Soga om Gunnlaug Ormstunge er en av de viktigste ættesagaene, og betegnes også som en kjærlighetshistorie. Men er egentlig sagaen en kjærlighetshistorie slik vi kjenner den fra  tradisjonelle kjærlighetsromanen? Det vil jeg drøfte i denne artikkelen.

Soga om Gunnlaug Ormstunge er skrevet rundt år 1000, og er en av ættesagaene fra overgangsperioden mellom vikingtiden i Norge og kristningen av Island. På denne tiden hadde mange høvdinger som flyttet over til Island fordi Harald Hårfagre prøvede å samle Norge til ett rike. Dette ville ikke høvdingene, de flyttet til Island for å kunne fortsette som selvstendige høvdinger.

Sagaen begynner med at faren til Helga, Torstein, har en drøm. Han drømmer om en vakker svane, en meget vakker svane, og en ørn som er svært betatt av svanen. En ørn til dukker opp, og ørnene begynner og sloss om svanen. Til slutt dreper de hverandre, og en falk kommer og blir sammen med svanen. Torstein får drømmen tydet, og blir forferdet da han får vite at svanen symboliserer hans ufødte datter og ørnene og falken menn som vil ekte henne. Han prøver å lure skjebnen ved å be sin gravide kone Jofrid om å sette barnet ut i skogen med en gang det blir født.

 Torstein drar til Alltinget, og tror at kona vil gjøre det han ba henne om. Men hun klarer ikke sette barnet ut. Hun gir det til Torsteins søstrer, og ber om at hun og mannen hennes skal oppfostre datteren. Seks år seinere er Torstein på besøk hos sin søster, og han får vite at den vakre jenta der, som heter Helga, er hans datter. Torstein tar da Helga med seg hjem til Borg.

Gunnlaug Ormstunge møter vi for første gang da han er 12 år.  Han bor i en periode på Borg, og får fort et godt øye til Helga. Gunnlaug har tenkt til å reise bort for å se verden, være kriger og kvede for konger og jarler. Han ber derfor Torstein om han kan få gifte seg med Helga når han kommer tilbake. Torstein vil først ikke, han vet jo hva slags skjebne som er lagt til den som vil ekte Helga. Men til slutt lar han seg overtale, på den betingelsen at Gunnlaug må komme tilbake innen tre somre.

Nå starter den andre del av sagaen som handler om reisen til Gunnlaug. Gunnlaug reiser rundt til Norge, Sverige og England. Der skaffer han seg både fiender og frender. Når Gunnlaug kommer til Sverige fremfører han et vakkert kvad for kongen. Ravn er også der, og også han fremfører et kvad for kongen. Gunnlaug påstår at Ravn har laget en flokk til kongen og ikke en dråpe som han har gjort selv. En dråpe er det flotteste kvad en kan gi noen, mens en flokk derimot ikke passer seg for konger. Ravn blir svært sint og lover hevn over Gunnlaug. Tre somre er snart gått, og Gunnlaug bestemmer seg for å dra hjem til Island og Helga. Men så får han bud fra den engelske kongen, som er blitt han en nær frende, at han trenger hjelp i krig. Gunnlaug bestemmer seg for å dra og hjelpe kongen.

. 

Den tredje delen av sagaen utspiller seg på Island. Ravn frir til Helga, som hevn mot Gunnlaug. Torstein vil imidlertid holde løftet sitt til Gunnlaug. Men da Gunnlaug ennå ikke har kommet hjem, sier Torstein ja. Gunnlaug kommer akkurat for sent hjem til å kunne gifte seg med Helga. Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang, som ender uavgjort. Gunnlaug og Ravn blir enige om å dra til Norge og holde en ny holmgang, siden holmgang nå har blitt forbudt på Island på grunn av kristningen av landet. Gunnlaug vinner holmgangen, men Ravn jukser, og Gunnlaug dør av banesår. Helga gifter seg så med Torkjell Hallkjellsson. Sagaen ender med at Helga dør av pest med Gunnlaugs kappe i armene.

Den tradisjonelle kjærlighetsroman har en oppbygning som likner noe på denne: En helt og en heltinne er forelsket. Det oppstår et problem mellom dem som gjør at det ikke kan være sammen. Romanen ender som oftest med at de enten ender opp sammen, en eller begge dør, eller de ender ikke opp sammen, men elsker hverandre for evig og alltid. Kjærligheten er i fokus.

Soga om Gunnlaug Ormstunge er på mange måter en kjærlighetshistorie. Helga og Gunnlaug er forelsket, det oppstår et problem mellom dem fordi Gunnlaug vil ut å krige og kvede, samtidig som han vil ha Helga. Ravn stjeler Helga fra Gunnlaug. Hele sagaen ender jo veldig tragisk ved at begge dør. Det kommer ganske tydelig frem at Helga elsker Gunnlaug, ved at hun sier det til ham. Men elsker egentlig Gunnlaug Helga? Han velger å hjelpe sin venn den engelske kongen i stedet for å dra hjem til henne, og hans trang til å dra ut i verden er kanskje litt sterkere enn hans følelser for Helga?  Gunnlaug har ett valg mellom et liv med Helga på Island eller som en stor kriger og kveder. Han risikerer sitt ekteskap med Helga, fordi han ikke klarer å si nei til en utfordring som kriger, og den æren det gir ham.

Vi vet jo heller ikke om han utfordrer Ravn til holmgang fordi han elsker Helga og vil ha henne tilbake, eller fordi han er nødt til å gjøre det for å beholde sin ære. Sagaen beskriver bare handlinger, følelsene til personene blir vi kjent med gjennom kvadene.

Sagaen har flere temaer. Ett tema handler om det å bli en mann, i denne sammenhengen vil det si å reise fra landet sitt for å bli en stor kriger og kveder. Et annet temat handler om kjærligheten mellom en mann og kvinne. I sagaen blir kjærligheten ofret for æren. Selv om kjærligheten står sterkt i sagaen, er æren sterkere og viktigere for hovedpersonen. De to temaene kommer til syne i etternavnet til Gunnlaug, som vel er et kallenavn. Ormstunge spiller på ormens tunge som er splittet i to deler ytterst, slik som Gunnlaug er splittet mellom æren og kjærligheten. Helgas og Gunnlaugs kjærlighet er egentlig dødsdømt.

Sagaen er skrevet i autoral, refererende synsvinkel. Språket er veldig direkte og handlingsfokusert. Det er ikke natur- eller miljøskildringer, mens personer og hvilke skader de har og får skildres flittig. Handlingen mellom scenene refereres med få ord, sagaen har altså en scenisk fremstillingsform, og metakommentarer er dominerende. Eksempel på metakommentar er at når en person ikke skal nevnes mer i boken, sier forfatteren det rett ut ”No er han ute av soga”.

Følelser beskrives ikke, det eneste vi finner er at det nevnes en gang at Helga ikke likte så godt at Torstein sa til Ravn at hvis ikke Gunnlaug kom tilbake i tide, kunne han få gifte seg med Helga.  Ellers beskrives følelser igjennom kvad. I sagalitteraturen fantes det tre forskjellige typer kvad: Æreskvad ga man når man ville ære noen, og nidingskvad var for å nedverdige noen. Det er to typer æreskvad. Det ene er en dråpe som er det flotteste kvadet du kan få, eller en flokk som ikke var like flott. Du ga for eksempel ikke en flokk til en konge.

Det er mye bruk av geografiske og historiske korrekte opplysninger i sagaen, noe som skaper historisk troverdighet. Ættetavler som kartlegger personens sosiale nettverk og viser hvordan ættesamfunnet er bygd opp, ser vi også. Sagaene er også preget av intertekstualitet. For eksempel står det at vi kan lese mer om Tord Kolbeinsson i soga om Bjørn Hitdølakjempe. Det siste og kanskje viktigste virkemiddelet i teksten er frampekene som vi finner i blant annet i drømmer og spådommer. Disse viser lagnaden, og hovedtematikken i sagaen er nettopp hvordan lagnaden bestemmer alt og aldri kan forandres.

Soga om Gunnlaug Ormstunge befinner seg på en måte i en overgangsperiode i litteraturen. Den er en blanding av den typiske sagafortellingen der ættesamfunnet, ættens ære og lagnaden står sentralt og kjærlighetsfortellinger som kommer senere ut over i middelalderen.

På mange måter er Gunnlaugssagaen mest en kjærlighetsroman med preg av norrøn litteratur. I sagaen beskrives det at Gunnlaug velger ære fremfor kjærligheten. Denne problemstillingen kan også oppstå i den tradisjonelle kjærlighetsromanen. Den største forskjellen er egentlig den at lagnaden har bestemt at det som skjedde skulle skje, og det var ingen ting Gunnlaug eller Helga kunne gjøre med det.