Hovedpersonen i denne novella er en mann i tredveårene midt på åttitallet som vokste opp i en by midt i Norge. Ved synet av tre gutter i atten-nittenårsalderen begynner han å tenke tilbake på da han var i den alderen. Det var sommeren da han var ferdig med videregående, og gikk rundt og ventet på at noen skulle komme og fortelle han hva han skulle gjøre med livet sitt. Både faren og broren gikk rundt hjemme uten å ha noe å gjøre, akkurat som han selv. Mora var ute på farta hele tida, var aldri hjemme. Faren var førtidspensjonert, og broren nyskilt og ulykkelig. Den eneste av kameratene som visste hva han ville med livet sitt, er Tommy, en venn av hovedpersonen. Han hadde en stor forkjærlighet for biler, og viet livet sitt til en Chevrolet Bel Air ’57. Etter en fest de to var på sammen, Tommy fremdeles beruset, startet en vill biljakt med Tommy i "Chevyen" først, og "jeg" etter. Jakten endte med at Tommy kjører utfor et stup, og at hovedpersonen snudde og gikk derfra uten å prøve å hjelpe. "Jeg" i fortellinga fullførte seinere utdannelsen sin, og fikk jobb i et reklamebyrå, men leter fremdeles etter hva han vil med livet sitt.

Synsvinkelen som blir brukt her er "jeg-synsvinkelen", som hovedpersonen har. I tillegg er novella fortalt i en hverdagslig stil, noe som gjør at det blir et personlig preg på historien, og at vi lettere "føler oss hjemme", identifiserer oss med hovedpersonen. Det blir som han snakker direkte til leseren. Dessuten forteller han om noe som skjedde han for ti år siden, noe som gjør Novella er ukronologisk, den begynner i nåtida og gir oss et tilbakeblikk 10 år i tid når han forteller om de tre guttene han så og begynte å tenke tilbake. På slutten av fortellinga går han tilbake til nåtida, og forteller om konsekvensene av høydepunktet i historien. Spennigshøydepunktet i novella er når bilen til Tommy står og vipper på kanten av stupet, og til slutt raser ned i sjøen. Vendepunktet kan være når hovedpersonen ser bilen rase uti, og så tar beslutningen å la være og redde Tommy, fordi han husker hvordan det gikk sist han skulle redde noen. Da han var liten og var keeper i en fotballkamp, tok hjemmelaget ei straffe som han redda. Da returen kom, redda han den også, men fikk skytterens fot i kneet og ble skada for livet. Og det bare fordi han ville redde laget fra å tape, noe de gjorde likevel da han ikke kunne spille mer. Disse to hendelsene, ulykka med Tommy og fotballkampen, kan man trekke en parallell mellom. I begge tilfellene blir hovedpersonen stilt overfor et valg: Skal han berge og risikere å bli skada sjøl eller skal han la være og redde sitt eget skinn? Når ulykka med Tommy skjer, rømmer han unna for å ikke oppleve den samme smerten som sist han ofra seg sjøl for noen. En annen tydelig parallell er den mellom de tre unge, jobbsøkende guttene "jeg" får øye på på gata, og han sjøl da han var på deres alder. De har akkurat begynt med å lete etter hva det er meningen at de skal gjøre med livene sine, men har allerede gitt opp søkenen.

En annen parallell er mellom hovedpersonen, faren og broren. De har alle nylig avslutta ei veldig viktig periode i livet og går apatiske rundt og venter på at noen skal servere dem fortsettelsen og forklare dem hvordan de skal takle det. Hovedpersonen er akkurat ferdig med videregående, og har på en måte tatt det siste skrittet fra barn til de voksnes verden, der bare han har ansvar for han sjøl, en ny og uvant rolle. Faren har blitt førtidspensjonert fra jobben han har hatt hele livet, og har tatt et ufrivillig skritt fra voksen til aldrende. Broren har blitt separert fra kvinnen han elsker, og er nå uten livspartner. Kontrasten til disse tre blir mora til hovedpersonen og Tommy, som det også er likheter mellom. De to har begge funnet en mening med livet, noe de vier livet sitt til. I moras tilfelle er det politikk, i Tommys tilfelle Chevroleten. Etter vendepunktet snus forholdene for alle på hodet. Hovedpersonen gjør noe med livet sitt, sjøl om han enda ikke vet hva han egentlig vil, faren får seg en hobby som holder han litt mer i aktivitet og broren gifter seg igjen. Kontrasten til disse blir Tommy, som dør, og mora, som holder seg mere hjemme og ikke er så aktiv politisk lenger.

Scenen for denne historien er hjemmet til hovedpersonens familie og området rundt en het sommer i de seine sytti-årene. Miljøet rundt rollefigurene er ikke så grundig skildret, fordi det er selve handlingen i novella som er viktig. Det eneste som er lagt mye vekt på, er at det er sommer når dette skjer. Tida for avslapning og for å ikke gjøre noe som helst, bare sitte og vente på at noe skal skje, og på at høsten skal komme og sette en i aktivitet. Selv om denne siden av hovedpersonen, passiviteten, i stor grad blir skildra, er det flere, mer positive sider ved han. Han viser en slags usikker omsorg for broren, han vet ikke helt hvordan han skal takle brorens sorg, men han prøver så godt han kan. "Jeg" tar seg også på en måte av faren, tilbringer mye tid med han og forsøker på sin måte å aktivisere han. Hovedpersonen viser også at han bryr seg om Tommy, ved å følge etter han når han har drukket og skal ut og kjøre.

Konflikten passivitet kontra aktivitet møter vi allerede i innledninga av historia. Skal hovedpersonen orke å gjøre noe med livet sitt, ta et tak i seg sjøl (aktiv), eller skal han gå rundt og vente på at noe skal skje, at noen skal fortelle han hva han skal bli (passiv)? Etter at bilen til Tommy hadde rast utfor skrenten, sto han igjen overfor dette problemet; redde (aktiv) eller la være, og unngå å skade seg (passiv) ? Faren sto også overfor noe av det samme da bedriften han jobba i måtte avskjedige noen av de ansatte. Skulle han kjempe for jobben han hadde hatt så lenge, eller skulle han overlate plassen til den kommende generasjonen? I alle tilfellene ble det passive alternativet valgt, av forskjellige grunner. Men når Tommy kjører avgårde, med promille, etter at hovedpersonen har avslått å bli med i hans bil, tar "jeg" en aktiv avgjørelse; istedet for å bli igjen og la Tommy rase rundt i bil med alkohol i blodet, følger han etter i sin egen bil for å se til at det ikke skjer noe galt, noe det likevel gjør.

Emnet i denne novella kan være flukt. Hovedpersonen rømmer fra ulykkesstedet, mora rømmer fra familien på den måten at hun på en måte drukner seg i politikken og sjelden er hjemme, faren rømmer inn i hagen sin, den er det eneste han bryr seg om, broren flykter fra omverdenen og "bor" i bøkene sine. En annen tolkning av temaet er apati. Hovedpersonen går bare og venter på at noen skal si han hva han skal gjøre med livet sitt, broren og faren har på en måte gitt opp alt og orker ikke å foreta seg noe. Også mora har noe av dette i seg, hun holder seg hjemmefra for kanskje å slippe problemene med mannens fortvilelse over å ha mista jobben og for å slippe presset med barnas problemer.

Denne novella er etter min mening ei realistisk og veldig godt skrevet novelle. Den er svært lettlest og fengende, spesielt for ungdom, som har lettere for å forstå situasjonen hovedpersonen er oppi. Dette hovedpersonen går igjennom kan skje hvem som helst i virkeligheten også. Noe en kan ta med seg etter å ha lest denne novella, noe som ikke hovedpersonen gjør, er å prøve og holde ut når ting går en sånn i mot. En annen ting er kanskje å planlegge hva en vil med livet sitt etter endt skole mens man fremdeles går på skolen, så en ikke står fullstendig på bar bakke etter artium.