"Til Ungdommen" høres ut som et dikt fra etterkrigstiden av Nordahl Grieg, en person som så på fremtiden med sto uro, men ble gitt ut i 1936, altså før krigen. På begynnelsen av et nytt universitetssemester skrev han dette diktet.

”Til Ungdommen” er laget av to ulike sider av bilder. På den ene side de negative som assosierer til krig, og på den annen side de positive bilder som knyttes til fred. Krig og fred danner derfor hovedkontrastene. Ved åpningen av et nytt universitetssemester, i 1936, skrev han derfor diktet "Til ungdommen". Et dikt som er både rikt, spenningsfylt og appellerende. Og det var nettopp appell til folket som gav han den særegne rollen han hadde under krigen. Han ble en frihetskjemper, noe som kommer godt frem i dette diktet. Diktet er en appell til ungdommen. Han oppfordrer ungdommen til å bryte mønsteret og få slutt på all krig og elendighet. Dette skal ikke gjøres ved hjelp av våpen og kanoner, men "her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd." Han vil få folk til å tenke over ting og ta vare på jorden. Appellen får forfatteren frem ved å bruke mange imperativer. Ved hjelp av all appellen blir stemningen oppfordrende og optimistisk.

Nordahl Grieg appellerer til leseren ved å bruke mange imperativer, dette gjør stemningen oppfordrende og optimistisk.

Grieg tegner bilder med ordene som uttrykker dette. I første strofe står dette: "kringsatt av fiender" og i samme strofe: "Under en blodig storm". Bilder fra et krigsscenario der folk kjemper og faller, hjelpeløse. Meningen at folk skal engasjere seg, og ikke minst organisere seg. Alene er du omringet av fiender, sammen har man en sjanse til å lykkes og I første strofe finner vi også to imperativer, ”gå inn i din tid” og ”vi deg til strid!” - En oppfordring til ungdommen om å engasjere seg i det som foregår i samtiden og kjempe for det riktige da mener jeg at Han vil at ungdommen skal kjempe og bruke krefter for å skape fred, til og med dø viss det er nødvendig. Om en ikke bare gjør det for seg selv, skal en gjøre det for fremtidens skyld. I fjerde strofe kommer flere, ”søk det og dyrk det” og ”dø om du må” - Dette er noe ironisk, fordi Grieg oppfordrer til fred, men likevel mener at ungdommen må være villig til å dø for sin sak. Jeg ser selvsagt motivasjonen en person som dør for sin sak gir, men en slik martyr vil etter min mening avle vold, ikke dempe den. I femte strofe står dette "Stilt går granatenes glidende bånd" - Krigen fortsetter i stillhet og ro, uten at noe blir påpekt. Man kommer ingen vei med tause protester. Sverd og våpen blir brukt i flere strofer. Dette er symboler hentet fra krigs, men de har her fått en annen betydning. I stedet for å kjempe med "sverd" skal vi kjempe med noe som er enda sterkere, troen på livet og på mennesket, "troen på livet vårt, menneskets verd".

Diktet har en tradisjonell oppbygning med regelmessig rim og strofeoppbygning. De tolv strofene som alle har fire vers i hver, har det som vi kaller balladerim. Det vil si at andre og tredje linje rimer. Diktet har, trass kampbildene, en positiv og oppløftende tone mener at diktet er laget av to ulike sider av bilder, på den ene side de negative som assosierer til krig, og på den annen side de positive bilder som knyttes til fred. Altså er krig og fred hovedkontraster. Strofe ti har en hyggelig setning, en kontrast til krigsbildet - ”Solskinn og brød og ånd eies av alle.” Solskinn, brød og ånd danner bilder for på livet og jorden. Jorden skal deles rettferdig og likt, ingen skal bestemme over andre. ”Menneskeverd” er et viktig ord i diktet og blir derfor nevnt to ganger, både i tredje og i ellevte strofe. Menneskeverd er bilde på løsningen i diktet tror jeg da. Det er dette man skal bruke til å løse menneskehetens problemer her på jorden. I de tre siste strofene er krigsbildene borte og diktet slutter med en sammenligning - "Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen - som om vi bar et barn varsomt på armen!". Her blir det også brukt bokstavrim, der bokstaven v går igjen: vi, vil, vare, varmen, varsomt. Det forsiktige, men likevel vakre samholdet danner diktets positive side. I den siste strofen har han satt inn tostavelserim. Ord som skal ha lite trykk etter det daktyliske mønsteret får sterkere trykk, fordi de er så viktige og meningsfylte. Slik blir slutten fin og lett å lese og det at krigsbildene og minusordene er forsvunnet gjør at diktet får en fin og optimistisk slutt. Kontrasten mellom det kommanderende og det sørgende sammen med mønsteret er det som gjør diktet så appellerende. Samtidig som godhet er noe vi alle vil kjempe for. Alle får en liten heltemodig gnist inni seg når de leser eller synger dette diktet. Jeg synes kontrasten kommer utrolig fint fram i sangen.

Personlige pronomen som du, jeg, deres og dem brukt. Når Grieg bruker ”du”, føler jeg meg personlig involvert i diktet. Det er som om jeg som leser må gjøre noe. "Deres" og "dem" er mine motstandere, de som ikke har forstått at menneskeverd er våpenet. I ellevte strofe blir du, dem og deres til vi: "Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.". Dette er diktets konklusjon, holder vi sammen har vi en sjanse til å skape fred. Dette viser solidaritet.

Diktet er skrevet i 1936 som sagt, da Europa var truet av en ny krig . Diktets tema, krig og solidaritet, skal vise seg å bli meget aktuelt Kanskje ble det derfor temaet krig og solidaritet. Selv om diktet ble skrevet for 66 år siden, er temaet minst like aktuelt i dag. Rundt i verden blir forsatt menneskeverd truet og mennesker drept. Diktet har alltid vært aktuelt, og vil alltid bli det?!