- Camilla 10A
                                                   

 

                                                          

Forord

 

Da vi fikk vite før jul at vi skulle skrive særoppgave om en forfatter og lese noen av dens bøker, hadde jeg ikke peiling på hvem jeg skulle velge. Jeg leser ikke så veldig mye og den litterære innsikten er ikke til å skryte av heller. Etter å ha spurt litt rundt her og der, ble jeg anbefalt å lese Tarjei Vesaas. Hadde hørt navnet før, men aldri visst hvem han var eller lest noe av det han hadde skrevet. En jeg kjenner fortalte meg litt fra en bok Tarjei Vesaas har skrevet og om hvordan han skrev. Uten egentlig å tenke meg om, valgte jeg bare ham. Det har jeg ikke angret på.

 

 

Innholdsregister

 

Forord                                                         
Innholdsregister                                             
Innledning                                                     

Tarjei Vesaas – en ensom søken                   

Etterkrigstiden                                               

Psykologisk Roman                                       

 

Analyse av ”Is – slottet”:

Handlingsreferat                                            

Personskildring                                               

Miljøskildring                                                

Virkemidler                                                   

Tema/Budskap                                               

 

Tarjei Vesaas’ forfatterskap                                                 

Egenvurdering av boka                                 

Avslutning                                                     

Kildehenvisning                                             

 

Innledning

 

I denne oppgaven har jeg først tatt for meg Tarjei Vesaas’ liv, forfatterskap og særpreg, slik at man kan få innsikt i han som person og forfatter. Etter det følger etterkrigstiden, som viser i hvilken periode Vesaas skrev bøkene jeg har lest. På samme side finner du noe skrevet om hvilken sjanger boken er skrevet i. Analysen er satt opp som hovedtema i denne oppgaven og det er den jeg har lagt mest vekt på. I denne følte jeg at de gjennomgående temaene var så klare og tydelige at jeg  for det meste tok for meg hvert tema separat. Jeg har valgt å dele inn i kapitler der de viktigste temaene får størst overskrift. Siden mange av disse sentrale tingene var lenket sammen gjennom handlinger og personer, valgte jeg å diskutere dem i forhold til hverandre etterpå. Jeg har satt inn Tarjei Vesaas’ forfatterskap som en oppsummering av biografi og analyse. Mot enden er det egenvurdering av boka og en oppsummering om hvordan hele prosessen har gått, som en avsluting.

 

                   

 

 

Tarjei Vesaas  - En ensom søken

                                                             

Tarjei Vesaas er blant de fremste dikterne Norge har hatt i det 20. århundre. Gjennom hans tid som forfatter har han betydd mye – både her i Norden og internasjonalt. Han var ikke bare en forfatter av én sjanger. Blant hans verk finner vi romaner, noveller, dikt og også skuespill.

 

Fra Odelsgutt Til Dikter (1897-1970)                                                                       

                                                                                                       

En sommerdag i august i 1897 på gården Vesaas i Vinje, Telemark, kom det en ny gutt til verden. Hans foreldre, Olav og Signe kalte gutten Tarjei. Den gang ei visste hans foreldre at gutten de hadde brakt til verden kom til å bli en av Norges fremste diktere. Etter Tarjei kom det også to barn til. Hans to brødre, Eivind og Aanond.

Som barn var Tarjei veldig mye ensom og alene. Mye av hans barndomstid gikk til å gå turer i skog og mark. Dette viser igjen i hans bøker, hvor han har veldig bra naturskildringer . Det var stusselig med kamerater og han hadde heller ikke så mye hell da det gjaldt jentene. Kanskje grunnet Tarjeis ensomhet og isolasjon, gjorde at han mange ganger gikk med selvmordstanker. Fra Tarjei var veldig liten var alt han tenkte på bøker. Mens andre jevnaldrene hogde ved i skogen, som var status på den tiden, satt heller Tarjei på loftet å leste eller skreiv. Grunnet hans nesten besettelse for bøker, hadde han ikke råd til å tenkte på noe annet  – aller minst på gårdsdrift. Siden Tarjei var odelsgutt skulle han egentlig overta barndomsgården Vesaas, men foreldrene Olav og Signe måtte bare godta at Tarjei heller ville satse på skrivingen. Denne situasjonen med gårdsovertakelsen, rørte noe i Tarjei og han var mye preget av dårlig samvittighet overfor hans far. Det han kanskje ikke visste den gangen, var at nettopp denne hendelsen og situasjonen kom til å prege mye av hans liv som forfatter.

Etter en vinter på Voss folkehøgskole begynte han å skrive ’skikkelig’. Han fikk i 1925 et stipend og dro på lange reiser til mange forskjellige land. Ved å reise fikk han nye ideer og nye tanker om hva han kunne skrive om. Etter år med reising giftet Tarjei seg. Den heldige var dikterinnen Halldis Moren. Tarjei kjøpte gården Midtbø av onkelen, Øystein Vesaas. Gården befant seg på hjemstedet til Tarjei, Vinje. Ekteparet bodde der resten av livet. Sammen fikk de to barn, sønnen Olav og datteren Guri.

 

  Vesaas’ Forfatterskap

 

Helt fra 1920 og til det året han døde, skrev Tarjei bøker. Han debuterte med boka ”Menneskebonn” (1923) som ble en viktig bok i språkstriden. Fra 1930-38 skrev han et av sine hovedverker: bøkene om Klas Dyregodt (”Fars reise”, ”Sigrid Stallbrokk” og ”Dei Ukjende Mennene”. Kjent er også boka ”Det Store Spelet” (1934) som er en barndomsskildring fra Vesaas’ eget oppvekstmiljø. Så kom krigen. Slik som hos alle andre gjorde krigen et stort inntrykk på Vesaas. Han måtte ha en plass å skrive ned alt han tenkte på og det som skjedde rundt ham. I 1940 skrev Vesaas ”Kimen” som også ble hans gjennombrudd. Det er visse paralleller i boka som viser til hva som hendte i Norge i 1940. Boka er svært preget av symboler, psykose og vold. Under krigen skrev han også en bok kalt ”Huset i Mørkret” som handler om Norge under okkupasjonen. ”Huset i Mørket er kanskje den beste okkupasjonsboken skrevet i Norge” (Artikkel i Risør Magasinet 1998/99). Krigen påvirket helt klart diktningen hans. I 1946 skrev Vesaas boka ”Bleikeplassen” som handler om isolasjon mellom mennesker. Her refereres det også til hans egen oppvekst. Atomtrusler og skyggene fra verdenskrigen er indirekte motiv i Vesaas sin dikting på 1950-60 tallet. ”Situasjonen setter mennesket i en tilstand av egoisme og isolasjon, og noen kommer aldri ut av isolasjonen”, sa Vesaas. Dette gjelder framfor alt Mattis i ”Fuglane” (1957) og Unn i ”Is-slottet” (1963).

Tarjei Vesaas skrev bøker nesten hele livet, helt til siste slutt. Han skrev til og med dikt da han lå for døden! Han døde 15. mars 1970, 72 år gammel. Til sammen har Tarjei Vesaas skrevet tjuetre romaner, syv novellesamlinger, seks diktsamlinger, seksten dramatiske arbeid og diverse hørespill bl.a. ”Laurdagskveld” (1950) og ”Det Rare” (1952). Noen av hans skuespill ble satt opp på Det Norske Teateret, for eksempel ”Prosten” (1925) og ”Ultimatum” (1934).

 

 

Særpreg

 

Vesaas skrivemåte (særlig etter krigen) kan deles inn i to deler:

1)      symbolske og allegoriske romaner

2)      realistiske romaner med underliggende symbolmønstre.

Vi finner kanskje mest igjen Vesaas som forfatter i hans symbolske og psykologiske bøker. Med dette tenker jeg på bøker som ”Fuglane”, ”Is-slottet” og også bøker fra krigstiden, som ”Kimen” og ”Huset i Mørkret”. Et gjengangstema i hans bøker er også evnen andre mennesker har til å berge dem som er i nød. Dette ved å slippe til andre mennesker og være åpen for hjelp. Kanskje et budskap? Romanene var også ofte basert på et, eller få menneskers leting etter et ståsted i livet. Disse menneskene stod ovenfor valgsituasjoner, kriser og hadde ofte alt for lett for å ’falle utfor stupet’. Kanskje endte bøkene med tragisk død eller selvmord, men også om selve ”redningen”. Vesaas hadde lett for å se svart på ting, men var allikevel ikke pessimistisk. Viktig er også skildringene lys/mørke som vi finner igjen i mange av hans bøker. Det sies at Vesaas skal ha vært mørkredd grunnet hans gode beskrivelse av Siss’ mørkredsel i boken ”Is-slottet”. Og at han lett forbandt mørket med døden, og lyset som redningen. Lyset og mørket i hans bøker blir nesten som død vs. liv. Vesaas forteller også alltid om et sterk opplevd naturmiljø.

 

I ett intervju gjort med Tarjei Vesaas for noen tiår siden, sier han dette: ”Eg meinar sjølv at ein står i bøkene i alle slags forkledningar”. Dette svarte han da han ble stilt spørsmålet om han skrev om seg selv i bøkene. Han sier også at den ’figuren’ han selv har skrevet om som han kan best relatere seg med, er Mattis fra ”Fuglane”. Vesaas sa: ”Eg vil seie at eg kjem nærast sanninga om ’Tusten’ ved å kalle det eit sjølvportrett med visse atterhald”.    

 

Hedret og Æret

 

Gjennom årene ble Tarjei Vesaas hedret med flere litterære priser. I 1953 fikk han Venezia-prisen for ”Vindane”, etterfulgt av Dobloug-prisen i 1957. I 1963 fikk han Nordisk Råds Litteraturpris for romanen ”Is-slottet”. Pengesummen han fikk, gav han til et fond som hvert år gir ut ’Tarjei Vesaas Debutantpris’. For ”Båten i Kvelden” fikk Vesaas Norsk Kulturråd’s bokpris i 1968, og han fikk også Gyldendals æresgasje i 1951. I tillegg til dette ble han også nominert til Nobels litteraturpris. Det er mange som liker Vesaas’ lyrisk fargete prosa og etter hans død i 1970 har leserkretsen bare økt.

 

Etterkrigstiden          (1945-)

 

Vi kan dele etterkrigstiden inn i tre faser. 1945-1950, 1950-1965 og 1965 frem til i dag. Hver av disse fasene blir kalt første, andre og tredje fase. Boken ”Is-slottet” ble gitt ut i 1963. Vi befinner oss da i andre fase av etterkrigstiden. I denne tiden ble det skrevet Individualpsykologiske romaner som hadde innspill i menneskets indre, Sosialrealistiske politiske og historiske romaner som ikke spiller på individets indre, men det at makt og samfunnsforhold spiller rolle i individets oppførsel og Tradisjonsbundet lyrikk der det ble skrevet på tradisjonelt formspråk. 

Forfattere blir opptatt av at et menneske er ansvarlig for sine egne valg. Mange er inspirert av den franske filosofen Jean-Paul Sartre og hans eksistensialisme. Sitat:

 

”Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.”

                                                                       Jean-Paul Sartre

 

2. Verdenskrig som før hadde vært til alles interesse, begynner å forsvinne fra folks tanker. Etter krigen skjer det mye i det norske samfunnet. Landet oppbygges etter krigen, vi får radio og tv, verden er preget av den kalde krigen mellom USA og Sovjet og folk er redde for atomkrig (Cuba-krisen 1961).

 

 

Psykologisk Roman

 

Psykologiske romaner var mye skrevet i andre del av etterkrigstiden. I en psykologisk roman står følelseslivet og tankene til de medvirkende personene svært sentralt. Forfatterne forsøker å få fram karakterenes indre tanker og følelser. De som skriver prøver også å nå menneskets indre sjel, og skildre denne så best det går an. I psykologiske romaner blir vi ofte satt godt inn i karakteren. Etter lest bok, kan leseren føle et bekjentskap til karakterene, grunnet forfatterens detaljerte og direkte skildring av karakterenes følelser og tanker. Bøkene er basert på psykologi. Samfunnsforhold har lite eller ingenting å si. I sentrum av psykologiske romaner står ofte mennesker som er på leting etter seg selv.

Typiske bøker fra denne perioden er:

 

Johan Borgen – ”Lillelord”, en roman om nazisten Wilfred’s sinn.

 

Tarjei Vesaas – ”Fuglane”, en roman om den tilbakestående Tusten.

 

Agnar Mykle – ”Sangen om den røde rubin”, en roman om ødelagt følelsesliv og ensomhet.

 

 

	<bilde>		<bilde>
					<bilde>

 

 

 

 

 

 

 

 

                          Tarjei Vesaas (1897-1970)                                      Johan Borgen (1902-1979)

 

 “Is – Slottet”

 

Handlingsreferat

 

Boka handler om de to elleve år gamle jentene, Siss og Unn. Unn har nettopp flyttet til bygda og er ny i klassen. Hun bor hos moster, en enke som bor i bygda. Moren til Unn har dødd. På skolen er ikke Unn med på lekene de andre leker, men vil heller stå for seg selv i hjørnet. Siss er lederjenta i klassen. Hun og Unn har stadig øyekontakt og det begynner et lokkende spill dem i mellom. Unn sender en lapp til Siss. Med lappen spør Unn om hun kan få treffe Siss, hjemme hos seg. Samme dag om kvelden, møtes jentene hjemme hos Unn. Der komme de hverandre svært nær, og speiler seg nakne i samme speil en kort stund. De kler på seg igjen, men samstundes vil Unn fortelle Siss en hemmelighet. Hun har vært med på noe vondt som hun ikke får sagt, men Siss orker ikke høre det, og går hjem.

 

Dagen etter våger ikke Unn treffe Siss på skolen, og går heller bort til fossen, som ser ut som et eventyrlig is-slott fordi den er frossen. Unn føler at is-slottet er lokkende, og går inn i det. Unn går gjennom is-slottets mange rom, føler at det er kaldt der inne og blir borte. Siss forstår at noe er galt siden Unn ikke kom på skolen, og det blir fort kjent i hele bygda at Unn er borte. Alle menn i bygda samles til leteaksjon, men alle spor etter henne er forsvunnet. Alle spør Siss om hva som skjedde den kvelden og om hun vet noe om Unn, men Siss kan ikke svare. Isteden lover Siss seg selv at hun bare skal tenke på Unn. Denne lovnaden gjør at hun isolerer seg fra de andre. Både for familien og alle andre rundt henne.

 

En marsdag etter en lang vinter, blir hun allikevel overtalt av noen i klassen til å bli med på ski-tur forbi slottet. Alle er glade fordi Siss blir med. Da de er fremme ved slottet, vil Siss være alene. Hun klatrer opp på slottet og synes hun ser Unn inni isen. Siss blir redd, tar på seg skiene og drar hjem. Det hun så, forteller hun til ingen.

 

En kveld stikker Siss innom moster sitt hus. De går en tur sammen. Mens de går, forteller Siss om lovnaden. Moster snakker om at Siss har stengt seg inne. Moster sier at Unn er død, og at Siss må takke alle i bygda for hjelpen. Denne kvelden, mens Siss ligger i senga si og tenker på hva morgendagen vil bringe, svinger vinduet ut. Hun tenker at hun og klassekameratene kom til å klatre på is-slottet og at det vil styrte i fossen med dem oppå. Hun lar vinduet stå åpent.

 

Neste dag ser det ut som ting har lettet seg for Siss. Hun går tilbake til klassekameratene. Det har kommet en ny lederjente i klassen. Siss liker henne. De går samlet ut til is-slottet og Siss går i midten av flokken. Alle sammen klatrer oppå slottet, men et smell får dem til å hoppe ned igjen. Siss trekker seg litt tilbake. En natt når ingen ser på, faller is-slottet. Det går hardt for seg. Det velter nedover og blir borte.

 

 

Siss og Unn

 

Siss og Unn, de to jentene som er hovedpersonene i denne boken, er begge 11 år. Unn er nyinnflyttet til bygda fordi den eneste omsorgspersonen hun hadde, som var moren døde etter en uke med sykdom. Hun har vokst opp uten far, og etter morens død flytter hun inn til Moster, en ensom enke i bygda. Unn er tydelig preget av morens død. Jeg tror det er nettopp derfor hun isolerer seg fra klassen. Hun er inne i en sorgprosess i likhet med at hun føler seg ensom, annerledes og ikke tør å knytte bånd med andre mennesker. Hun er kanskje redd for at de skal dø fra henne slik som moren gjorde. Ovenfor de andre i klassen hennes er hun introvert og tilbakeholden, står for seg selv i hjørnet og er ellers veldig stille. De andre i klassen godtar henne allikevel med en gang og aksepterer at hun vil være for seg selv. De vet alle om morens død.

Gjennom Siss’ og de andre klassekameratenes øyne får vi vite at de ser på Unn som ei sterk jente og ei ”jente med sveis i”(s. 10). Det virker som om de fleste er nysgjerrig på henne, vil vite mer om henne og ha henne med når de leker. Men allikevel lar dem hun bare stå der. Bare ved måten hun står på og ser ut, ser alle at hun har en sterk personlighet. Hun er ingen ”bortkomen stakkar” (s. 11).

Unn virker veldig rasjonell/logisk i tankegangen. Hun vet hva hun skal gjøre når ting skjer. Det lyder nesten slik ”Hvis jeg hører det, gjør jeg det. Hvis det skjer så gjør jeg sånn”.

 

Siss er utadvendt, populær og en ledertype. Av alle klassekameratene står hun nok sterkest. Hun tar initiativet til å starte leker i skolegården, er blid og rettferdig.

Faren har en god post og moren er snill og omsorgsfull. Siss’ familie er nok det man kan kalle en typisk ”kjernefamilie”. Som alenebarn har nok Siss vokst opp i et stabilt hjem, med begge foreldrene og det ser ikke ut til at hun har manglet noe i oppveksten.

Det er noe ved Siss som gjør at hun tiltrekker seg de andre elevene. Som gjør at det er hun som er lederen, som også gjør at alle liker henne. I likhet med Unn har også Siss en sterk personlighet.  Hun eier allikevel én omfattende svakhet. Siss er mørkredd. Det får vi vite helt i begynnelsen av boken da hun skal gå til Mosters hus for å møte Unn for første gang. Det virker ikke som om hun er redd for noe annet, noe annet enn mørket.

Ulikt Unn virker Siss mer søkende og analyserende. Hun tenker mye hvorfor. Det står også i boken at hun er observant og merker seg ting.

” Inne i timane viste det seg straks at Unn var ein av dei skarpaste. Men ho let seg ikkje merke med det, dei fekk ein litt uvillig vørdnad for henne. Siss merkte seg godt alt slikt.”(s. 11)

 

Vesaas har her satt to personligheter opp mot hverandre. Den utadvendte, glade og populære som vi finner igjen hos Siss. Den ensomme, tilbakeholdne og introverte som vi finner igjen hos Unn. Begge har til felles at de står sterke alene, tross at Unn står helt alene, mens Siss står alene med de andre i klassen. De har sterke personligheter og begge føler vel en viss likhet hos den andre. Det kan virke som begge føler en viss tilhørlighet hos hverandre, at de er veldig like på mange måter, men allikevel så forskjellige. Det virker som vennskapet beveger seg til å bli noe mer – at de bli en og samme person. Allerede i første kapittelet da Siss er på vei for å møte Unn, får vi vite at Siss har gjort seg opp tanker om møtet som viser seg å være sanne. ”Undrast på kva eg skal på veta hos Unn. Skal sikkert få veta noko. Har venta på det i heile haust, sidan første dag den framande Unn kom på skolen. Eg veit ikkje kvifor.”(s. 8) Det virker nesten som om de kan lese hverandres tanker, bare ved å se på hverandre. På skolen sender Unn den første lappen som fører til Siss og Unn’s første møte. Unn insisterer på at de skal møtes hjemme hos henne. Ellers kan hun ikke møtes. Har Unn en plan?

 

Bygdekultur

 

Jeg antar at handlingen i boken tar plass i en liten bygd. Plassen ser ut til å være omringet av skog, mark og andre naturlige omgivelser. Skal noen gå noen plass, må de følge grusveien. Gjennom bygda renner ei elv, og i slutten av den, er der en foss. Det finnes ikke alt for mange hus der og avstanden hus i mellom er litt lange. Men til tross for disse avstandene ser folk ut til å kjenne hverandre. Tenker meg at i sentrum av bygda, finner vi en  passelig skole og en liten butikk. Det virker som en middelmådig bygd, som har det de trenger. Selv om jeg tror de fleste jobber litt utenfor bygda, er det også mulig at familier driver egne gårder.

 

Selv om bygda generelt sett ser ut til å være bra på alle kanter, virker det allikevel som om det er forskjell på hvordan folk lever og har det. Siss’ far for eksempel har en god post og har kanskje mer penger enn moster som bor i et lite hus for seg selv. Samfunnsklassene ser ut til å ha etterrettet seg etter livssituasjonen hos de enkelte. Uansett familie eller person, ser alle ut til å ha nok penger til å dekke de nødvendige behovene, selv om kanskje moster som bor alene, har litt mindre penger å bruke.

 

Jeg tror mye av grunnen til at Vesaas valgte dette miljøet da han skrev, var at han selv vokste opp i ei bygd. Han gikk mye ute i skog og mark, og selve boken inneholder mye naturskildringer. Samtidig er også ting vi finner i skog og mark, en del av symbolbruken hans. Innholdet i boken hadde kanskje fått en helt annen mening, hadde han f.eks skrevet om by - samfunnet. Vesaas vet og bruke bygdesamfunnet til å skildre forhold og følelser mennesker i mellom, og det gjør han bra.

 

Om Forhold og Følelser

 

Ingunn Eikeland har skrevet en oppgave som hun har valgt å kalle: ”- OM DE MELLOMMENNESKELIGE RELASJONERS BETYDNING - "Is-slottet" av Tarjei Vesaas i møte med psykodynamisk teoritradisjon.” Hun har altså brukt denne boken til å finne de mellommenneskelige relasjonenes betydning. Ut i fra å ha lest dette, og også boken, har jeg fått inntrykk av at følelser og relasjoner menneskene i mellom har stor betydning i ”Is-slottet”. Det virker som om forhold mennesker har til hverandre, har vært viktig for Vesaas da han skrev boken.

 

Boken skildrer noe som kanskje er vanskeligere å finne igjen i våre dager, et godt vennskap og kjennskap alle mennesker i mellom i et samfunn. Boken viser også samhørighet og harmoni mellom elevene. De leker og har det gøy alle sammen. Selv om Unn står for seg selv i hjørnet, blir hun allikevel akseptert. Mobbing er ukjent for ungene. Alle vil passe på hverandre.

 

Boken viser også at forhold mellom voksne og barn er bygget på gjensidig respekt. Eksempelvis denne episoden på skolen, en vinterdag da en ny jente begynner i klassen:

 

-         ”Du får ta den plassen der. Den står ledig no. Jenta såg bort på Siss. Siss reis opp.

-         Er ikkje ledig, sotra ho. Læraren møtte auga hennar og sa roleg:

-         Siss, vi får heller bruke plassen. Eg trur det er betre det.

-         Nei!…..” (s.94)

 

Det foregår en dialog mellom læreren og Siss. Læreren forstår ikke hvordan Siss tenker og hvordan hun har det, men forsøker og ivareta henne.

      ”….Læraren gjorde det av.

-         Eg hentar ein pult eg.

Siss såg takksamt på han.” (s. 94)

 

Med dette respekterer læreren Siss og godtar at ingen skal sitte på den tomme plassen etter Unn.

 

Følelsene og forholdet Siss og Unn imellom er åpenbart viktigst i boken, men også den tilliten og respekten Siss føler ovenfor moster som gir en hjelpende hånd.

 

 

 

 

 

Empati

 

Siss har isolert seg etter Unn’s bortkomming. Dette bekymrer hennes foreldre og klassekamerater. Moster er vel den som klarer å snu den farlige utviklingen til Siss og på den måten ’redde’ henne ut fra isolasjonen. En kveld drar Siss bort til moster. Sammen går de en tur langs veien. De har noe til felles. De har begge mistet en som betydde noe for dem. Siss forteller om lovnaden og om hvordan hun hadde lukket seg inne. Moster viser seg og være veldig empatisk og Siss føler seg trygg i hennes nærvær. empati´ -en (evne til) innlevelse i et annet menneskes situasjon el. tankeliv . (Norske Ordbøker) Etter turen er Siss’ mørkredsel borte. I boken ser jeg på moster som selve ’redningen’ til Siss. Siss søkte hjelp hos henne, fikk det og kom ut av isolasjonen.

 

 

Kommunikasjonen svikter

 

Selv om boken er mye preget av fine forhold og respekterte følelser, er det ikke alltid forholdene er møtt av så stor forståelse. Siss har problemer med å få forståelse fra foreldrene. De kan ikke forstå at hun er mørkredd. Foreldrene snakker om Siss’ mørkredsel: "Du bør i alle fall vera for stor til slikt no" (s.40). Det sies til tross for denne manglende forståelsen, at Siss’ foreldre vært gode og omsorgsfulle. Dette er funnet i oppgaven til Ingunn Eikeland, men tenkte allikevel at det var nyttig å ha med. Ofte sier ikke barn at de er redd for noe, men forventer at andre skal vite det.

 

Unn og moster  har vanskelig for å bygge opp et skikkelig forhold. Unn har ikke vokst opp i et stabilt hjem, og etter morens død kan hun ikke stole på voksne mennesker. Dette gjør det vanskelig for moster og Unn å bygge opp et forhold bygd på tillit og godt samspill.

 

Vennskap

 

Allerede tidlig i utviklingen av vennskapet mellom Siss og Unn, får vi vite at det er en slags ’dragning’ mellom dem. Hvorfor dette skjer er jeg litt usikker på, men videre ut har det stor betydning for resten av boken. Vennskapet mellom jentene og deres følelser har mye å si. Unn så kanskje på Siss som en redning for henne. Hun så at hun var leder jenta og at hun hadde en sterk personlighet. Unn hadde kanskje noe på hjertet allerede før hun spurte om Siss ville komme hjem til henne. Unn stolte ikke på voksne mennesker, og trang kanskje noen å betro seg til. Grunnen til at Vesaas bruker disse blikkene, tror jeg er for å vise hvor sterkt vennskap de hadde, men som de ikke fikk tid til å utvikle. Allerede etter møtet, brydde de seg veldig mye om hverandre. De følte kanskje at de var like og hadde mye til felles. På rommet den kvelden når de møtes, skjer det noe. De kler seg nakne foran speilet.

 

Det er gjort mange spekulasjoner omkring Siss og Unn’s forhold i boken. Noen mener til og med at det de utviklet var et lesbisk forhold, at Unn visste om sin legning allerede før de kledde seg nakne på rommet, og at hun var forelsket i Siss. Filmen som ble laget av ”Is-slottet” i 1987 har lagt mer vekt på dette forholdet, enn forholdet som vennskap. Jeg mener selv at det  at filmen har blitt lagt slik, er synd. Jeg kan med ingen tanke tenke meg at det var dette Vesaas hadde i tankene da han skrev denne boken. Hvis dette var tilfelle, hadde kanskje Vesaas vært litt forut for sin tid, for emner som dette var ikke mye omtalt da han skrev boken.

 

Jeg tror at vennskap i denne boken skal formidle et budskap og også noe som Vesaas synes er viktig, å søke hjelp hos andre. Da Vesaas var liten, så han ofte på selvmord som eneste utvei. Han var mye alene og hadde ikke venner. Det er trolig at han ikke vil at andre skal oppleve det som kunne ha vært hans skjebne, å dø ved selvmord. I boken ser vi også det motsatte. Da jentene er på rommet, vil Unn lette på hjertet og fortelle Siss en hemmelighet. Siss føler seg uvel og vil hjem. Slik får aldri Unn sagt det hun ville og må igjen holde dette inni seg.

 

 

Språk

 

Vesaas bruker enkle setninger og et enkelt språk når han skriver. Det er mye dialog i tekstene og han bruker mye lyriske beskrivelser. Han har mange åpne setninger – slik det er med store ting. Vesaas har til og med skrevet bare dikt som kapitler i boken. Han bruker en god kombinasjon av verb og adjektiv. Det er mye beskrivelser, men allikevel får du følelsen av at det skjer noe hele tiden. I diktet ”Draum om Nedsnødde Bruer” finner man mange virkemidler. F.eks gjentagelse, kontrast (varme/kulde), metaforer og symboler.

 

 

Naturen

 

Tarjei Vesaas var veldig glad i naturen – både som barn og voksen. Dette viser igjen i begge bøkene jeg leste av ham. Han bruker ting fra naturen som symboler. I ”Is-slottet” bruker han is-slottet, elven, vannet, fisken, fuglen, vinden og årstider som symboler. I ”Fuglane” bruker han vannet, fuglene og naturen ellers som symboler for hele diktingen. Årstidene blir viktig i skrivingen hans med tanke på dette med lys og mørke. Vinteren betegner isolasjon, kulde og mørke. Vår blir en betegnelse på utvikling i sinn, glede og en ny begynnelse.

Han skildrer naturen usedvanlig bra, og man kan virkelig leve seg inni boken.

 

Is-Slottet

 

“Ja, hva var dette. Det var is-slottet, men.” (s. 41)

Det som sannsynligvis er det viktigste symbolet i denne boken og som spiller en stor sentral rolle, er Is- slottet. Det er nok ikke uten grunn at Vesaas har valgt å kalle boken hans dette. Det kan stilles mange spørsmål omkring is-slottet. Hva var det? Var det virkelig? Var det noe mer enn bare et ”is-slott”?

  

Det er vintertider i bygda hvor Siss og Unn bor. Snøen har lagt seg over bakken og vannet har fryst til is. Dagen etter møtet til Siss og Unn, vil ikke Unn gå på skolen. Hun vil ikke treffe Siss. Uten noen tanker om hvor hun skal gjøre av seg for å unngå å møte Siss, skjer dette: ”Bom! Sa det og braka borte i den svartblanke stålisen på vatnet. Det var bra! Det gav henne løysningen. Ho visste straks kva ho skulle. Ho ville gjera den is-turen. Heilt åleine.” (s.35) Det hadde vært snakk om ett is-slott på skolen og Unn bestemmer seg for å besøke slottet.

 

Ut  i fra det vi får vite i boken, er is-slottet et slott som har dannet seg ved fossen. Det er vannet fra elven som har fryst litt her og der og dannet da dette is-slottet. Allikevel har jeg kommet fram til at is-slottet sannsynligvis ikke finnes i virkeligheten. Grunnen til dette er mange. For det første har jeg sett på is-slottet som et symbol hele tiden og alltid relatert andre ting jeg fant ut i boken til is-slottet som ikke-realistisk. Og for det andre, foruten og vite hva Vesaas egentlig har ment med det, har jeg også kunnet relatert is-slottet’s ikke-eksistens med flere plasser i boken. Her f. eks:  ”Det var eit trolldoms-slott. Her måtte ein prøva å koma inn så sant der fanst inngang!” (s. 43) Dette sier kanskje litt om hvor ”virkelig” dette slottet egentlig var. Det er også andre plasser i boken som peker mot nettopp dette: ”….ho var trolla og fortrolla no, og let det som hadde vori, ligge att bakom.” (s.44) Det finnes også enda flere sider med setninger og ord som dette, men jeg tror de nevnte setningene dekker det jeg mener bidrar til det jeg tror, at is-slottet ikke er virkelig. Konklusjonen jeg har kommet fram til ut i fra dette, er da at is-slottet ikke finnes p.g.a Vesaas’ valg av ord. Han skriver om troll og fortrollinger. Vi vet da alle at troll ikke finnes.

  

Etter Unn’s møte med Siss, tror jeg det skjer noe med henne. Uten å vite helt hva som skjer, går hun allikevel inn i is-slottet. Hun føler det lokkende. Underbevisstheten leder Unn til å søke et sted hvor hun kan forsvinne ut av dagens situasjon. Dette kan kanskje relateres til en annen kjent bok skrevet av Vesaas, ”Fuglane” hvor Mattis den tilbakestående og ensomme mannen som ikke passer helt inn i samfunnet, ror ut på havet for å søke tilflukt.

   

I ”Is-slottet” blir is-slottet som en betegnelse på ensomheten og isolasjonen, men allikevel også Unn’s eget sinn. Det kan virke som vi alle har vårt eget is-slott. Om is-slottet er fysisk virkelig er ikke så viktig som funksjonen den har i Unn’s åndsliv. Unn går inn i is-slottet og her ville mange sagt, etter det jeg har lest av analyser andre steder, at hun fryser i hjel i sitt eget sinn, men også at hele prosessen hun gjennomgår i is-slottet er en måte å komme seg ut av isolasjonen. At bare den ensomme og isolerte Unn dør, ikke hele henne. Som sagt kan det gjøres opp mange tanker omkring is-slottet. Det kan også hende at Unn bare ikke er mentalt tilstede etter is-slott besøket – hun er der, men er der allikevel ikke. Det er vel det som skjer når man fryser i hjel i sitt eget sinn. Tanken omkring dette med at Unn fryser i hjel i sitt eget sinn og ikke mentalt er tilstede i samfunnet etter is-slott besøket, faller sterkest tilbake på meg.

 

 

En Reise Gjennom Unn’s Sinn

 

Når Unn går gjennom is-slottet, trer hun inn i mange forskjellige rom. Disse rommene kan være en betegnelse på hele dødsprosessen og forskjellige sider av Unn’s sinn som hun må igjennom for å vinne over isolasjonen. Dette blir på en måte en prosess hun går igjennom før hun eventuelt fryser i hjel i sitt eget sinn eller kommer ut av isolasjonen. Det er mye å spekulere ved. En annen utvei er også at hun tar selvmord, men jeg vil komme tilbake til dette senere i oppgaven.

Første rom Unn trer inn i er kaldt. Det er som et tomrom. Dette kan kanskje relateres til hvordan Unn følte seg. Første rommet leder til det andre og herfra og ut ser det ikke ut som Unn kan stoppe. Hun må videre. ”…ho tenkte på rom etter rom i eit grønt is-slott, og at ho måtte inn i kvart eit av dei.” (s.44) I første og andre rommet hun kommer inn i, roper hun Hau! Og får svar tilbake grunnet ekkoet. Etter noe rom prøver hun å rope igjen, men får ikke svar. Dette skremmer henne. Hun kommer inn til et rom der det drypper vann fra taket. Med det samme kjenner hun at hjertet henne gråter, men hun vet ikke hvorfor. Is-slottet begynner mer å mer å ligne på Unn’s indre. I dette rommet blir hun ulykkelig og vil bort. Unn kommer til et annet rom og merker at det er for trangt til å komme gjennom åpningen. Hun tar av seg kåpen og skolevesken. Allikevel er hun omsluttet av kulde. Her er det som om hun oppgir byrder fra fortiden. Hun må gjøre seg sårbar. Gjennom hele is-slott turen leter hun alltid etter åpninger. Åpninger gjennom rom, en utgang. Hun er klar over sin egen situasjon og vil ut av den. Helt i slutten av ”is-turen” ser Unn mye lys. Kan kanskje sammenlignes med den tunnelen av lys folk som våkner opp fra døden hevder å ha sett? Det er også andre ting som må nevnes her.

 

 

Øyet

 

Omtrent i midten av is-slottets mange rom, er det ett øye som stirrer på Unn. Det er uklart hva dette skal bety, men jeg finner ting som peker på at det kan ha vært samvittigheten hennes. Hun hadde kanskje noe på hjertet som hun hadde dårlig samvittighet for. Sammenheng med hemmeligheten hun ville fortelle Siss? Unn føler seg rolig og bryr seg ikke om øyet. Hun sier: ” Her er eg. Her har eg vore heile tida. Eg har ikkje gjort noko.” (s.51) Hun snakker til samvittigheten og finner ut at hun ikke trenger å bære denne dårlige samvittigheten lenger.

 

 

Is-slottet som Dødsprosess

 

På vei til is-slottet ligger Unn på isen og ser ned i vannet. Nede i vannet ser hun en fisk som spreller litt og som til slutt forsvinner inn i mørket. Unn liker dette og allerede her får jeg inntrykk av at Unn vil forsvinne inn i mørket hun også. Inne i is-slottet føler hun seg først varm, så kald. Denne følelsen er noe man kanskje føler ved store hendinger som døden. Is-slottet kan være en indirekte vei til døden. Etter Unn’s søken etter en løsning, kan kanskje døden være løsningen. Jeg får inntrykk av at hun vet hva som kommer til å skje ved is-slottet. Kan hun ha bestemt seg for å ta selvmord?

 

 

 

Budskap

 

Boken kan bringe mange ulike budskap, avhengig av øynene som leser. Bare ut i fra hva Vesaas selv har sagt om boken, er det ikke lett å vite hva som menes med den. Men etter å ha lest om hans barndom, liv som forfatter og særpreg blir det lettere. Det følte i hvert fall jeg. ”Is-slottet” har ingen fasit. Det er en gåte, en bok uten svar.

Før jeg skriver hva jeg selv mener om hva hans budskap er, vil jeg først skrive ned hva andre folk mener kan være budskapet og temaet i hans bok.

 

”Love stronger than death.”

 

“Ensomheten på innsiden av et menneske”

 

”Følelser, følelser som angst, redsel og ensomhet”

 

Jeg føler som sagt at jeg har fått litt større forståelse for det jeg mener er bokens budskap og tema, etter at jeg har lest om Vesaas’ barndom og særpreg. Han var mye opptatt av dette med at mennesker bør søke hjelp hos andre hvis de trenger det. At det er viktig å slippe andre mennesker til å la dem hjelpe. Boken kan være et budskap om å ikke isolere seg fra omverdenen om en skade eller ulykke skulle ramme deg eller noen av dine nærmeste. Man skal heller søke hjelp til å komme seg på bedre veier. Unn bar noe inni seg som hun ikke fikk ut, og utfallet av dette endte tragisk.

 

 

Tarjei Vesaas, Bibliografi

 

• Menneskebonn (roman) 1923
• Sendemann Huskuld (roman) 1924
• Grindegard. Morgonen (roman) 1925
• Guds bustader (drama) 1925
• Grinde-kveld eller den gode engelen (roman) 1926
• Dei svarte hestane (roman) 1928
• Klokka i haugen (noveller) 1929
• Fars reise (roman) 1930
• Sigrid Stallbrokk (roman) 1931
• Dei ukjende mennene (roman) 1932
• Sandeltreet (roman) 1933
• Det store spelet (roman) 1934
• Ultimatum (drama) 1934
• Kvinnor ropar heim (roman) 1935
• Leiret og hjulet (noveller) 1936
• Hjarta høyrer sine heimlandstonar (roman) 1938
• Kimen (roman) 1940
• Huset i mørkret (roman) 1945
• Kjeldene (lyrikk) 1946
• Bleikeplassen (roman) 1946
• Morgonvinden (drama) 1947
• Leiken og lynet (lyrikk) 1947
• Tårnet (roman) 1948
• Lykka for ferdesmenn (lyrikk) 1949
• Signalet (roman) 1950
• Vindane (noveller) 1952
• Løynde eldars land (lyrikk) 1953
• Vårnatt (roman) 1954
• Ver ny, vår draum (lyrikk) 1956
• Fuglane (roman) 1957
• Ein vakker dag (noveller) 1959
• Brannen (roman) 1961
• Is-slottet (roman) 1963
• Bruene (roman) 1966
• Båten om kvelden (roman) 1968
• Livet ved straumen (lyrikk) 1970