Supermann som den personen vi kjenner han har dobbel identitet. Hans alter ego er Clark Kent, journalist i byen Metropolis, USA. Hans største personlige problem gjelder venninnen Lois Lane, medjournalist, som tydelig er svært forelsket i Supermann, men som ikke har så mye til overs for Clark Kent. Det Supermann/Clark Kent framfor alt må unngå, er at det blir oppdaget hvem som gjemmer seg bak den grå journalistdressen. Lois Lane har mistanke, men har ikke klart å finne bevis. Supermann er navnet på helten, han som alltid er der det foregår, og går til aksjon, mens Clark Kent er navnet på en helt vanlig mann fra et helt annet miljø. Det som Supermann går ut på, i grove trekk, er Supermanns uttallige konfrontasjoner med diverse skurker fra ulike deler av universet.

I Supermann-heftene brukes det tradisjonelle virkemidler som for eksempel fordreining av virkeligheten gjennom tegneteknikk. Supermann har blitt fremstilt som en overdrevet muskuløs skikkelse, mens de såkalte skurkene har blitt fremstilt på en av to måter. Den ene måten er som en tradisjonell skurk. Det vil si en mann som er lettere ubarbert, med et dårlig ordforråd og enkelte ganger med et arr. (Eksempel i hefte 2 side 22). Den andre stereotypen er en veldig intelligent, men psykopatisk figur som vanligvis kun er interessert i fullstendig verdensherredømme. (Eksempel i hefte 1 side 8-15). Det faktum at Supermann og mange av hans motstandere har utrolige krefter bryter med realismens rammer på det punkt at det ikke lar seg gjøre i virkeligheten.

For å beskrive lyder, brukes det ofte uforståelige ord som ZAP!, BWZZT!, KLUNK!, KABOOM! og KCHOK! bare for å nevne noen. Disse "ordene" blir brukt for at barn skal forstå hva som skjer, ved at de kan kjenne igjen lydene/ordene fra egne opplevelser.

Humor blir sjelden eller aldri brukt i supermann-hefter. Hvis dette skulle inntreffe, er det som oftest ubevisst fra tegnerens eller skriverens side. Et avvik finner man derimot på side 19 i hefte 1, der Steve Lombard tenker på sine damer.

Sarkasme derimot kan inntreffe. Det kan man finne flere steder i hvert hefte, og når det oppstår er det helst mellom Supermann og en av hans motstandere.

Ironi har jeg enda ikke opplevd å se i et Supermann-hefte

Supermann-heftene har forskjellige verdisyn på mange saker som opptar samfunnet i dag.

Synet på vold i Supermann-heftene er den at hvis situasjonen tilsier det, må man bruke vold/makt i så små doser som mulig for å stanse fienden. Helten, Supermann, bruker aldri mer makt enn han må. Drap forekommer aldri i Supermann, da dette kan virke veldig avskrekkende på barn. Supermann bruker, i kampen mot "De onde", kun sine egen kropp som våpen. "De onde", derimot, har allslags våpen i sin kamp mot Supermann, men det eneste som kan skade Supermann er en spesiell sten som kalles kryptonitt. Disse våpnene er gjerne utspekulerte i sin utforming, slik som i hefte 1 der en syk person har klart å drømme bort alle menneskene på Jorden ved bruk av et "tankevåpen".

Det virker på meg som om politiet står maktesløse i Supermann-heftene, siden det alltid er Supermann som må ordne opp i alskens forbrytelser. Hvis samfunnet er avhengige av en person for å holde lov og orden, må politiet være utrolig inkompetente i sitt yrke.

Synet på kvinnene i Supermann er som oftest at de er stilt i bakgrunnen av mennene, og til tider behandles de deretter. "De gode" mennene skal være vakre og ha store muskler, mens kvinnene skal være spake, og si så lite som mulig. Unntaket er Lois Lane som er en høyst intelligent og oppvakt kvinne, noe som strider mot det normale i slike tegneserier. Man kan med letthet si at kvinnene skal opptre passivt i slike tegneserier. Det virker som det alltid skal være mannen, og da i hovedsak Supermann, som skal ordne opp i alle slags problemer.

Synet på samfunnet som helhet er nokså tynt, da det meste av handlingen foregår i middelklassen, blant journalistene Clark Kent og Lois Lane. Middelklasselivet til normale folk skildres som et nokså grått og kjedelig liv, der de har ikke stort å gjøre. Supermann-skikkelsen er den rake motsetningen av dette, der han lever et helt annerledes liv, med masse action og vanskelige utfordringer. Clark Kents og de andres liv virker på meg som å være et veldig monotont og kjedelig liv.

Forfatterne av Supermann prøver å formidle sitt syn på verden. Det kan til tider være nokså tynt, da man bare får se tilværelsen til mennesker fra et ståsted. Forfatterne prøver å fortelle de unge at forbrytelser ikke lønner seg, og at skurker til slutt alltid bli satt bak lås og slå.