Hovedtemaet i stykket ”En folkefiende” er hvilken makt penger, og personer høyt i samfunnet har. Folket i stykket er for å utbedre vannet, men når det kan komme stedet til skade går plutselig alle imot Stockmann og hans ideer. Ibsen fører et klart venstre politisk budskap i skuespillet. Han synes verdier som miljø er mye viktigere enn penger.

Ibsen går også hardt ut mot egoismen alle mennesker har. Folket tør ikke hjelpe samfunnet hvis deres eget beste står på spill. Ingen tør å starte et opprør, men alle kan gjemme seg i en flokk. Som ordtaket sier: Bare død fisk følger strømmen. Ingen i historien tør å si sine egne meninger under mange øyne, men når de er på tomannshånd med Stockmann, da vil de være med på hans ideer. Med en gang byfogden er der sammen med doktor Stockmann, blir de man trodde hadde alliert seg med Stockmann plutselig på byfogdens side.

Miljøvern står altså mot kapitalismens makt i dette skuespillet. Personene i skuespillet må ta valget mellom å si det som er sant, og antagligvis bli kneblet, eller så må man holde med kapitalismen og overse feilene ved badet. Da vil det ikke skje noe med en, men man får kanskje veldig dårlig samvittighet.

Det er altså det store samfunnet som står mot det lille individet.

Ibsen slåss for individets rett til ytringsfrihet og mot samfunnets kyniske unnfallenhet og økonomiske egeninteresse. Han vil ha sannheten frem, koste hva det koste vil.

Et dilemma doktor Stockmann står ovenfor er at faren hans kjøper aksjer i badet for arven til Stockmanns barn. Så må Stockmann velge å si sannheten, men da vil barna ikke ha noen arv fra bestefaren, eller han kan ti stille og da vil barna ha penger når de vokser opp.