Litt om forfatteren:
Sigurd Christiansens (1891 - 1947) bøker er blitt beskyldt for å inneholde overdrevne konflikter, og kjedelige fremstillinger. "To levende og en død" (1931) er således et unntak. Den er friskere i formen, og mangler den vanlige dybden. Noen mener derfor boken er en av hans mindre verdifulle romaner, men tatt i betraktning at den er en av hans mest leste, er ikke alle enige i dette. Bokens tema er lett å fatte, og problemstillingen er enkel. Boken krever derfor ikke så mye av leseren, men dens budskap når desto flere. Han vil dessuten skrive "store verk om de evige ting", så ingen kan egentlig si at han ikke har oppfylt ihvertfall et av disse målene!

Innledning:
De tre postekspeditørene Berger, Kvisthus og Lydersen er tilstede på kontoret etter stengetid for å låse inn dagskassene sine, da de blir overfalt av to maskerte menn. De slår først ned Kvisthus, og så Lydersen, etter at han har slått paniskt rundt seg og skadet den ene raneren. Berger forstår hva som har skjedd med sine kollegaer, og forstår at det ikke er vits i å risikere livet for en kasse penger. Så han gir dem fra seg. I ettertid klandrer samfunnet ham fordi han ikke var villig til å ofre livet for pengene. Lydersen hoverer, selv om han oppførte seg som en idiot under ranet. Han får all æren. Berger må gjennom mange ydmykende situasjoner pga alt dette. Tilogmed hans egen kone er flau over at han ikke ofret livet. Berger får ikke forfremmelse, det gjør derimot Lydersen. Derfor flytter Berger til Oslo, der møter han bankkasserer Rognaas. Han avslører seg som den ene raneren, og sier at de hadde skutt Berger dersom han ikke hadde gitt dem pengekassen. Berger forstår at han må få oppreisning - av Lydersen. Han oppsøker Lydersen, og med en revolver truer Berger Lydersen til å gi fra seg en pengekasse. Lydersen velger å gi fra seg pengekassen, han vil heller leve. Berger er nå fornøyd - Lydersen har fått erfare det samme som ham selv.

Fortellermåten:
Forfatteren forteller gjennom en tildekt alvitende synsvinkel. Vi får vite personenes tanker, følelser og utseende (ikke mye om utseende deres, da dette ikke er viktig for temaet) ettersom det passer i teksten. I tillegg kommer det mange dialoger mellom personene. Handlingen stiger mot et klimaks som man kan si finner sted da Berger truer Lydersen med revolveren på slutten av boken. Vi har også et lite høydepunkt før dette, da Rognaas avslører seg som en av ranerne. Eller er ikke boken preget av noen spesielle virkemidler. Det er på ingen måte en allegorisk roman, bare en rett frem fortelling uten noen bilder eller symboler. Handlingen fremstilles kronologisk og oversiktlig. Berger er hovedpersonen, men er ikke med i alle scenene, fordi ikke all handlingen dreier seg direkte om ham. Bergers sønn kan ses på som forfatterens "talerør", dvs. det er gjennom ham budskapet kommer frem.

Personkarakteristikker:
-Personene skildres både gjennom forfatterens beskrivelser, og gjennom dialogene deres med andre mennesker. Det legges lite vekt på utseende deres, men av og til nevnes det noe, f.eks at Lydersen har rødt hår, og senere at han har fått bart.

Kvisthus: Bergers beste venn, blir drept av den ene raneren.

Enkefru Kvisthus: bokens største taper. Hun må oppdra og forsørge gutten deres alene, noe som tærer sterkt på henne.

Lydersen: Bokens "onde" person, er arrogant og selvgod. Han fremstiller seg selv som en helt, og hoverer overfor Berger. Gjennomgår en forandring i boken siste fase, da han får oppleve den samme situasjonen som Berger - og handler likedan som Berger gjorde. Innser at han kanskje ikke er så fantastisk likevel.

Berger: Boken "gode" person, kjemper for det han tror på, nemlig livet. Mener at han gjorde det eneste rette, da han gav fra seg kassen med penger. Var ikke villig til å ofre livet for pengene, og må derfor tåle samfunnes fordømmelse.

Rognaas: den ene av ranerne. Han avslører hvorfor de ranet postkontoret, og har brukt mange år på å tjene nok penger til å betale tilbake pengene han stjal. Han er egentlig en grei kar, men han var nødt til å ty til ulovligheter for å betale en selvpåført gjeld.

Fru Berger: er først glad for at mannen lever, men etter en stund blir hun skammfull over at han ikke sees på som "helt" av samfunnet. Senere da hun får høre hvor hardt Fru Kvisthus har det, angrer hun på at hun har ønsket mannen sin død. Berger tilgir henne, og dette er den første delen av oppreisningen hans. Den andre er det Lydersen som gir ham.

Bergers sønn: den eneste som virkelig setter pris på at faren lever. Kan sees på som forfatterens "talerør", det er gjennom ham budskapet i romanen kommer frem.

Miljøskildring:
En del av handlingen foregår på Gjøvik. Noe foregår også i Oslo, f.eks møter Berger Rognaas på Østbanestasjonen. At det er et postkontor som ranes, og ikke en bank, skyldes forfatterens yrke som postfunksjonær. Han valgte å beskrive et miljø som han kjente, og trengte derfor ikke å bekymre seg over at det han skrev ikke stemte med virkeligheten. Slutten av boken, oppgjøret med Lydersen, foregår på Gjøvik akkurat som begynnelsen av boken. Fra ranet skjer og til Berger oppsøker Lydersen går det 8 år, i mesteparten av disse årene bor Berger i Oslo. Det er de personlige forholdene mellom personene det legges vekt på. Berger har et anstrengt forhold til de fleste, og dette får vi vite mye om gjennom dialoger han har med dem.

Tema:
Sigurd Christiansens forfatterskap preges av etiske verdikonflikter. Personene i hans romaner er på vei mot selverkjennelse, og denne veien er smertefull. Ofte går veien til selverkjennelse gjennom å leve seg inn i andre menneskers lidelse, og på den måten fordstå seg selv. I "To levende og en død" er det ikke bare hovedpersonen som må gå denne pinefulle veien. Også hans kone og Lydersen må leve seg inn i andres skjebne for å forstå seg selv. Jeg mener tema er konflikten "penger vs. livet". Det stilles spørsmål om det materielle er det viktigste i livet, eller om det er menneskene som er det.