”Små- Brekker’n” er en novelle skrivet av Tore Tveit. Novellen er hentet fra samlingen hans ”i overmorgen er alt over” som kom ut i 1976.

Novellen handler om Rolf ”Brekker’n” Amundsen, kona hans og sønnen hans Rolf ”Små- Brekker’n” på 9 år. Faren er en stor sportsentusiast og han er veldig stolt av sitt ytre. Han skal i skibakken med sønnen sin som plutselig er blitt syk. Moren meiner han bør være heime, men faren presser han i bakken likevel, selv om sønnen påstår hardbarket at han er syk. Brekker’n viser stolt frem sønnen sin som skal hoppe i bakken, og sønnen hopper til slutt mot sin vilje. Dette ender med at han brekker 2 ribbein og pådrar seg en svak hjernerystelse. På sykehuset dagen etter kommer faren med et nytt par med ski, og sønnen blir helt i frå seg og hyler. Brekker’n forstår ikke at sonen ikke liker skihopp, og forventer at sønnen skal starte og trene igjen når han blir frisk.

Novella handler om foreldrene sine forventinger til barna sine. Hovedkonflikten er mellom sønnen og faren. Sønnen vil tydeligvis ikke hoppe, men han gjør det likevel for å gjøre faren fornøyd. En annen ting som er sentralt i novellen er den dårlige kommunikasjonen. Dette viser seg gjennom far og sønn, og mellom faren om moren. Faren skulle vel ha forstått de signalene sønnen sendte om at han ikke ville hoppe, men han sa heller ikke skikkelig i fra. Moren var klar over at sønnen ikke vil hoppe, men gjør ikke noe med dette.

Synsvinkelen var i mine øyne en allvitende synsvinkel. Dette fordi at fortelleren vet at Brekker’n er fornøyd med konen sin pussing, han vet at Rolf jr. ikke såg eller hørte noe når han hoppet, og han vet at han ikke merket at noe rant og rant i buksen hans.

Novellen starter direkte med at faren står på soverommet og betrakter seg selv, han er fornøyd med det han ser. Novellen har 2 hovedavsnitt. Det første er i fra morgenen til rett etter sønnen faller i bakken, det andre fra dagen på sykehuset. Det var ellers jevn flyt i novellen. Vi får vite litt om fortiden, slik som at Brekker’n var god i hopp før, og at kona har sydd på I.F.Gnist på treningsdrakta hans 3 ganger. Det siste avsnittet seier også litt om hva som kommer til å skje i framtiden, med tanke på at faren ikke har tenkt å la han gi seg med hoppingen enda.

Spenningskurven stiger langsomt fra starten av. Det klare høydepunktet er da sønnen tar hoppet som ender med et fall.

Avsluttingen kom litt brått på syns jeg. Jeg hadde reknet med at faren kom til å gi seg med pressingen da sønnen vart skadet, så slutten var original i mine øyne. 

Novellen handler som sagt om 3 personer. Rolf og Rolf jr. er de mest sentrale personene i novellen. Rolf jr. blir beskrevet som en veldig svak person. Han klarer heller ikke å si fra til sin far om at han ikke liker hopping, han er rett og slett redd. Jeg dannet meg raskt en mening om faren, han virket selvkonsentrert, stolt og det virker som han aldri vart fornøyd med det konen hans gjorde for han. Jeg vart fort litt småsur på han, og jeg kjente meg raskt igjen i hvordan Rolf jr. hadde det. Det er mange personskildringer i novellen, dvs. skildringer av hvordan personene takler diverse situasjoner. Miljøskildringene ser jeg ikke mye til, og det er vanskelig å si noe om stedet de kommer fra. Etter dialekten å dømme tror jeg de kommer fra Østlandet. De har tydeligvis et bra skimiljø der de kommer fra.