Oppgave 3:

Analyser den sammensatte teksten og vurder i hvilken grad budskapet når målgruppen

Analyse av Statens Vegvesen sin ”husk bilbelte” reklame fra nettstedet http://www.vegvesen.no/binary?id=39927

Det at Statens Vegvesen har brukt internett som medium tror jeg har hatt stor innvirkningskraft på om målgruppen blir nådd eller ikke. Spesielt med tanke på hvor reklamen blir presentert hen. Med den ulykkesstatistikken vi har i Norge i dag er det tydelig at senderen fokuserer på å nå den yngre gruppen bilførere. Og da tenker jeg på ungdom i alderen 18-25 år. Spesielt alderen 19 år, hvor antall ulykker er størst. Jeg tror ikke reklamen prøver å fremme noe kjønn i målgruppen, selv om jenter statistisk sett ligger litt lavere enn gutter. Det å bruke bilbelte i en hver situasjon, og at airbag bare er et supplement til bilbelte, er hovedformålet med reklamen.

I reklamen ser vi en fin komposisjon mellom bilde og tekst, der bruken mellom dem har en fin harmoni og rytme. Blikkfanget er øynene til Kenneth, hvor blikket videre følger arret han har langs neseryggen. Siden første del av teksten er plassert i det gylne snitt i nedre venstrehalvdel av bildet får vi en naturlig overgang ifra bilde til tekst. Videre kommer vi til innholdsteksten som er venstrestilt, men plasseringen gjør at den blir veldig sentral. Innholdstekstens bakgrunn er hvit og dekker halvparten av annonsen, fra midten og ned. Noe som gjør at man får en fin kontrast, som gjør hovedteksten tydeligere fra resten av teksten.

Under innholdsteksten står det med litt mindre skrift noen viktige faktasetninger punktvis nedover. Grunnen til denne tekstens plassering og størrelse, er for å fremheve de viktigste tekstene i reklamen. Sånn at mottakerne som bruker kort tid på reklamen kan få med seg det viktigste før de er ferdig.

I nedre høyrehalvdel av den hvite bakgrunnen er det plassert et mindre bilde (som fungerer som en logo), og en viktig beskjed som fungerer som en punchline. Denne plasseringer er perfekt i forhold til hvor man antar at mottakeren avslutter blikket. Det er også plassert en logo i annonsen, men den er heldigvis plassert til venstre for punchlinen. For å understreke denne plasseringen kan jeg nevne at hvis rekkefølgen hadde vært omvendt, ville det mer vært en reklame for selve firmaet/selskapet Statens Vegvesen.

I reklamen ser vi tydelig et bildet, som er plassert fra midten av reklamesiden og opp. Det viser et nærbilde av ansiktet til 18 år gamle Kenneth, et offer for biltrafikkollisjon uten bilbelte. På bildet ser vi at Kenneth nylig har blitt operert, på grunn av stingene i arret fortsatt sitter i ansiktet. Studerer du ansiktet hans, kan du se at øynene og arret danner en slags trekant, noe som gjør dette til det første vi oppfatter i bildet. All oppmerksomhet vendes derfor mot dette punktet, og vi kaller det blikkfanget. Dette gjør at det får en betydelig dominans i perspektiv av den sammensatte tekstens helhetsutrykk. Arret kan gi en slags frykt om å bli skadet, mens øynene heller gir et stort innblikk i hvilken situasjon Kenneth står i. Dette gjør det også tydeligere at bildet spiller på patos, for å få fram budskapet og sin mening på. Det dype blikket og måten han ser på deg gjør at du får medlidenheten, men på samme måte forstår alvoret i det han prøver å uttrykke. Den spiller på patos for at effektiviteten av påvirkningskraften skal bli større.

Måten fargebruken svart/hvitt/grått blir gjengitt på i bildet gjør at du får en følelse av at noe vondt har skjedd, som er vanskelig å komme ut av.  Farger som svart og hvit skaper ofte kontraster, noe som neppe er tilfeldig i en Statens Vegvesen -reklame. Fargene gjør også at teksten og bildet blir mer tydelig, og ro og harmoni blir skapt for å hindre forstyrrende elementer å framtre.

Som nevnt tidligere er den viktigste og mest fremtredende teksten plassert rett under blikkfanget. Videre informasjon om temaet er plassert i 2. halvdel av arket, fra midten og ned. En 3. tekst med ytterlige fakta i en 3. faktaboks med enda mindre skrift igjen. I annonsen er tekstbruken ganske stor, men måten den er plassert på, hvor stor skriften er og måten setningene er bygd opp på gjør at det ikke blir tungt å få med seg. Den fine todelingen mellom hovedbilde (fra midten og opp) og hovedtekst (midten og ned), gjør det helhetsinntrykket oversiktlig, ryddig, og lett å lese. Overskriften består av en situasjonsforklarende tekst med et muntlig sitat fra offeret. Ellers er setningene korte og informative. Innholdsteksten er oppbygd som en rapport, hvor den enkelt og greit oppsumerer de viktigste tingene i Kenneths ulykke.

Ordvalget til annonsen spiller på patos, der de bare har tatt med det viktigste. Ordvalget er kort og presist, hvor de kun skriver det nøyaktig sånn som det er uten overdrivelser. De sensurerer heller ikke ekle, ubehaglige eller bekvemme ord. Dette er for at det skal bli mer intimt og påvirkende når det omtaler et så viktig og behøvende tema. Eksempler fra teksten på dette er: ”Skrudde sammen kraniet”, ”bensplinter hadde nesten trengt inn i hjernen”, ”livstruende blødninger”.

I henhold til retorikken tar teksten i bruk mange av de 7 viktige punktene som er viktige for at en tekst skal oppnå formålet. De har brukt intellectio sånn at reklamen når målgruppen, ved å sette seg inn i situasjonen til målgruppen for å få et bedre perspektiv på hvilke faktorer som kanskje påvirker mer enn andre. Inventio gjør at teksten blir oversiktlig, og argumenterende, ved at de begrunner argumentene med bevis fra statistikk, fakta, og sitat fra ”hovedpersonen”. Liker også veldig godt dispositioen i teksten, hvor de greier å holde en rød trå, så hovedbudskapet kommer tydeligere fram, og virker inn til rett tid. Med et tydelig skille fra begynnelsen (med blikkfanget), hoveddelen (som får fram hva de egentlig vil si) og avslutningen som er en slags punchline.

Måten den står på gjør at du nesten uansett får øye på den med henhold til hvor mye tid du legger ned i å se på annonsen. Eluctioen er kanskje det jeg syns teksten er best til. Den oppnår ethos med valg av bilde, valg av tekst, og at kilden er troverdig. Valg av argumenter gjør at vi tror sterkere på saken. Den rasjonelle, fornuftige bruken av argumentene gjør at teksten oppnår logos. Patos er kanskje det mest fremtredende, som de hele tiden spiller på. Du har for eksempel blikket til Kenneth i hovedbilde eller ordvalget i teksten. Eller du har sitatet med det Kenneth selv følte. Bildet over punchlinen vekker følelsen av det å være glad i noen, å ta vare på det man har.

Budskapet ”husk bilbelte” kommer fram helt til slutt noe som gjør at den viktige informasjonen kommer tydeligst fram når du er ferdig med reklamen. Noe som gjør at dette blir det siste man husker.

Personlig syns jeg denne reklamen var utrolig bra konstruert, i alle fall når du går i dybden i den. Den omhandler også en veldig god sak, som er veldig positiv å få fram i samfunnet i henhold til forbedringer i ulykkestatistikken. Gode bilder, gode plasseringer og informativ og interessant tekst gjør dette til en effektiv reklame for målgruppen.