Punktvis gjennomgang av innholdet. Nyttig for repetisjon av handling, og når du leter etter spesielle steder i teksten.

 

Del 1 (Aller først får vi vite slektsforholdene til Torkjell i Surnadalen på Nordmøre.)
Torkjell driver en gård. Han har tre sønner: Are, Gisle og Torbjørn. Are blir utfordret til holmgang av en kranglelysten mann, Bjørn Berserk, som krever kona hans. Are taper og dør. Broren Gisle (ikke Gisle Sursson!) stiller da opp til ny duell med Bjørn. Han får låne sverdet Gråsida av trellen til Ares enke. Den som kjemper med Gråsida vinner alltid. Det gjør også Gisle. Derfor nekter han å gi sverdet tilbake til trellen. I slåsskampen om sverdet får både Gisle og trellen dødelige sår.

 

Del 2
Broren Torbjørn overtar nå farsgården. Han får barna Tordis, Torkjell, Gisle og Are. (Torbjørn får senere etternavnet Sur - se kapittel 4.) Are sendes etter noen år til sin onkel, men de andre blir hjemme. I Surnadalen bor også to unge menn, Bård og Kolbjørn. Begge har nettopp overtatt hver sin gård. Bård er mye sammen med Tordis, og folk mener de har et usømmelig forhold. Torkjell har et godt forhold til Bård, som både faren og Gisle misliker. En dag slår Gisle følge med de to kameratene mot Bårds gård. Plutselig trekker han sverdet og dreper Bård. Etter dette drar Torkjell til Bårds venn, Holmgang-Skjegge, og oppildner ham til å hevne Bård og gifte seg med Tordis. Skjegge drar til Surnadalen og ber om hennes hånd, men Torbjørn vil ikke gifte henne bort. Det ryktes at Kolbjørn har et forhold til henne. Derfor vil Skjegge gå holmgang med ham. Kolbjørn trekker seg imidlertid fra kampen. (Skjegge truer her med å sett opp to utskårne figurer av Gisle og Kolbjørn som nid, dvs. sterkt æreskrenkende spott. En slik figuroppstilling ble på denne tiden lest som en påstand om homofil legning hos de avbildete.) For å unngå vanæren, kjemper Gisle i Kolbjørns sted, og vinner ved å kappe foten av Skjegge.

 

Del 3
Sønnene til Skjegge drar til Kolbjørn og gir ham valget mellom selv å bli drept og å bli med på å brenne Torbjørn og familien hans inne. Kolbjørn velger å bli med. De setter fyr på gården, men Torbjørn og sønnene klarer å verge seg mot ilden med surmyse. Familien redder seg ut og kommer seg usett opp i fjellet. Gisle samler en flokk menn som drar til Kolbjørn og brenner ham inne. Alle i flokken selger eiendommene sine, for å kjøpe et skip sammen. De ror nordover, der de treffer på Skjegge og sønnene hans. Gisle og hans menn tar livet av dem.

 

Del 4
Skipet drar nå sørover. Gisle går i land på sørstranda i Haukadalsos. På sørstranda bor Torkjell Eiriksson, mens Torkjell Rike bor på nordstranda. Gisle kjøper jord og bygger gård på sørstranda. Hans familie har nå fått tilnavnet "Sur", fordi de berget livet med surmyse. (Her får vi vite slektsforholdene til Berg og Helge, sønner av Vestein Vesteinsson.) Torbjørn Sur dør, og Gisle og Torkjell arver gården Sæbol.

 

Del 5
Torkjell gifter seg med Åsgerd, datter av Torbjørn i Talknafjorden. Gisle blir gift med Aud, søsteren til Vestein Vesteinsson. Sammen med Torkjell Rike, reiser Torkjell og Gisle til Tornestinget. Der blir de bedt hjem til Torstein Torskabit, som har barna Tordis, Torgrim og Bork Digre. De blir tatt vel imot, og ber Torsteins sønner komme på besøk under tinget neste vår. Neste vår kommer Torgrim og Bork på besøk. Torgrim blir betatt av deres søster, Tordis. De gifter seg og slår seg ned på Sæbol. Torkjell og Gisle bygger en gård som grenser opp til denne. En vår reiser Torkjell Rike til tinget med et stort følge.

 

Del 6 (Her gis spådommen om de fire blodsbrødrene...)
Gjest Oddleivsson kommer også til tinget og bor under Torkjell Rikes tak. Mens Gjest og Torkjell er i retten, sitter mennene deres for det meste og drikker. En mann ved navn Arnor forteller dem at det snakkes om hoven oppførsel. Torkjell og Gjest trenger imidlertid ikke hjelp. De diskuterer den gilde og overmodige flokken sin. Gjest spår at den ikke vil stå samlet så lenge som tre somre. Da flokken får høre dette, bestemmer kjernen seg for å knytte seg sterkere til hverandre. Torgrim, Vestein, Torkjell og Gisle blander blod under en port av torv, og sverger å hevne hverandre som brødre. Men Torgrim nekter å love noe slikt overfor Vestein. Gisle blir nå redd for at Gjest kan bli sannspådd, men setter sin lit til skjebnen.

 

Del 7
Om sommeren kommer brødrene Tore og Torarin med skipet sitt. Torgrim kjøper tømmer av dem. Han får utsettelse på en del av kjøpesummen. Sønnen Torodd blir sendt for å telle og hente tømmeret. Torodd misforstår hvordan handelen har foregått, og skjeller mennene ut. De blir så sinte at de dreper ham. Etter dette rømmer de fra skipet Men Torgrim får høre hva som har hendt. Han reiser selv etter og dreper Torarin. I et forsøk på å hevne broren, faller også Tore. Våren etter drar Torgrim og Torkjell med handelsmennenes skip til Norge. Gisle og Vestein drar også til havs. Torkjell og Torgrim besøker kong Harald Gråfell. Gisle og Vestein forliser mot Hordalandskysten, men last og mannskap berges.

 

Del 8
Gisle og Vestein kjøper seg inn på skipet til handelsmannen Skjegg-Bjalve. Sammen drar de til Viborg sør i Danmark for vinteren. De planlegger en islandstur til våren.. Da får Vestein beskjed om at hans handelspartner Sigurd ønsker å løses fra samvirket. Vestein vil reise for å treffe ham. Da smir Gisle en mynt som han deler i to. Den ene halvdelen gir han til Vestein. Mynten skal de bruke som tegn hvis de må sende viktige meldinger til hverandre. Gisle drar med Bjalve til Island. Der oppløser de handelslaget, og Gisle drar til Dyrafjorden.

 

Del 9 (Her tyvlytter Torkjell på konas betroelser...)
Samme dag ankommer Torgrim og Torkjell. Alle har de blitt svært velstående. Torkjell slår seg ned på gården sin igjen. Gisle deltar aktivt i gårdsarbeidet, men Torkjell holder seg langt unna denslags. En dag overhører Torkjell en samtale mellom Aud og Åsgerd. Åsgerd innrømmer at hun synes bedre om Vestein enn mannen sin (Torkjell). Det kommer også frem at Aud hadde et nært forhold til Torgrim før hun giftet seg, men hun hevder at dette aldri var usømmelig på noen måte. Torkjell kveder da en vise om kommende strid. Om kvelden vil han ikke ha Åsgerd i sengen sin, men de forsones til slutt. Gisle blir ikke sint på Aud. Han setter sin lit til skjebnen.

 

Del 10
Et år senere ber Torkjell om å få skifte eiendommen. Han vil flytte til Torgrim. Gisle setter seg imot det, men Torkjell gir seg ikke. Gisle får gården, mens Torkjell får løsøret. Etter tradisjonen holder Gisle gjestebud ved inngangen til vinteren. Mange er invitert, men Aud savner Vestein. Gisle ønsker slett ikke at Vestein skal komme.

 

Del 11
Torgrim og Torkjell holder også gjestebud. De har blant annet bedt Torgrim, kalt Nev, som er trollmann. Sammen med ham går de inn i smia og smir et spyd av biter fra Gråsida, som Torkjell har fått med seg fra skiftet. Gisle får vite av vennen Onund at Vestein er kommet til Island og kan komme når som helst. Gisle sender da to menn for å gi beksjed om at han heller skal vente på ham. De får med Gisles halve mynt. Men Vestein har allerede reist og tatt en annen vei.

 

Del 12
På veien kommer Vestein forbi Holt, der Torvards huskarer har skadet hverandre med ljå. Han får dem forlikt og rir videre. Gisles menn når ham igjen. De overleverer beskjeden fra Gisle, men Vestein vil ikke snu. Han sender mennene i forveien. På veien drar Vestein forbi Torgrims gård. Der holder Geirmund og Rannveig på å jage inn kyrne. Senere på kvelden forteller de Torgrim om mannen som red forbi, men de er uenige om hvem det var. Rannveig blir sendt til Gisles gård for å finne det ut, men hun blir ikke klokere. Vestein overrekker gaver til Gisle, som han skal dele med Torkjell. Torkjell nekter å ta imot gaven.

 

Del 13 (Det mystiske drapet)
Gisle drømmer vondt to netter på rad, men vil ikke si hva han har drømt. Neste natt blir det et voldsomt regnvær. Mens Gisle og hans menn er ute for å dekke til høyet, sniker noen seg inn og setter et spyd i brystet på Vestein. (Spydet sto igjen. Når morderen slik vedsto seg handlingen, ble det kalt "løyndrap". Ved hjelp av spydet var det mulig å vite hvem morderen var.) Aud våkner og ber Tord Reddhuga om å trekke spydet ut. Tord tør ikke, for etter tradisjonen fikk den som dro spydet ut plikt til å hevne drapet . I stedet gjør Gisle det da han kommer inn. Gisle gjemmer spydet vekk med en gang, og lar ingen få se det. Gisle sender fosterdatteren Gudrid til Sæbol for å finne ut hva som foregår. Der har alle stått opp. Noen av dem har også våpen. Da Gisle får høre dette, sier han at det er som han ventet.

 

Del 14
Torgirm og Torkjell kommer til haugleggelsen av Vestien. Torgrim får binde helsko på den døde, etter eget ønske. Etterpå sitter de tre gjenværende blodsbrødrene vennskapelig sammen. Gisle forteller om drømmene sine. Den første natten drømte han at en huggorm drepte Vestein med sitt bitt. Natten etter drømte han at en ulv bet ham til døde. Så kveder Gisle en vise om drømmen og savnet. Torkjell er svært opptatt av hvordan Aud tar tapet. Det enste verset i Gisles vise handler derfor om Auds tårer. Torkjell ber Gisle om å ta tapet lett, og at de heller skal arrangere idrettsleker sammen. Gisle går med på det, men krever det samme av Torkjell, dersom han skulle oppleve noe liknende. Etter gravølet drar alle hjem igjen.

 

Del 15
Gisle og Torgrim kjemper mot hverandre i idrettsleker. Folk holder Gisle for å være sterkest. En dag er det mange tilskuere til stede. Torkjell oppildner Gisle til å gi alt for å få avgjort hvem som er sterkest. I iveren holder Torgrim Gisle igjen da han vil nå ballen. Da kaster Gisle ham i bakken så blodet fosser. Vennskapet går inn i en mørk periode. Det går mot vinter, og det holdes igjen gjestebud både hos Torgrim og Gisle. Under forberedelsene bestemmer Torkjell seg for at han vil ha gaven fra Vestein likevel, ved tanken på at veggteppet vil gjøre seg bra på festen. Geirmund blir sendt for å hente det. Som gjenytelse fra Geirmund krever Gisle at han skal dra slåene fra tre dører på Sæbol i løpet av kvelden. Under forsikringer om at Torkjell ikke vil bli skadet av dette, går Geirmund med på det. Utpå ettermiddagen kommer gjestene. Ute snør det lett.

 

Del 16
Om kvelden, etter at alle har lagt seg, går Gisle ut. Han får Aud til å vente på ham og åpne døren når han kommer tilbake. Med seg har han Gråsida. Gisle sniker seg inn på Sæbol og dreper Torgrim. Tordis våkner og vekker alle i huset, men Gisle er allerede utenfor synsvidde. På Sæbol er alle litt øre etter alt ølet kvelden før, og er ikke klare til å følge morderen.

 

Del 17
Fordi det ikke blir funnet noen drapsmann i huset, tror folket på Sæbol at drapsmannen må finnes blant dem. Et stort følge drar over til Gisles gård for å gi ham beskjeden. Gisle kveder en vise om å ikke la seg rive med i uroen. Torkjell og en mann kalt Øyolv går sammen inntil Gisles seng. Torkjell ser at brorens sko har vært i snø, men dytter dem raskt under sengen før Oyolv ser dem. Sammen med folket på gården drar han til haugleggelsen. Gisle og Torkjell bestemmer seg for å ta opp idrettslekene igjen.

 

Del 18 (Gisle gir morderspor i et kvad...)
Under gravølet får Torgrim Nev en okse av Bork for å forbanne drapsmannen. Han lyser forbannelse og fredløshet over morderen.På sørsiden av Torgrims grav fryser ikke snøen. Folk tror det er Frøy som er så glad i ham at hun ikke kan la det fryse. Bork gifter seg med enken Tordis. Hun var gravid da Torgrim døde, og får en sønn. (Her blir det gjort rede for Torsteins slekt.) Torstein, Torgrim Nevs nevø, er nest sterkest i idrettslekene. Han er oftest på lag med Gisle, mens Bork og Torkjell spiller sammen. En dag kommer det mange tilskuere. Konkurranseånden tar litt overhånd, og Bork blir så sint at han brekker Torsteins balltre. Da slenger Torstein Bork i isen. Gisle roer dem ned. Han bytter balltre med Torstein, og setter seg ned for å ordne på det. Da ser han opp mot Torgrims gravhaug. Han kveder en vise om den krigeren han har ført i graven. Tordis lærer seg sangen utenat og grunner på den.

 

Torgeir og Berg presenteres. Berg krangler med Torstein om hvem som er sterkest i lekene. I diskusjonens hete hogger han til Torstein med øks. Før Torstein får hevnet seg, går Torgeir imellom dem. Torstein drar da til moren for å få stelt såret. Moren er Torgrim Nevs søster, og driver med alle slags trollkunstner. Hun snur med sin magi klarværet til snøfokk, og styrer et snøras ned over Bergs hus så han mister livet.

 

Del 19
Torstein holder seg skjult hos Gisle. Deretter drar han ut av landet. Bork får greie på trolldomsstykket. Han får Audbjørg (Torsteins mor) steinet. Noe senere sørger Gisle for at Torgrim Nev blir steinet. Bork og Torkjell flytter sørover til Torsnes. Før de forlater Sæbol, får Bork høre om Gisles kvad. Tordis er sikker på at Gisle er drapsmannen. Bork blir rasende. Han vil drepe Gisle, men stoler ikke helt på kvinnerådet. Torkjell tar en avstikker på veien og får advart Gisle om at saken nå kan bli kjent. Gisle kveder en vise om at han er skuffet over søsteren. Torkjell lover å varsle Gisle dersom han er i fare, men vil ikke tilby ham hjelp som kan skade ham selv. Gisle er skuffet. Han hevder at drapet bare var hevn for Vestein. Bork drar til tinget for å reise sak mot Gisle. Torkjell advarer sin bror.

 

Del 20
Gisle selger gården. Torkjell vil fortsatt ikke hjelpe ham. Gisle bytter da klær med trellen sin. Da Bork og hans menn kommer for å ta ham, går de etter feil mann. Trellen blir truffet av et spyd og dør. Bork innhenter Gisle og følget hans kaster flere spyd, Gisle kaster spydene tilbake. Selv får han bare et sår i leggen. Han slipper unna, og holder seg skjult vinteren gjennom.

 

Del 21
Gisle sender verbrødrene Helge, Sigurd og Vestgeir for å få i stand et forlik på tinget. De mislykkes, så Gisle blir lyst fredløs. De våger ikke dra tilbake til Gisle med dette budskapet. Torkjell Rike reiser for dem. Gisle får beskjeden, og kveder en bitter vise over deres manglende interesse for hans sak. De neste årene reiser han rundt for å skaffe seg beskyttelse hos høvdinger. Men ingen våger å gi ham vern, fordi han er bannlyst av Torgrim Nev.

 

Del 22
Bork gir Øyolv Grå 300 sølvpenger for å drepe Gisle. Øyolv sender Speider-Helge for å spore ham opp. Helge tror han ser ham, men da Øyolv kommer, finner de ham ikke. Gisle, som er sanndrømt, har en drøm. To koner opptrer stadig i drømmene hans, en god og en ond. Han drømmer at han kommer inn i et hus med andre kjentfolk. Der inne er det sju ildsteder, og det ene er nesten nedbrent. Den gode drømmekonen forteller ham at så lang tid har han igjen å leve. Hun råder ham til å leve denne tiden godt. Gisle kveder en vise over denne drømmen. Speider-Helge blir igjen sendt ut. Gisle blir gjenkjent, men Øyolv finner bare Aud på sin leting. Verken bestikkelser eller trusler virker på henne. Etter dette forstår Gisle at han er nær ved å bli tatt. Derfor drar han igjen til Torkjell og ber om hjelp. Torkjell vil bare gi materiell hjelp. Gisle drar skuffet til en liten gård der Torgerd er husfrue. Der får han bli vinteren over.

 

Del 23
Om våren reiser Gisle tilbake til Aud. Han begynner igjen å drømme. I en vise forteller han at den vonde konen har kommet til ham i drømme for å smøre ham inn med blod. Vinteren tilbringer han hos Torgerd. Så vender han tilbake til kone og barn. Om høsten drar han til Torkjell for å be om hjelp nok en gang. Torkjell kommer ikke ut før Gisle har kastet inn en kjevle med runer: Han vil fortsatt ikke hjelpe, men gir Gisle en båt. Før de skilles, spår Gisle at Torkjell vil bli drept før ham. Han drar ut med båten, går i land på en øy, og sender båten ut igjen med bunnen opp: Folk tror han har druknet. På Hergilsøy får han bo hos Ingjald som tilbyr ham all hjelp han kan gi.

 

Del 25
Ingjald bor sammen med sin kone, trellene Svart og Bothild og den tilbakestående sønnen Helge. Folk begynner å bli mistenksomme til Ingjald fordi han har fått så mange fine ting. Gisle har bygget båt og en rekke andre ting for ham. Selv er Ingjald nemlig ikke særlig flink med hendene. Til slutt skjønner de at Gisle må være i live. Speider-Helge finner ut at Gisle skjuler seg i kjelleren. Da Bork får denne nyheten, setter han til havs. Samme dag er Gisle og Ingjald ute og fisker. Trellene sitter i en egen båt.

 

Del 26
Ved synet av Bork og mennene hans bytter Gisle klær med Svart. Han setter seg i båten med Bothild og hermer etter Helge. Bork lar seg lure til å følge etter trellen.

 

Del 27
Bork oppdager misforståelsen og leter videre på øya. Inne i en dal finner han Helge, og forstår at Gisle har spilt ham et puss. De følger etter Gisle ut til en annen øy, og til slutt må Gisle kaste seg i vannet. Han får et spyd i leggen som han får dratt ut igjen, men mister sverdet sitt. Om natten går han på land igjen. Borks menn leter overalt, men Gisle sniker seg unna langs fjøra og kommer til haug. Der møter han Rev, som er gift med trollkjerringa Alvdis. De lover å beskytte ham - på sin måte. Gisle blir lagt i sengehalmen under Alvdis. Mennene som ransaker huset blir så overøst med kjeft og banning av Alvdis at de forlater huset. Bork må reise hjem etter en mislykket tur. Gisle blir en stund hos Re før han reiser tilbake til Aud.

 

Del 28
Om våren drar Bork, Gjest og Torkjell med hver sin båt til tinget. To unge menn, kledd som tiggere, får skyss med Gjest et stykke på vei. De to mennene, sannsynligvis Vesteins sønner Berg og Helge (se del 29), menger seg med en tiggerflokk og går med dem til tingen. Folk er trygge på denne tiggerflokken fordi lederen deres, Hallbjørn, er en gjev kar. Derfor nekter ikke Torkjell da en av tiggerne (Berg) spør om å få se på sverdet hans Berg trekker det ut av sliren og hugger hodet av Torkjell. Så stikker tiggerne av.

 

Del 29
Bork tror de to guttene er Vesteins sønner. De er de eneste han vet om som har søksmål mot Torkjell. Gjest fraråder Bork å reise sak mot guttene. Folkesnakket vil derfor ha det til at han sto i ledtog med dem. De to guttene drar til Aud. Gisle er der også, men han holdes skjult i en jordkjeller under sengen. Aud sender dem videre til Bjartmarssønnene da hun får vite hva som har skjedd.

 

Del 30
Aud går inn til Gisle og forteller at guttene har vært der og bedt om hjelp. Gisle vil hevne broren sin , og kveder en vise om det. Så drømmer Gisle at den gode drømmekona rir på en grå hest. Hun tar ham med hjem til seg. Huset de kommer til likner en hall. Drømmekona forteller at det er hit han skal dra når han dør. Her skal han nyte rikdom og lykke. Gisle våkner og kveder en vise om drømmen han har hatt.

 

Del 31
Helge får med seg Håvard for å speide nok en gang. Oppe på en varde legger Håvard seg ned for å sove. Mens Håvard sover bærer Helge bort hele varden. Til slutt kaster han den siste steinen i bakken, så Håvard våkner. Helge innbiller ham da at det er Gisle som har kastet steinen. De drar tilbake og Helge gir beskjed til Øyolv om at han nå vet hvor Gisle befinner seg. Ut til øya drar de med et stort følge, men Gisle finner de ikke. De tilbyr Aud 300 sølvpenger og et bedre giftermål for å fortelle hvor han er. Aud sier det neppe finnes bedre giftermål enn Gisle, men ber om å få kjenne på pengene. Da begynner fosterdatteren Gudrid å gråte.

 

Del 32
Gudrid går ut til Gisles gjemmested og advarer ham om at Aud er i ferd med å bedra ham. Gisle roer henne ned. Han er slett ikke redd for at Aud skal svikte og kveder en vise om det. Inne i huset snur Aud om. Hun kaster pengene i ansiktet på Øyolv og ber ham skamme seg over å tro at hun ville selge mannen sin. Øyolv blir rasende, men Håvard roer ham ned. Aud stikker til ham en gullring som takk for hjelpen. Snart skiller Håvard lag med Øyolvs følge.

 

Del 33
Den sommeren holder Gisle seg i jordkjelleren. Drømmene hans er vonde, og i følge ilddrømmen har han ikke flere vintre igjen å leve. En natt kommer den onde drømmekona til ham og sier hun skal utslette alt den gode kona har lovet. Hun øser blod over ham. Drømmene blir bare verre og verre. En natt drømmer han at Øyolv og en flokk kommer mot ham. Den fremste av dem har ulvehode. Gisle hogger ham i to. Siden en natt drømmer han at blodet renner fra sidene. Han venter nå våpenstrid. I drømme har han sett en gråtende kvinne binde sårene hans etter at han har mistet hode og hender.

 

Del 34
Siste sommernatten får ingen av dem sove. Derfor drar de til et gjemmested ute i kleivene. Aud og Gudrid holder vakt. Gisle drømmer at fugler kommer inn i huset. De har veltet seg i blod. Mens Gisle kveder om drømmen, hører de stemmer. Øyolv og hans menn har fulgt sporene i doggen. Helge blir sendt først i kampen. Gisle har øks, sverd og skjold. Han hogger Helge i to. Da prøver Øyolv seg, men Aud slenger ham tilbake med en trelurk.

 

Del 35
To menn holder nå Aud og Gudrid fast, men tolv mann går løs på Gisle. Gisle holder stand lenge. Plutselig løper han ned fra kleivene og opp på en topp. Mennene til Øyolv er slitne og vil gi opp, men Øyolv ildner dem igjen opp med løfter om fine gaver.

 

Del 36 (Gisle dør)
Gisle sier at Øyolv skal få betale dyrt for de 300 sølvpengene, og helst bare få vanære av dem. Flere av Øyolvs menn blir drept. For Øyolv står det nå om æren. En av hans menn får satt inn et spydstikk mot Gisle, så innvollene hans faller ut. Gisle skjønner at det går Øyolvs vei, og ber dem vente litt. Han kveder en vise om at Aud skal få høre at han har vært modig. Han synger at hun har vært hans glede og gitt ham mot. Med det samme han er ferdig å synge, stormer han frem og hogger øksa i hodet på Tord. Så faller Gisle død om. Aud får tilbud om å følge med Øyolv, men hun avslår.

 

Del 37
Øyolv reiser til Bork Digre for å fortelle nyhetene. Bork ber da Tordis om å ta godt imot Øyolv, i minne om sin kjærlighet til Torgrim. Men Tordis sørger heller over sin bror, Gisle. Om kvelden ser hun at Øyolv har Gisles sverd. Hun vil stikke det i magen hans, men treffer låret, så det blir et dypt sår. Tordis tar ut skilsmisse fra Bork. Øyolv drar hjem og er lite fornøyd med ferden.

 

Del 38
Vesteins sønner (Berg og Helge) drar til Gjest og ber om råd for å komme ut av landet med moren Gunnhild og Aud, Gudrid og Geirmund. Gjest får dem over til Norge. Berg møter to menn som spør hva han heter. Han sier som sant er, for Gisle har rykte for å være modig, smart og flink til det meste. Dessverre er én av de to mennene Are Sursson, bror til Gisle og Torkjell, så Berg blir drept. Helge blir tatt med til Grønland. Han gjør det godt der. Aud og Gunnhild reiser til Danmark, blir kristne og drar videre sørover. Geirmund blir i Norge og blir en bra kar. Gudrid blir giftet bort og får mange barn, mens Are drar til Island.

 

Tankelinjer om "Soga om Gisle Sursson"

 

Ved å nærlese en islendingesaga bør du selv klare å finne eksempler i teksten på de typiske trekkene for denne sjangeren.

 

 

 

TYPISKE TREKK VED EN ISLENDINGESAGA:

 

1. TID/STED: De islandske ættesagaene (ca. 30 stk.) ble nedskrevet på 1200-tallet,  men omhandler den første landnåmstiden på Island, fra ca. 900 til 1030.  Handlingen utspiller seg mest på Island, noe reising til England, Sverige, Danmark, Grønland og Vinland, dessuten Norge, særlig i                      forbindelse med emigrasjonen.

 

Kort om landnåmstiden:

 

Ingolv Fjaler var 874 den første som krevde eiendomsrett på islandsk jord, og siden de første landnåmsmennene tok grådig for seg, var jorda på øya fordelt allerede i år 900.  Høvdingene var helt uavhengige fram til 930, og

 

utviklingen av rettsvesenet gikk sent. Selv om øya ble kristnet i år 1000, og fikk en overordnet "høyesterett" i 1004, varte blodige slekstfeider helt fram til ca. år 1030.  Sagaene henter sitt stoff fra et nybyggersamfunn med

 

mektige høvdinger.  Den enkelte kan bare stole på seg selv og sin ætt. Småfolk må gi seg under de mektige for å få vern. Lov og rett finnes, men samfunnsautoriteten er svak. Ætten eller enkeltmannen må fullbyrde dommen i rettstretter.

 

2. AKSJONSTID: Handlingen kan gå over flere slektsledd, men konsentrerer seg gjerne om en manns skjebne.

 

3. FREMSTILLING: Kronologisk fortelling, med enkelte tidsbrudd.  Mest brukte  fortellingselementer: referat, scene og dialog (lite skildring). Fortellehastigheten er høy i referatet (årene går fort!) men spenningen

 

intensiveres ved retardering (forsinkelse, uthaling) i scener og dialoger, dvs. med lav fortellehastighet.

 

4. FORTELLERTEKNIKK:

 

Autoral forteller (ser personene utenfra), utgir segfor å være objektivt referende.

 

5. PERSONSKILDRING:

 

Personene skildres utenfra, dvs. behavioristisk (ved sin atferd). Personene røper sitt indre liv gjennom ytre trekk som handling, talemåte, kroppspråk/ansiktsuttrykk, gester,  samt karakteristiske detaljer ved utseendet som fremhever en spesielle egenskaper. Når mennesker skildres gjennom det de sier og gjør. må vi lete etter personligheten  i nærbilder av særtrekk, og gjennom typiske sitater. Personene er likevel ikke helt flate, mer komplisert psykologi.  Men ett karaktertrekk trer gjerne fram for å vise kontrast til andre personer. Heltene er alltid modige, og har gjerne også et av disse dominerende karaktertrekkene: kloke, sterke, vakre, trofaste.  Flere helter har ordet i sin makt, og storskaldene i Islands tidlige historie har flere helterollen. Heltene kan være både lyse og mørke. Den lyse er standardhelten som vi kjenner igjen fra vår egen underholdningsindustri, mens den mørke helten er mer innadvendt og slu, og ikke nødvendigvis like real og snill. De personene som havner i motsetningsforhold til heltene, "stakkaren",  er gjerne feige - det er heltene aldri!

 

6. KOMPOSISJON - inndeling/forløp:

 

De handlende personer står i sentrum, og vi kan dele inn teksten etter personenes plass i fremstillingen.  F.eks. kan Gunnlaug Ormstunges saga deles inn slik:

 

1. del: Helga (eksposisjon) kap. 1-3

 

2. del: Gunnlaug - Helga  kap. 4-5

 

3. del: Gunnlaug - Ravn (hovedhandling) kap. 6-12

 

4. del: Helga (epilog) kap. 13

 

Kampen mellom Gunnalug og Ravn utgjør en hovedhandling mellom eksposisjon og epilog.  Denne tretallsloven gjenfinner vi ofte også i mindre narrative enheter.

 

Det typiske forløpet kan også gi grunnlag for en inndeling:

 

EKSPOSISJON - KONFLIKT - KLIMAKS - HEVN - FORSONING - EPILOG

 

6a: EKSPOSISJON - (frampek/drømmer/varsler)

 

Deler av det muntlige overleveringsstoffet som er grunnlaget for islendingesagaene har muligens hatt en juridisk funksjon ved å framheve visse slekter, sikre slektsbevissthet i et spill om ære og jord.  Derfor er

 

slektstreet en naturlig del av islendingesagaenes innledning. Eksposisjonen kaller vi vanligvis den delen av en dramatisk handling som presenterer personene og etablerer konflikten. Ofte vil konflikten kunne uttrykkes som kampen mot skjebnen, og drømmer og varsler er hyppig benyttet som frampek. Eksposisjonen i en islendingesaga er gjerne statisk, et referat som slår fast tid og sted, og presenterer personer og slektsforhold.  Noen ganger bryters det rene referatet av en episode som foregriper hovedhandling.

 

6b: KONFLIKT - (komplikasjon)

 

Når konflikten er etablert, tilspisser den seg, og spenningen stiger.  I tragedieanalyse kaller vi utviklingen av dramatisk spenning for komplikasjon.På handlingsplanet står konflikten gjerne mellom to menn, evt. to grupper.

 

eller et individ mot samfunnet/kollektivet.  Årsakene er strid om eiendomsretten i jord eller kjærlighet, evt. en fornærmelse som utfra ekstrem æreslyst må hevnes.   En bagatell kan fort ende med hevndrap. En sagahelt som har fått et ondt varsel står automatisk overfor en konflikt: Skjebnen - mot - hans egen fremtidsvilje. Heltene seirer ikke i

 

livet.  De er tragiske skikkelser - som må dø. ..

 

6c: KLIMAKS

 

En islendingesaga når gjerne sitt handlingsmessige klimaks med heltens død.

 

6d: HEVN

 

Etter heltens død blir han hevnet, eller forsøkt hevnet.

 

6e: FORSONING

 

Harmonien gjenopprettes, kampene avsluttes.

 

6f: EPILOG

 

I likhet med innledningen er avslutningen statisk.  I referatform får vi vite om de gjenlevendes skjebne.   De gjenlevende kan godt være bipersoner, og epilogen står derfor ikke alltid i direkte sammenheng med hovedhandling.

 

SPRÅKLIGE TREKK:

 

En saga skal høres, ikke leses! Stilen blir dermed knapp, nær det muntlige.                     Korthogget stil (sagastilen) med få underordnete leddsetninger, flest helsetninger.  Periodene står dermed sideordnet, såkalt parataktisk stil.

 

Stilen karakteriseres også som "naken" fordi den setter verbene i sentrum, og gir effektivt referat av handling med få skildrende adjektiver. Dramatiske opptrinn fremstilles gjerne scenisk, med direkte tale. Den objektivt referende fortelleren bruker i liten grad bilder, men et påfallende trope er litoten (underdrivelsen). Litoten bidrar til  Et spesielt sagatrekk er "inversjon", dvs. at ord som for oss hører naturlig hjemme lenger ute i setningen, settes først: "Ille går det med deg..."

 

- - -

 

Historie eller diktning? Svar: Begge deler!

 

Forfatterne stilte to krav til seg selv:

 

1. De ønsket å være historiske.

 

2. De ønsket å være gode fortellere.

 

Stikkord: ættesaga, skjebnedrama, historisk kjerne, skaldekvad, vandrehistorier og lån fra europeisk litteratur.

 

"Landnåmabok " fra 1150, som beskriver bosettingen av Island, er en forløper for sagaene.  Sagaforfatteren prøver også å gi inntrykk av å være historisk korrekt, men det utvalgte stoffet har vært muntlig overlevert gjennom et kvart årtusen!  Med sine mange tildiktninger kan vi si at sagaene er skjebnedramaer med en historisk kjerne.  Den historiske omgivelsen er et ættesamfunn som har tradisjon i å holde kontakt med sin historiske linje.  Island kom ikke under sentraladministrasjon fra Norge før 1262 og før den tid var enkeltmenneskets juridiske muligheter avhengig av slektens styrke.