Erlend Loe

’’Tatt Av Kvinnen’’

J. W. Cappelens Forlag A/S a s1993

Jeg- personen er en ung mann med et vanlig liv, en vanlig leilighet og en vanlig jobb med forefallende arbeid. Så kommer hunn. Marianne altså. Hun begynner å komme med jevne mellomrom, setter seg på sofaen og snakker om stilheten. Helst på kveldene. Rett før jeg- personen skal legge seg. Hun begynner å ta med seg ting som paprika og vin. Så tar hun med kommoden sin. Kommoden er kremgul og leiligheten passer ikke i det hele tatt. Kanskje den burde males? Det slår jeg- personen at Marianne har flyttet inn. Han lurer på hvordan dette egentlig skjedde. Er de sammen nå da? Er han i det hele tatt forelsket i henne. Går det an å få seg til å bli forelsket i noen? Han bestemmer seg for å prøve.

Marianne sjefer mye over “jeg”, og “jeg” på sin side skjeller ut Marianne over små ting. Greier han kanskje ikke ta opp de tingene som egentlig irriterer han?

En dag mister jeg- personen jobben sin med forefallende arbeid. Marianne vil dra på reise. Hun bestiller togbilletter til begge to. På reisen møter de obersten. Han er i slutten av livet og har en ung kone som også heter Marianne. De to Mariannene blir gode venner. Obersten får jeg- personen til å tenke på hvordan det er å bli gammel.

Hjemme hos obersten skilles Marianne og jeg- personen. Han drar videre, mens hun blir igjen. I Frankrike møter han en kvinne som har en annen mann. Allikevel skjer det noe mellom dem. Etterpå blir de enige om at det ikke skjedde allikevel.

Når jeg- personen endelig kommer hjem, forventer han å finne kjæresten der, men han er alene. Han går lenge og venter på henne. Postkassen er tom hver dag og han later som det ikke gjør noe. Det gjør vist det. Jeg- personen begynner å tenke på forholdet. Det er noe som er galt. Marianne må vel merke det hunn også? Han lurer på når hunn endelig kommer og endelig står hunn der i stua med koffertene sine. Hun her slettes ikke noe som helst og ingenting er galt. Det er noe jeg- personen bare må akseptere.

En dag får Marianne jobb ute på en øy. Hun sier at langdistanse forhold er kjempefine og jeg- personen er nødt til å akseptere det også. De møter hverandre i helgene, men snart får “jeg” beskjed om at hun vil være alene litt. Etter mange helger bestemmer han seg for å komme like vel. Hjemme hos Marianne møter han Tor. I vinduskarmen ligger de en pakke med kondomer. ’’Slik er livet’’, sier Marianne. Hun kunne ikke noe for det. Ting hadde bare forandret seg, men han måte ikke ta det personlig.

Jeg personen drar hjem og begynner sin prosess i å fortrenge Marianne. Han maler over kommoden med kladdete, brun maling og legger en av strømpebuksene hennes til tørk på den våte blandingen. Synet fryder hann. Han har fått sitt gamle liv tilbake. Hans nye jobb går bra og de ansatte kaller han “herr”. Så kommer hun. Tor ville ikke ha henne og hun vill flytte inn igjen. Erlend Loe skriver: ’’En kveld hadde jeg tenkt litt og jeg fortalte det. Jeg sa det fantes situasjoner som bare burde leves én gang i livet. Vi trenger hendelser som markerer utvikling, sa jeg. Hendelser som vi kan se frem til, leve de når de kommer, og minnes dem i ettertid. Det er slike hendelser som markerer at tiden finnes, sa jeg og jeg kunne se at Marianne himlet med øynene og var lite interessert.’’  Marianne flytter inn igjen, de blir kjærester igjen og Marianne sier hun er med barn. Med Tors barn. Jeg- personen blir sikkert en bra far. Midt på natten våkner jeg- personen, lamslått av tanken på a den eneste i verden som skal leve hans liv er han selv. Slik slutter ’’Tatt av Kvinnen’’

Jeg personen er et veldig enkelt og rolig vesen. Vel kanskje ikke enkel men tenker ikke så sammensurret på ting som kanskje Marianne gjør. Han liker enkle ting som å se på menneskene i parken, gå i svømmehallen og filosofere om menneskene. Han dikter også opp historier som for eksempel Tone. Tone er en due som han mater i parken. Han tenker at fuglelydene han hørte på natten var henne. Vi kommer også veldig inn på han da Loe skriver om et bilde jeg- personen kjøper. Han er glad for å eie det bilde. Han eier en liten bit av verdenen. Bilde er rødt med en liten blåaktig strekmann som prøver å fange en kjempemessig blå flekk med en bitte liten hov. Det er selvsagt helt umulig. Jeg syntes dette motivet forteller mye om jeg personen. Marianne liker å være spontan og tenker på store ting. Hun liker å kunne mye og vil helst ha rett. Det er hun som vil reise og se verdenen. Hun vil dra dit hvor skjebnen venter på henne. Marianne har en tendens over å være litt sjefene. Kanskje veldig sjefete. Jeg- personen på sin side har problemer med å stå opp for seg selv. Jeg tror at disse to, litt overdrevne, figurene skal være et bilde på den typiske mann og kvinne.

Historien er fortalt kronologisk. Den er skrevet i en veldig enkel og nesten oppramsende stil. Det er få dialoger i boken. Loe skriver for eksempel ’’Jeg kjøper en flaske med vin og spør om Marianne vil ha. Det vil hun gjærne, men hun sier også at hun ikke er i humør til å elske (i tilfelle det var det jeg hadde håpet på)’’. Slik er hele boken skrevet. Ingen unødvendige elementer er tatt med. Vi får vite lite om hvordan jeg- personen og Marianne ser ut. Bortsett fra at Jeg- personen syntes at Marianne har veldig pene lepper. Vi får mer innsikt i hvem de er.

Erlend Loe har brukt personal synsvinkel ved å kalle hovedpersonen “jeg”. Boka handler om hva jeg personen tenker og gjør. Vi får sympati og kommer nærmere inn på jeg- personen. Spenningskurven i ’’Tatt av kvinnen’’  har flere høydepunkter. For eksempel når de skilles etter ferien og det er om å gjøre å komme hjem sist. Også når jeg- personen finner ut han er blitt fordratt og da Marianne flytter inn igjen. Jeg tror allikevel at hoved høyde punktet er det siste som jeg- personen tenker at bare han selv kan styre sitt eget liv.

Jeg syntes Loe tar opp et viktig tema: At du ikke skal la noen bestemme over livet ditt. Jeg tror ikke hovedpersonen og Marianne egentlig har lyst til å være sammen i det hele tatt, men de tar den letteste veien ut. Gjør det de kanskje tror ventes av dem. Allikevel til tross for de alvorlige og triste undertoner blir ’’Tatt av kvinnen’’ allikevel en morsom og lettlest bok.