nok sannsynligvis 11 eller 12 år. Hans ordentlige navn er Per Erik. Familien hans bor i en kommunal leilighet i første etasje. Silda er, som det blir sagt i boka, et lite bøllefrø. Han er en litt mindre brutal utgave av Goggen.

 

- ”Migen”/Markus Myhrdahl: Ingen kjenner han ordentlig. Han er urmaker og går med dokumentmappe under armen. Alle lurer på hva han har i den. Hver kveld står han på verandaen sin i tolvte, helt alene og ser utover. Leiligheten hans er alltid stille. Når ”Migen” tar selvmord, blir det funnet ut at dokumentmappen inneholdt hekleutstyr og bilder av småbarn.

 

- Mai-Liss: elleve år, passer ikke inn i venneflokken. Hun er bortskjemt og prøver og kjøpe seg venner med godterier og andre ting. Moren til Mai-Liss er misfornøyd med livet.

 

Resten av personene boka forteller om er enten foreldre, venner av foreldrene, naboer eller folk i nabolaget. Eksempler på disse kan være Herr og Fru Kristiansen, Herr og Fru Dahl osv.

 

Temaene i boka er ikke så veldig kompliserte. Det meste av innholdet har direkte betydning og leseren trenger ikke fundere spesielt over doble betydninger. Det meste står i klar tekst. Noe som skiller seg ut er en globus som stadig blir beskrevet, men som ikke blir forklart. Meningen med denne globusen tror jeg er at livet går sin vante gang. De siste ordene i boka beskriver at igjen lyser globusen. Ut av dette tolker jeg at livet på en måte går tilbake til normalt igjen.

Hovedtemaene i boka er:

- Oppvekst

- Gode og vonde opplevelser

 

Motivet er de tre jentene som vokser opp med livets vansker og problemer. De kommer opp i situasjoner som gjør at de må velge, eks.: Skal de mobbe Lusa eller skal de la være?

 

Miljøet jentene vokser opp i er tøft. Her blir man mobbet hvis man ikke er som alle andre. Et meget godt eksempel på dette er tvillingene Lusa og Henry Hauk. Tvillingene er ”evneveike” som boka kaller dem. Et annet eksempel er ”voldtekten” av Sølvi.

 

Et tredje eksempel på noen som ikke passer inn er bortskjemte Mai-Liss Dahl. Hun får BH, men har vatt i den og blir mobbet for det. Tove visste dette, men lovte og ikke å fortelle det bort.

 

Det kraftigste virkemidlet i boka er uten tvil jeg-forteller formen. Dette gjør at leseren føler en tilstedeværelse som er helt unik. Et annet kraftig virkemiddel forfatteren bruker er a-endinger på de fleste substantivene. Eksempler på dette kan være, kjerka, blokka, trappa osv. Det tredje store virkemidlet er den store bruken av adjektiver og billedspråk.

Eksempler:

”Jeg med gåsehud og bleike armer i det skarpe lyset.”

”Lommene våre er vrengt for rusk og tomme som plyndra fuglereir, vi er like bedrøvelig blakke alle tre.”

 

Det bygges ikke opp til noe spesielt vendepunkt i boka. Likevel er det en god markering i boka da ”Migen” Myhrdahl hopper tar livet sitt. «Idyllen» i blokken blir med en gang brutt og tonen i boka blir med en gang langt mer alvorlig. Det er brukt flere synsvinkler i boka. Jeg-synsvinkel, tredjepersonssynsvinkel og refererende synsvinkel er brukt om hverandre. Refererende synsvinkel er klart brukt mest. Jeg synes jeg-synsvinkelen kommer tydelig frem når Tove forteller.

 

Språket som er brukt i ”Skyskraperengler” er lett og muntlig. Det bærer sterkt preg av at forfatteren har vokst opp på østkanten. Eksempler på dette kan være at a-endelser er brukt på mange ord, kjerka, katta, unga, trappa osv. Når jeg begynte å lese boka virket dette litt kunstig og overdrevent. Etter hvert merket jeg at dette var gjort på en slik gjennomført og naturlig måte, at det virket overbevisende. Dette hjelper til å gjøre romanen mer ”folkelig”, slik at stemningen i drabantbyen også kommer frem gjennom skrivemåten.

 

Litt om forfatteren:

Tove Nilsen:

- Født 25/10-1952 i Oslo

- Oppvokst på Bøler i Oslo

- Har studert litteratur

- Første bok i 1974 ”Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken”

- Har jobbet som journalist

- Har fått en rekke litteraturprisen bl.a. Språklig samlings litteraturpris i 1983 for ”Skyskraperengler”

- Kjente bøker: ”Skyskrapersommer” (1996), ”G for Georg” (1997) m.m.