Snåsamannen er en norsk bok skrevet på bokmål av Ingar Sletten Kolloen. Den ble utgitt i 2008. Boken er en biografi som er basert på livet til Joralf Gjerstad. Den appellerer til et voksent publikum, som er interessert i fenomenet Snåsamannen og for de som er åpne for at det finnes mer mellom himmel og jord. Kristiansund.com skriver at boken rives vekk fra butikkhyllene!

Ingar Sletten Kolloen har intervjuet Gjerstad i halvannet år, og livshistorien til Gjerstad starter in medias res hvor den veksler mellom nåtid og fortid. Vi lærer å kjenne Gjerstad personlig ettersom han forteller historier fra sin barndom og frem til i dag. Han forteller også mye om hvordan han tenker og ser på livet, hvordan han behandler pasienter og hva mange av pasientene har å si om han.

Gjerstad har alltid vært veldig følsom. Et eksempel på dette var da han som unggutt kikket ut på fugleungene i redet og begynte å gråte fordi de frøs. Barn forteller det som faller dem inn, og ikke lenge etterpå var Gjerstad kjent for å finne forsvunne saker. Ettersom konfirmasjonstiden pågikk, ble han spurt av noen om healing. Gjerstad fikk dem til å sverge på at de ikke ville si noe til noen, for han var en ganske sjenert ung mann og ville ikke bli anklaget for å drive med kvakksalveri. Han ville være som alle andre, men det skulle vise seg å bli vanskelig da han skulle i militæret. Der måtte han flittig bruke sine krefter for at kompaniet ikke skulle gå seg vill i Tyskland. Han advarte blant annet om en mann som hadde sovnet bak skyteskivene på skytebanen.

De andre i kompaniet undret seg over dette og gjemte vekk geværet hans flere ganger for å se om han kunne finne det igjen. Det gjorde han, alle gangene, men ble så lei at han sa ifra. Han trodde at det var noe galt med han, og følte seg ofte forfulgt av folk som ville prøve og ”ta” ham. Da han møtte en gammel spåkone i Tyskland som ville snakke med ham om fremtiden, gikk han fort. Gjerstad har alltid visst hva han ville og han hadde skråsikkert ikke tenkt å videreutvikle disse evnene som bare førte ham til noe vondt.

Etter hvert som årene gikk stiftet han familie og fikk jobb som ringer i Snåsa kirke. Det passet han utmerket, siden han var en meget religiøs mann. Gjerstad fikk så god kontakt med presten at han fortalte om evnene sine. Presten trodde han ikke før Gjerstad holdt hendene noen centimeter ifra presten. Han følte straks en intens varme. Presten ble oppfordret til å kjenne på hendene til Gjerstad, men de var kalde. Siden da har de to hatt et veldig sterkt bånd. Flere fikk vite om dette og folk strømmet til bedehuset etter andaktene til Gjerstad for å bli helbredet for sine smerter. Gjerstad så på dette som ren gudsbespottelse og ville ikke fortsette, men presten mente at var han først blitt gitt gaven fra Gud, var det meningen at han skulle bruke den. Gjerstad ga uansett beskjed om at han ikke lenger tok pasienter i bedehuset. Derfor begynte de å komme hjem til ham istedenfor. Han har siden den gang helbredet folk, ved siden av å ha familie og jobb, uten å kreve noen form for betaling. Noen av pasientene har han også kontakt med den dag i dag.

Joralf Gjerstad ble godtatt av kirken og sykehusene for sin trang til å hjelpe mennesker. Han har også blitt kontaktet av politiet og redningsmannskapet for å hjelpe til med å finne bortkomne personer og dyr. Han har fått flere medaljer og utmerkelser for sine gjerninger og frivillige samarbeid med de som ønsket det.

Synsvinkelen er personal og går gjennom Joralf Gjerstad selv og Ingar Sletten Kolloen som forteller. Dette får historiene om Gjerstad til å virke delvis som en biografi og delvis som et intervju. Det gjør den veldig interessant ettersom det veksles mellom Kolloen og Gjerstad som forteller.

Jeg liker godt at vi lærer Gjerstad bedre å kjenne og får ta del i alle hans dype tanker. Alt fra hvordan han oppfører seg til hvordan han ser på livet. Ved å ha lest om hele livet til den kjente Snåsamannen, har jeg fått mer innsikt, blitt klokere og mer åpen. Kolloen skriver allerede i innledningen at han er en skeptiker og vil teste Gjerstad. Det gjør han. Jeg blir imponert over at Gjerstad aldri skryter eller opphøyer seg selv. Selv om han har gjort syke folk friske med sine varme hender, har han aldri tatt betaling i noen form, selv om han har tatt i mot mer enn 50.000 pasienter og diagnostisert sykdommer med sin klarsynthet. ”Kall meg ikke healer, et medmenneske er det jeg forsøker å være”, sier han.

Boka sier noe om motet til å stå for den man er og vise nestekjærlighet. Gjerstads livsfilosofi er å være et godt medmenneske for alle som trenger og spør om hans hjelp. Han har i boken fortalt mange spennende historier om dette temaet. Denne boken er en berikelse for sjelen om å følge livets elv.

Kilder: http://www.kristiansund.com/nettaviser/tidens-krav/nyheter/50905-storsalg-for-snmannen