Innholdsfortegnelse

Innledning

Kort om forfatteren

Handlingsreferat

Miljø

Konflikter og forviklinger

Persongalleri

Tema og budskap

Språket

Synsvinkel

Konklusjon

 

Snømannen av Jo Nesbø

Jeg har valgt å skrive en romananalyse om ”Snømannen” av Jo Nesbø. Jeg valgte denne boka fordi jeg har hørt enormt mye skryt om både forfatteren og boka. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den, men det har bare aldri blitt. Men da jeg begynte å lese, klarte jeg knapt å legge den fra meg før jeg hadde lest den ferdig!

 

”Snømannen” ble gitt ut av Aschehoug i 2007 og ble en bestselger etter kun noen få dager i salg.

 

Litt om forfatteren:

Jo Nesbø ble født 29. mars 1960 i Molde. Han vokste opp i en veldig leseglad familie. Han fikk tidlig høre fra både jevnaldrende og de som var eldre at han var flink til å fortelle historier. Nesbø var også en ivrig fotballspiller og spilte på toppserielaget til Molde da han var sytten. Fotballen gjorde at han lot være å prioritere skolen.

 

To ødelagte knær og en dårlig eksamen senere sto han igjen med ganske få muligheter.

 

Så han søkte militærtjeneste nordover og svettet seg gjennom tre års gymnasstudium. Nesbø fullførte studiene med toppkarakterer og søkte seg inn på handelshøyskolen i Bergen. Når han studerte der begynte han å spille gitar i bandet ”De tusen hjem”. De gjorde aldri noen stor suksess, men fikk solgt rundt 25 eksemplarer av deres singel. Nesbø likte ikke tekstene på coverlåtene de gjorde, så han begynte å skrive sine egne tekster.

 

En dag var han ferdig utdannet siviløkonom og flyttet til Oslo. Der startet han og en ung jazzbassist et nytt band som de kalte ”Di Derre”. Etter hvert gjorde de ganske stor suksess og ble spilt på radio over hele landet.

 

Men Nesbø fant fort ut at han ikke orket å være siviløkonom om dagen og artist om natten, det var altfor tidkrevende og slitsomt. Etter et år tok han pause fra alt og satte seg på et fly til Sydney. Flyturen dertil tok 30 timer, så han hadde nok av tid til å begynne på sin første bok om kriminalbetjent Harry Hole, ”Flaggermusmannen”. Så høsten 1997 hadde Jo Nesbø gitt ut sin første i rekken av kriminalromaner.

 

Bibliografi:

Flaggermusmannen – kriminalroman (1997)

Kakerlakkene – kriminalroman (1998)

Stemmer fr Balkan/Atten dager i mai (Med Espen Søbye) – dokumentar (1999)

Rødstrupe – kriminalroman (2000)

Karusellmusikk – noveller (2001)

Sorgenfri – kriminalroman (2002)

Marekors – kriminalroman (2003)

Frelseren – kriminalroman (2005)

Snømannen – kriminalroman (2007)

Doktor Proktors prompepulver – barnebok (2007)

Det hvite hotellet – kortroman (2007)

Hodejegerne – kriminalroman (2008)

Doktor Proktors tidsbadekar – barnebok (2008)

 

Handlingsreferat

”Snømannen” er den syvende boka Jo Nesbø har gitt ut om kriminalbetjent Harry Hole.

 

Når Birte Becker forsvinner fra sitt hjem i Oslo, blir det først behandlet som en vanlig forsvinningssak. Men etter hvert oppdager etterforsker Harry Hole flere likhetstrekk med forsvinningssaker helt tilbake til 1980. Han finner ut at det har vært flere forsvinninger de siste årene hvor gifte kvinner med barn blir borte den dagen den første snøen faller.

 

Holes mistanker om at en seriemorder går løs i Oslo bekreftes når han får et brev undertegnet ”Snømannen”.

 

Sammen med nykommeren Katrine Bratt setter han i gang en intens jakt på denne morderen uten ansikt.

Miljø

Omtrent hele boka er preget av et bymiljø. Mesteparten av handlingen er i Oslo, men vi er også en tur innom Bergen. Det er mye trafikk, presse og andre ting som kjennetegner en storby.

 

Men en liten del av boka er vi også på den lille øya Finnøy, som ligger litt utfor Bergen. Dette fordi Gert Rafto, faren til Katrine Bratt, ble funnet drept på hytta han hadde der.

 

Vi får også beskrevet kontormiljøet på politikontoret i Oslo hvor vi får en følelse av skikkelig effektivt arbeid hvor alle alltid er opptatt, telefoner som ringer og hastemøter forekommer stadig.

 

Alt i alt synes jeg miljøet passert veldig bra, og leseren får virkelig en følelse av å være med i selve handlingen.

 

 

Konflikter og forviklinger

Det som er den største konflikten i boka er at Harry Hole skal avsløre hvem som er ”Snømannen”. Det oppstår også flere forviklinger når leseren hele 3 ganger blir skråsikre på hvem det er, og vi plutselig finner ut at det var en person som har vært med hele tiden. En person som hadde blitt fremstilt som veldig tilbakeholden og uskyldig gjennom hele boka.

 

Persongalleri

 

Harry Hole

Harry Hole er kriminalbetjent ved politikammeret i Oslo. Han har vært på et FBI-kurs i Chicago om seriemordere, og kan også skryte av å ha fanget en Australsk seriemorder. Enkelte av kollegaene hans mener han ser seriemordere overalt på grunn av dette, jeg personlig tror bare de er misunnelige på ham. Så når han påstår at ”Snømannen” er en seriemorder, er det ikke alle som tror på han med det første. Alle interessante helter har en akilleshæl, og i Harrys tilfelle er det alkoholen. Alkoholproblemet hans har ofte ført til at han har vært nær ved å miste jobben, men han har fått beholde den på grunn av hans gode evner til å lede en etterforskning.

 

Privat er han derimot ikke like heldig. Han har en tendens til å ta med arbeidet hjem og blir fort litt vel engasjert i sakene han jobber med. Dette samt alkoholproblemene hans førte til at kvinnen han elsker, Rakel, gikk fra ham. Han er heller ikke særlig sosial utenom jobben, og sitter som regel hjemme i stua. Men etter hvert som jeg leser merker jeg at han forandrer seg gjennom boka. Hole prøver og lykkes med å finne ut hva han gjorde galt med Rakel, og klarer å rette det opp igjen. De har et forhold (selv om Rakel har kjæreste) gjennom nesten hele boka, og du merker tydelig mot slutten at de kommer til å bli sammen igjen.

 

Katrine Bratt

Katrine Bratt er nykommeren fra Bergen i politiet og kommer omtrent samtidig som ”Snømannen”. Hun jobber sammen med Harry Hole fra første stund, noe enkelte mannlige kollegaer fort blir misunnelige på. Hun viser seg fort å være en kvinne som vet hva hun vil og som ikke lar seg vippe av pinnen. Hole og de fleste andre på drapsavsnittet blir fort imponerte over hvor skarp og snartenkt hun er.

 

Alt går på skinner for henne helt til Harry oppdager at hun er datteren til et av ”Snømannen” sine ofre, Gert Rafto, som de fant i et kjøleskap i hytta deres på Finnøy. Hole bryter seg inn i leiligheten hennes og finner blant annet brevet som var undertegnet ”Snømannen” på PC-en hennes. Bratt får et utbrudd og tar nesten livet av Arve Støp, mistenkt i saken, og stikker av etterpå. Når de endelig finner henne legges hun inn på psykiatrisk avdeling. Alle tror at Katrine Bratt var ”Snømannen” og at saken er løst. Så kommer det fram at Katrine bare ble for besatt av å løse saken at hun gikk langt over streken.

 

Jeg syns Katrine virker veldig sterk og bestemt. Jeg tror hun egentlig er et godt menneske, men at hun bare gikk altfor langt i håp om å fange farens morder.

 

Jeg merket at Katrine Bratt forandret seg veldig i løpet av boka. I begynnelsen var hun veldig lukket og mystisk. Mens i slutten, når farens morder var tatt, var hun mye mer livlig og åpen.

 

Mathias Lund-Helgesen

Mathias Lund-Helgesen er sammen med Rakel. Han er utdannet lege og virker som en sympatisk og litt sjenert person for de fleste. Jeg hadde en mistanke om at han var snømannen fra begynnelsen av. Mathias viser seg å være ”Snømannen”, til alles forbauselse. Hans første drap skjedde allerede i tolvårsalderen. Han drepte moren sin etter å ha funnet ut at hun hadde løyet hele livet om hvem som var faren hans.

 

Etter dette gikk han kun etter kvinner som hadde gjort som moren hans, løyet om hvem som var den biologiske faren til barna sine. Han hadde svært lett tilgang til slik informasjon, ettersom han var lege og hadde flere kontakter på farskapsavdelingen på rettsmedisinsk.

 

Mathias hadde også åpenlyst store komplekser for sine manglende brystvorter. En oppmerksom leser ville ha funnet fort ut at Mathias var snømannen ettersom de nevner dette med brystvortene i det første kapitlet, da vi leser om det første mordet i 1980. Senere forteller Rakel til Hole om Mathias’ komplekser for noe på kroppen.

 

Jeg mener at Mathias må ha vært syk i hodet, og at han trodde han gjorde en god handling ved å drepe disse kvinnene han mente hadde syndet så ille at de fortjente å dø.

 

Rakel

Rakel er eks-kjæresten til Harry Hole. Hun er sammen med Mathias i nesten hele boka, men likevel har hun et forhold på si med Harry. Du får et inntrykk av at hun liker at Mathias er veldig A4 og en trygg person. Hun har allikevel ikke den samme spenningen, kjemien og gnisten som hun hadde med Harry når hun er sammen med Mathias. I tillegg fungerte Harry mye bedre som far til sønnen hennes, Oleg, enn det Mathias gjorde.

 

Du får ikke vite så veldig mye om Rakel som person, men hun virker som en veldig god mor og en smart og fornuftig kvinne.

 

Tema og budskap

Temaet i ”Snømannen” er krim og kjærlighet, hvor krim blir lagt mest vekt på. Den uendelige etterforskningen og letingen etter morderen gjør dette til en krimbok. Men det er også fult mulig å si at den har kjærlighet som tema med tanke på all dramatikken mellom Harry og Rakel.

 

Jeg tror egentlig ikke forfatteren har noe spesielt budskap, men at boka er skrevet mest for å underholde.

 

Språket

Jeg er veldig fornøyd med språket i boka. Det er veldig enkelt å forstå, men likevel ikke for lett. Det kryr av virkemidler som gjør boka til en drøm å lese. Et eksempel på sammenligning er ”Vinduene i de gamle, lave bygårdene lyste som gule katteøyne i natten”. Du finner også eksempler på personifikasjon i boka, som i ”Skyene kamuflerte et loddent daggry”.

 

Jeg fant et eksempel på besjeling som jeg likte svært godt, og kunne tenke meg å bruke i egne tekster; ” Det var som om snøværet bare hadde trukket pusten, for klokka tre begynte det igjen å blåse tjukke, lodne snøfiller ned på Østlandet”. Det er sånne besjelinger som får deg til å føle at du virkelig er tilstede og med i handlingen, og ikke bare en tilskuer. Det hadde ikke vært samme opplevelsen å lese denne setningen dersom det sto ”Så begynte det å snø igjen”, hadde det vel?

 

En ting jeg ikke la merke til før etter jeg var ferdig med boka var en egentlig ganske åpenlys parallellhistorie, litt likt som i Karens Jul. Vi får gjentatte ganger i boka med oss at Harry Hole føler at noen følger etterforskningen på innsiden, at noen følger med ham på nært hold. Noe som også gjentas er at Harry har sopp i huset, men ikke kan se det. Her kan det absolutt dras paralleller, ettersom i begge tilfeller foregår det noe i Harrys liv på nært hold uten at han merker noe av det.

 

Synsvinkel

Når det gjelder synsvinkel, så har Nesbø valgt å bruke tredjeperson. Et eksempel er ”Harry tok en kost og feide bort sagmuggen rundt hoggestabben”. Leseren får vite personens tanker, og ser handlingen utifra denne personens øyne.

 

Det skjedde også mange ganger at vi gikk fra å se det fra hovedpersonens (Harry) synsvinkel til andre personer.

 

Eksempler på dette er:

Sylvia Ottesen: ”Sylvia kom seg opp i knestående og tok imot øksa”

Arve Støp: ”Arve støp lo høyt og hjertelig”

Mathias Lund-Helgesen: ”Kanskje er snakketingen i hjernen ødelagt” tenkte Mathias.

Jonas Becker: ”Jonas våknet av en lyd og løftet dyna bort fra ansiktet”

Fillip Becker: ”Fillip Becker sto ved vinduet og så på at Harry Hole krysset parkeringsplassen”.

Asta Johannessen: ”Det var en hustrig morgen på Bygdøy da Asta Johannessen som vanlig låste seg inn på curlingklubben klokka åtte”.

 

Det at forfatteren skriver fra synsvinkelen til flere forskjellige personer gjør at boka blir tusen ganger kjekkere å lese, minst.

 

Konklusjon

Dette har vært en veldig kjekk, spennende og nervepirrende bok å lese.

 

Først og fremst på grunn av handlingen som var svært gjennomført og planlagt til den minste detalj. Nesbø har virkelig klart å skrive en skikkelig historie bak alt, og jeg liker veldig godt når vi går tilbake i tid, noe vi gjorde i denne boka. Han er også en mester i virkemidler og det å dra oss inn og med i handlingen. Sist men ikke minst var det veldig interessante og forskjellige hovedpersoner, leseren føler virkelig at den blir kjent med dem.

 

Jeg kommer ikke på noe negativt om den, kanskje bortsett fra at den tok fra meg et par timer nattesøvn da jeg ikke klarte å legge den fra meg!

 

Alt i alt, en fantastisk bok som jeg anbefaler alle å lese. Du bør helst være omtrent over tretten år for å forstå alle sammenhengene, men bortsett fra det passer den for både gutt og jente i alle aldre.